Du grønne…

Jeg har jo mange ganger invitert deg til drivhuset mitt og latt deg følge utviklingen der. Men nå er det tomt, og siste rest av sommerens planter er i kjelleren. Og i går kom jeg plutselig på de og måtte vanne… Håper det er liv i de ennå…


Så nå tenkte jeg du skulle få følge Juletreet mitt i en tid fremover 😀 Det er sjelden jeg får det til gårds så tidlig som i år, men det står nå utenfor døra og kledd i det hvite som kom i natt og i dag. Og da må jo treet få et lite dikt, som jeg hadde tenkt å skrive her og nå…….

 

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Jaggu ble det noen linjer. Men til fortsettelsen kommer, så får dere kose dere med en liten kurv med julepynt. Og en litt vettskremt nisse 🙂

Men disse to vokter lyset så de er allerede i full jobb!

Mens rabagastene her klatrer oppover veggene og har det utrolig moro.

Og jeg titter ut av vinduet og ser om det snør enda mer. Vi kjøpte faktisk et Juletrelys i går på søndag. Det får duge til det ordentlige treet skal på plass.

Ha en nydelig Adventstid alle sammen. Husk at den samme månen skinner på oss 🙂

 

Kjære Bloggvenner :)

Jeg smetter innom og skumleser litt for tida, men rekker ikke kommentere så mye. Men jeg smiler som Nissen, og sender masse gode tanker til alle dere 🙂 Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂

 

Plystreklubben sømløs

Egentlig så var det en Syklubb, min kjære og hennes trofaste venninner etablerte for snart 39 år siden. Men for å si det litt forsiktig, så ble den relativt fort “Sømløs”. Og googler man det ordet så finner man..

SøMløS betyr omtrent det samme som problemfri.


Så hvorfor ikke da ta konsekvensen helt ut, og kalle seg for “Plystrekluben”. Det er jo liksom noe problemfritt over det også 😀

Og i går så ble den tradisjonelle Juleavslutningen for Plystreklubben avviklet i Tyrivegen. Og selvfølgelig med Lutefisk på menyen. Ryktene forteller at den var “knakende god”, og selvsagt levert fra sikre kilder.


Det hører jo med litt av hvert annet også, så her er de forberedelsene på gang.


Det er jo nødvendig med litt Julefølelse på en sånn Juleavslutning, så Nissene gjorde så godt som de kunne…

Men det er jo rundt Spisebordet det meste skal skje, og ikke minst rundt kaffebordet etterpå…

Jula er jo en tid for overraskelser, så en liten overraskelse måtte det jo være i en sånn anledning. Den er ikke stor den osteklokka, men det er jo ikke alltid størrelsen det kommer an på 🙂


Så om noen plystrer på deg, så se ikke bort fra at de har vært på Klubb 😀

Ikke gå Bananas…

Ja du herlige adventstid som kommer hvert eneste år. Handelsstanden har jo vært dyktige til å minne oss på det, tidligere og tidligere år for år. Og nå er vi jo så heldige å ha sosiale medier og TV og radio som ikke er mindre dyktige. Det er så lett å bli revet med……


I fjor opplevde vi en Adventstid der vi fikk selv fikk føle på andre verdier, og ikke minst fikk se mye rundt oss satte mye i et helt annet perspektiv. Man trenger liksom ikke å jakte etter den største Julepynten….


Det er vakkert med Julepynt. Men av og til så kan det bli så stort at det tar fokus av alt annet. Jeg har lyst å dele noen ord med dere. De er delvis fra i fjor og delvis nye fra i går.


Jeg kom til å tenke på det diktet når jeg og min kjære i går satt og spiste frokost og åpnet Kalendergaver. Og fant det frem og jobbet litt med det, her er det….. 

 

Det lakker mot jul og enden av året.

En tanke i skjul kan føle seg såret.

Det jobbes på spreng i de tusen hjem.

Det finnes knapt tid for en lusen klem.

 

Det er så mye og mangt som skal gjøres.

Det er så travelt at sukk ikke høres

Så lett det er å glemme å føle.

Stoppe litt opp, og lytte og nøle.

 

Et smil kan glede de såreste sjeler.

Når du stopper opp, og omtanken deler.

Jula er nær og slutten av året.

Smil mot og klem hvert øye som tåret.


Kanskje skal vi bli litt flinkere til å dra lasset litt for hverandre, se oss litt tilbake og ikke kave og mase alt for mye 🙂

Jeg hadde tenkt å avslutte med en link til Trygve Hoff sin “Bånsull i Advent”, men den finner jeg ikke på YouTube.

Så da blir det “NordNorsk Julesalme.” Nyt med å klikke på linken HER

Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂

 

Bøker og Baby og masse i mellom :)

Det er ikke lett å være spesialforretning i vår verden. Alle skal liksom holde på med alt. Og lov om offentlige anskaffelser forskutterer de store og tar livet av de små. Jeg husker jeg sa en gang for mange år siden på en større konferanse: “Slipp den frie konkurransen helt løs, så ender det med en monopolsituasjon.”


Jeg kan til en viss grad skjønne bruk anbud på offentlige anskaffelser i store byer. Der det er mange offentlige institusjoner og mange potensielle leverandører. Men på små steder, der det er den ene muligheten, som man enten vinner eller taper, da er det ikke lett.


Men har man bein i nesa, og det NordNorske uttrykket – “Vi står han av…”, godt inn under huden, da satser man. Og det gjør Leselysthuset på Rognan så det monner.


Selv om man mistet kontrakten med Fylkeskommunen/Videregående skole og med Saltdal Kommune, så slår man hull i en vegg og overtar de tomme nabolokalene. Det skal være lys og liv i vinduene, og jaggu ble det slik også.



Her er glimt fra både den nye og den gamle avdelingen. Men det åpenbarte seg en utfordring med høydeforskjell. Men skal man bestige fjell, så må man regne med noen bakketopper 🙂 Kanskje kommer Rognan’s første rulletrapp her i miniatyrutgave 🙂


Men her fødes ikke bare en “ny” butikk, men jaggu dukker det opp en helt ny avdeling for de nyfødte. Denne type varer finner du ikke andre steder i området. Og takk for det.



Her er det mye fint å velge mellom til våre nyfødte Saltdalinger, og gjerne som gaver til nyfødte andre steder i verden. Vi ønsker jo positiv vekst og utvikling, og da må man jo bruke de lokale tilbudene. Skal du ha din nærbutikk i morgen – så må du bruke den i dag.


Her finnes mye fint for jula også. Så bruker du dine nærbutikker til å kjøpe Julegaver, så gir du samtidig en gave til deg selv og bygda sin utvikling. Og kjære Handelsstand. Burde ikke de små spesialforretninger få holde sitt sortiment for seg selv? Hvorfor skal “alle” selge julepapir, bøker, blomster, kjøkkenutstyr også videre.

Jeg ønsker alle en flott Adventstid. 🙂