Gutta med båt under huden

Skjerstadfjorden, som ender i sør med Saltdalsfjorden er både lang og nærmest blottet for skjærgård. Wikipedia har disse fakta om fjorden:

Skjerstadfjorden er en fjord i Fauske og Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 32 km østover til Fauske i øst og er en fortsettelse av Saltfjorden. Når man også tar med Saltdalsfjorden er lengden 41 km.”

Og for å komme inn i fjorden, må du passere verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen. Likevel så har det vært et yrende båtliv i fjorden, og Saltdal er og var viden kjent for sine båtbyggertradisjoner. Det kan du lese litt om i mitt forrige innlegg, klikk HER


Men disse fakta hindrer ikke en båt entusiasme som er på høyden med det meste og det beste andre steder. Her på området til Båtforeninga er det et yrende liv hver dag hele uka og året rundt.



De holder til i flotte lokaler, er alt er på stell. Og det er ikke få liter kaffe som traktes og nytes her gjennom uka. Dette er gutter som lever og ånder for hobbyen sin. Eller det er kanskje mye rettere å kalle det for en livsstil.


Her er et lite utsnitt av Småtbåthavna, sett inn mot sentrum og fjæra som jeg har blogget om mange ganger.


Sjefen sjøl, “Gammel lensmannen” – han Petter, har full kontroll med alt som foregår i fo
reninga. Her overlates ikke mye til tilfeldighetene.

Men han er jo ikke alene der, så langt i fra. Selv om de fleste hadde dratt for dagen når jeg kom dit, så var det enda noen som var i full gang ute på flytebryggene.


Her var det vedlikehold og reparasjon på gang. Og det var ingen tvil om at gutta hadde peiling på hva de holdt på med.


Dagens fangst var sløyet og prekivert, men jeg mistenker sjefen sjøl om å hatt en anelse om at jeg kom innom i dag. For jaggu meg fant han litt av fangsten intakt for fotografering 😀


Uteområdet har blitt rustet opp i år, med ny asfalt. Området er jo et yndet parkeringsområde under de kjente Rognan/Trebåtdagene. Hovedbrukeren av Rognan Industrikai,  Nexans, har bidratt økonomisk til dette. Rognan Industrikai er jo nærmeste nabo til Båtforeninga.


Så de som lurer på hvorfor det stadig vekk er fullt med biler utenfor den flotte bygningen nedenfor den høstkledde lia, kan bare stikke innom for en prat. Kaffe er ikke mangelvare, det kan jeg love.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

 

 

Når tradisjoner lever

Jeg har ikke tall på hvor mange timer man tilbrakte i fjære som unger og ungdom. Det var liv og røre og spennende, og en duft så herlig som den dyreste parfyme. Ta deg tid til å lese gjennom en kort fortelling om Båtbygger tradisjonene i bygda vår – klikk på denne linken…

HER


Her er mannen bak den fortellingen og i sitt rette element. Men hvem er han? Du kan finne masse informasjon på denne linken…

HER

Men sånn kort fortalt så er han en fargerik tysker som gikk på Trebåtbyggerlinja her i Saltdal, før Nordland Fylke tragisk nok la ned den landsdekkende linja. Han forelsket seg i bygda (og i noe mer….), og ble værende. Og takk for det.


Her er han i full gang med å tilpasse en plank som skal gjøre en perle av en skute så god som ny.


Denne vakre båten fant veien opp på et skjær, og det kunne jo gått riktig galt.


Er du riktig observant, så ser du de aluminiumprofilene som er laget for å presse spantene tilbake på plass mot kjølen.


Her er første del av utskiftningen på plass. Her er det håndverk og presisjon som gjelder.



Men det er ingen tvil om at gode, gamle verktøy som øks og høvel er sentrale. De kan gjøre underverker i de rette hender.


Men det er ikke lite verktøy som trengs i dette faget, og her er et lite utsnitt av det. For det ER et fag. Når sneversynte fylkespolitikere la ned den landsdekkende båtbyggerlinja på Saltdal Videregående skole, ble det et gedigent tap for denne tradisjonen. Men nå er det etablert en båtbyggerlinje på en privat, videregående skole i Fredrikstad.


Så selv om Kai Linde er eneste ansatte i selskapet, så har han vært, og er utrolig flink til å ta inn lærlinger. Denne staute, unge karen kommer fra Larviktraktene, og har hatt sin skolegang i Fredrikstad. Sjekk gjerne denne linja i Fredrikstad ved å klikke på linken under….

HER 

Det er utrolig spennende at det eksisterer en sånn virksomhet i den fjæra som en gang sydet av liv og båtbygging. Så går du med tanker om et smykke av en trebåt, eller reparasjon av en eldre, så vet du nå hvor du skal ta kontakt. Kai og lærlingen er klar for oppdrag 🙂

Litt lenger borte i fjæra er et annet, ganske så nytt foretak innen samme kulturen, etablert. Det blogget jeg om i fjor. Ta gjerne en titt på det om du har lyst, ved å klikke på linken…

HER

Lykke til alle sammen med å videreføre de verdifulle båtbyggertradisjonene i den vakre bygda vår.

Foto og tekst: Jan E. Håkonsen

“boatrepair #boatbuilding #tradisjoner #kailinde #Saltdal #maritimtmiljø

 

Enda mer Bingooo

Som inngrodd “Anti Bingo” i alle år, så har jeg vært gjennom en omstillingsperiode. Og hvorfor? Gjennom mange år med svigermor, pappa og mamma på institusjon, så ser man hvor viktig det er å stimulere sansene.

Saltdal Sykehjem har mange kvaliteter på den måten, blant annet denne vakre Sansehagen. Men jeg har sett og innsett at Bingo faktisk inneholder mange personlige og sosiale stimulanser. Så…..

Jaja, det var kanskje å ta vel mye i. Men den gleden det gir å bidra til Bingo en gang i uka, er stimulans i massevis.


Det er ikke akkurat de høye og hysteriske rop rundt bordet… “Biiiiingoooo…” Neida, mer et litt unnskyldende blikk for at det ble “meg” som vant trerader’n. Og da vanker det gevinst og applaus og gode kommentarer.

Jeg blogget jo om gavmildheten i noen butikker i Handelsparken på Fauske tidligere i dag.. men det er da butikker på ROGNAN også…









Og la det være sagt med en gang, det er ingen butikker på Rognan som har sagt nei til å bidra. Alle som ble spurt har sagt ja. Og de som ikke ble spurt i denne omgang får helt sikkert anledning til å bidra senere. 😀


En rekke voksduker og vakre puter…


Ryggsekk og gode sokker…


Diverse toalett artikler..


Litt av hvert..


Blomster og pynt…


Gavekort til å kjøpe flere gevinster for…


En radio også…

Så nå har vi gevinster til over Jul, og masse fint til Julebingoen. Vi er så utrolig takknemlige for positivt engasjement hos den lokale Handelsstanden. Hjertelig takk 😀

Innlegget er ikke sponset, annet enn med gevinster til Bingoen.

 

Dugnads Bingo

Jada, jeg vet jeg har blogget om Bingo før. Særlig etter at kommunen måtte avvikle dette tilbudet på Sykehjemmet. Men en gjeng herlige og godt voksne damer tok saken i egne hender, og da ble det…. 

 

Men det er jo ikke rare økonomien å kjøpe gevinster for, med en innsats på kr 20,- pr spill. Så da får man kle på seg sjarmen og ta en tur til Nabokommunen.


Det er vel ikke til å unngå at det eksisterer en viss Handelslekkasje mellom to så nære kommuner som Fauske og Saltdal. Så hva er ikke mer naturlig å prøve å få til det motsatte. Så jeg tok turen til…




Og dama på Salten Synssenter var sporty nok til å stille opp på bilde 🙂 I det hele tatt så møtte jeg og min kjære kone mange positive mennesker. Så gevinster fikk vi…





Utrolig moro å møte så mye forståelse og velvilje. Det var jo ikke alle i Handelsparken som kunne bidra, men det har vi jo forståelse for.


Men her stikker vi innom kommende torsdag, siden vi fikk et løfte om et bidrag.

Da vil jeg på vegne av “Bingo gjengen” og beboerne på Saltdal Sykehjem få takke for all mulig støtte. 

NB Innlegget er ikke sponset.

Vi var jo en tur rundt på Rognan også, men det får jeg komme tilbake til 🙂

#bingo #gifts #sportyshops #positivebutikker
 

 

 

 

I fjellheimen..

Det er ikke alle steder opp mot fjellet her omkring at det står en staut kar oppe i bakken og ønsker velkommen, mens høstens vakre herlighet slår mot deg.



Det er vakkert 🙂 Her trives både folk og dyr, både vinter og sommer. Det er masse hytter rundt om, og her beiter både sau og geiter om sommeren.


Ikke rart at Naturen heiser flagget til ære for seg selv, og kanskje litt for oss 🙂



Det var nok et “lurebilde” kombinert av flaggstang og torvdekte tak på bygninger. Men det er jo vakkert både hver for seg og i kombinasjon. Dette er forresten fra ei geit seter, Men det var ingen geiter der…


Men elg var det, men utrolig usosial.. leet ikke på et øyelokk en gang..



Og masse herlige sykler. Tydeligvis en voksen guttegjeng som var ute på tur og fikk seg en matbit på Kafèen på Ljøsenhammeren.
Men vi var ikke ute etter mat for magen, bare for å nyte naturen. Og det var det mer enn nok av.

Men vi var visst ikke alene på veien, så vi havnet mitt i et artig lite drama….





Snakk om å ha kustus på flokken, mens vi passerte og la i vei på tur hjemover..

Og denne karen hadde tatt på seg smilet, og ønsket oss vel hjem og velkommen tilbake 🙂 Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

 

#fjelltur #ljøsenhammer #Autumn #herlignatur

 

  

 

Rebell…

En “Rebell” er en som er i opprør og motsetter seg autoritet og kontroll. Ja det forteller Wikipedia meg når jeg googler det.


Men denne “Rebell’en” virket jo både “åpen og innbydende”, kanskje vi skal ta sjansen på å gå inn?


Ja se her! Det så jo riktig betryggende ut. Kanskje gode gamle Wikipedia må begynne å revurdere sine påstander.


Her ser det ut til at man fort havner i et kreativt og skapende modus. Og det kan det vel være en viss “Rebelsk” ånd i. Det er jo mange kunstnere som har fremstått på den måten.


Her kan du sitte og slappe av med kaffe og noe godt og bite i, eller du kan tusle rundt å finne noe du liker selv eller som presang og pakke det inn i fred og ro.



Kjøpe litt kunst kanskje? Eller kanskje du har noe med du lager selv?



Eller bare koseprate om løst og fast, ikke minst om kulturelle aktiviteter som har vært eller skal komme i vår kreative bygd.


De yngre garder er heller ikke glemt….


Og man kan følge med både små og store rett utenfor vinduet, og på fine dager kan man sitte utenfor også.


Så egentlig så kommer man i en mer “Orkidèisk” modus enn et “Rebelsk” et, ganske så fort. Men det gjør jo ingenting.

Så har du ikke vært innom der ennå, så er det jaggu på tide at du tar deg en tur.

Du finner de også på Facebook – klikk HER.

#rebell #cafè #rognansentrum #kultur #sosialt

Du vakre dal, vår kjære Magi..

Du vakre dal, så trang og så lang.

Med høyreiste fjell så frodig og grønn.

Glinsende elver med fosser og strøm.

Du vakre dal så verdig en sang.

Så vakker som i den herligste drøm. 

 

Klikk på denne linken og lytt – HER  – 67 grader nord/Alt For Rognan

Fjellbjørka klorer seg fast og vil bli.

Nyter synet av fossen så stri.

Den er ikke redd for hva den nå skuer. 

Elva jubler mot høsten som truer.

Høstens sarkasme den erter og trosser.

Den har jo en hale av voksende fosser.

Høsten snur seg og ser i mot lia.

Den vet med seg selv at nå er det tida.

Å farge naturen med magiske pensler.

Som vekker et vemod med håp og lengsler.

Med takk for sommerens siste smil.

Den kommer igjen, det er ingen tvil.

Det er det magiske svar du kan få.

Ta vel i mot høsten som kommer nå. 

#saltdal #magicvalley #autumcomming #67gradernord #vakredalen

Dette er også en hyllest til Magisk Liv, og mitt svar på siste utfordringen – “Gjør Noe Magisk For Noen.” Nå har jeg gjort det for en hel bygd, og for alle som ville dele det med meg.

 

Det mest magiske som har hendt meg siste året..

Dette er egentlig et svar på Den Magiske Utfordring nummer 4, i bloggen til Magisk Liv. “Hva er det mest magiske som har skjedd meg i år”.

Jeg har tatt meg friheten til å omdøpe det til “Det mest magiske som har hendt meg siste året”. 

Det begynte senhøsten 2015. Min elskede kone ble syk, veldig syk og det ble over 6 uker på sykehuset.



Det ble mange turer til Bodø med morgentoget og tilbake i kveldingen i uka, og hotellnetter på Sykehushotellet i helgene.


Jeg lå på gulvet på sykehushotellet og lagde Adventskalender til henne. Og tankene var mange, når fikk vi reise hjem…?? 


Det ble en rekke nære og varme stunder ved senga hennes. Det var smil og det var tårer.. Det hendte ofte at jeg la meg på siden av henne…


Rett før Julehelga ble hun utskrevet av sykehuset. Jeg ordnet til det mest nødvendige. Ingenting annet føltes viktig enn at hun skulle få komme hjem.


Men det gikk mange uker ut i det nye året før kroppen hennes hadde kontroll, og øynene fikk tilbake sin gamle glød.


Tusen takk min elskede kjære for at du kjempet som du gjorde.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

#sickness #magiclife #magisktid #sykdom


 

Alt for Rognan,,, kulturbygda Saltdal slår til igjen…

For 10 år siden lagde en gjeng gutter furore i revymiljøet i Norge, godt hjulpet av Tom Sterri. Det er bare å Google så finner du masse stoff om de.


Og hvem andre traff jeg på utenfor Prix på Rognan i dag, enn denne gjengen. På tur opp på Oasen for å spise lunsj. Og de skinner jo praktisk talt i kapp med sola 🙂


Og hvem andre enn denne karen kom diltende noen skritt etter sine “disipler”, enn denne karen? Ryktet har jo gått at det er knallhard øvingshelg til Jubileums premieren om ikke lenge. Du kan følge med på Facebook til gjengen ved å klikke HER.

 


Og her er hele gjengen samlet på et brett 🙂 Det ser faktisk ut som de storkoser seg, og det FØR lunsj! Det må vi vel ta som et godt tegn. Og i følge sikre kilder så øves det ikke bare på revy delen……


Nei, her tar gutta i bruk alle hjelpemidler og hele kroppen, fra innerst til ytterst for en ny tur i mot “Revyhimmelen” i Norge. Så har du ikke sikret deg billetter ennå, så kan du klikke HER

Jeg ønsker guttene lykke til 🙂 Kulturbygda Saltdal fornekter seg ikke. Her skjer det noe hele året, og det er Magisk.

 

Når bilder lyver, og naturen gråter…

En litt søkt tittel, men så veldig sant, dessverre…


Vakkert? Ja ikke sant, vakkert og harmonisk og idyllisk. Men hva passerte vi på tur ned til elvebredden?



Ubestemmelig bilvrak, men gammelt i alle fall.. helt nede ved elvebredden..


Og andre mystiske deler…


Men det verste var jo store dunger med piggtråd og malingsspann og hva annet som lå i den dungen…

Jeg er ingen miljøfantast i det hele tatt, men dette var et tragisk syn, og rett ved Saltdals elva som faktisk er et vernet vassdrag.

Bilder: Jan E. Håkonsen