Når det skjer, det skjer…

Morgenstund den 31 mai. Da skulle man satt seg på terrassen og møtt solvarmen med en kaffekopp.

Men det snør.. og til de grader….
Og

Og i drivhuset fortrenger de store de små, uten at de egentlig vil det…

Og der er det så til de grader i ferd med å bli kul på veggene…

Når ikke værgudene vil, så må man gjøre noe.. så opp i trillebåra med dere..

Men et lite glimt av sola først… for dere som er størst…

Og her på terrassen, der vinterveden har vært lagret, får dere kose dere til værgudene har lært å oppføre seg 😀

Men et råd når det gjelder vinterlagring av for eksempel Geranium eller Fuchsia,, ikke gi opp. Det kan være liv der det lenge så dødt ut….


Og vipps.. så blir de så store som bare det….

Men nå renner snart tårer her,, vi har da vel fortjent bittelitt varme.. i alle fall alle de vakre skapninger i naturen 😀

 

Søppel på ville veier…

Vi sorterer søpla i mat, glass/metall, plast, papir og resten i restavfall. Men det har gått greit å holde styr på dette.

Men så skulle det skiftes transportør, og med det nye hentetider. Og vi lasta ned app og nye kalendere og printa ut.

Men i sånne store omlegginger så kan det jo gå feil.. For søpla vår venta og venta på bilen.

Og jeg som syntes naboen surra fælt med datoer for å sette ut søppel, men den forsvant jo. Men omsider så fikk vi ordnet i dette og fikk rettet opp feilen. Og den til høyre er den rette 😀

Så vi fikk ta turen oppover på Miljøtorget for egen maskin denne gangen.


Der er de vennligheten selv, og ikke et vondt ord å si om renovasjonsopplegget. Da er det mange andre man kunne brukt en del “styggord” om.

For på turen hjem så var man jo litt “søppelfokusert” i blikk og kameralinse. Og dette lå i veikanten like ved innkjøringa til vårt vakre sentrum,  

Og rett på andre siden av veien, så hadde jaggu synderen tatt seg bryderiet med å henge søpla opp i et tre.

Denne standhaftige blomsten blir jo sett på med argus øyne av mange. Men jaggu tar den seg penere ut i veikanten enn søppel. For den hører hjemme der 🙂

Ha en nydelig og søppelfri helg 🙂

17. mai er vi så glad i, men hva med dagen før?


 

Ja det er vel ikke noen tvil om at det nærmer seg vår Nasjonal dag. Men jeg har slett ikke tenkt å blogge om de utroligste debatter som foregår ifm denne dagen. Men konsentrere meg litt om dagen før dagen 🙂

Det er vel ikke tvil om at det er alt for mange sånne syn i tilknytning til Nasjonaldagen. Men jeg unner jo russen den feiringen de har fortjent. Men det er jo mange andre unge som “blir revet med”.


Derfor så er det utrolig flott å registrere svært positive tiltak lokalt for å legge til rette for alternativer. Og her i bygda har lokal laget i Lions innført en tradisjon. De selger tulipaner som en del av finansiering av et alkoholfritt arrangement for ungdom den 16. mai.

Og i år skal dette arrangementet foregå på Rognan Hotell, som nettopp er overtatt av lokale eiere.

Man skal vel ikke beskylde ungdommen for å være bortskjemte, men det er ikke tvil om at Lions har skjønt at det må en sterk motivasjonsfaktor til for at dette skal bli vellykket. Nå inngår altså ikke “Rally Cross” inne på hotellet i dette opplegget.


Men symbolikken av “ikke alkohol” og “Moped” – som er det første kjøretøyet ungdom kommer i kontakt med – er veldig god. De aller fleste kommer i kontakt med politi som sjåfør, før eller senere. Og gjerne i sånne kontroller som dette… Promillekontroll.

På dette arrangementet til Lions den 16. mai, deltar alle ungdommene som består en promillekontroll i trekningen av denne hovedgevinsten….  

Tenk å komme hjem med en sånn doning på morrakvisten den 17. mai 😀 Ære være Lions Saltdal for dette. Det skal de ha all honnør for.

 

#lions #moped “16mai “ungdomsarrangement #rognanhotell #alkoholfritt

Når gamle og unge hjerter smelter—

Det er enkelte blikk som går rett i hjertet. Da er det vanskelig å ikke la seg rive med.

Vi hadde storfint besøk i helga. Både sønner og samboere og barnebarn. Men det mest uvanlige var 4 sånne sjarmerende småkarer og mor deres.


Både små og store lot seg sjarmere. Og det er ikke tvil om at det var populært hos barnebarna.

Vi måtte jo omdefinere yttergangen til et valperom som ble flittig brukt til ulike aktiviteter, uten at jeg skal konkretisere det noe mer.

Der foregikk jo også til tider en krevende form for “Stående Buffet”. Det er vel ikke å legge skjul på at mora begynner å få nok av dette.

Valpene uttrykker jo også en viss skepsis, særlig til nye dufter…. og det var kanskje ikke så rart 😀

Men det var nummeret før at ikke vi ble hundeeiere igjen, etter å ha bedyret at vi har hatt vår siste hund. Synes dere det var rart?

Her har mora pause og blir med oss til konfirmasjon til nest eldste barnebarnet.

Til info: Mora er en Norrbottens Spets.Faren er en Finnlands Spets. En anbefalt krysning siden eierne ikke klarte å få tak i far i samme rase.