Du håplause mann, du eldgamle kall.
Snart må du vet ka du vil og skal.
Du laga de`blogg, me bilda og ord.
Rima og skriv om dær kor du bor.
Så stilna da a`sånn i ny og ne`.
Dè jo bærre førr at du ska få fred!
E`kan ikkje vær som ei apekatt.
Hæng over nakken din dag og natt.
Mæn tanken den fresta, du steike ta.
Da hadde du sekkert blitt hoppandes gla`!
No e`det væl kanskje ikke sånn.
E`trur nu slætt ikkje du e` “blånn”.
Det ska jo helst være ord som “snerta”.
Som træff kanskje ett, eller fleire hjerta.
Nå træng ikkje alt være glitter og stas.
Og slætt ikkje træng det vær`mas og kjas.
Det kan være nok me` ord som e`glade.
Og smake så søtt som sjokolade!
No è det jo bærre å plugge inn pluggen.
Lade opp tell è spærre opp gluggen.
Glømme mangel på energi,
Om man bærre vil, ha man alltid tid.












































































