Når drømmer i Jula blir virkelighet… :)

Nå er det Jul igjen…..

Neida – men det var den gang denne drømmen oppstod!

Det er jo ikke så lenge siden Jula 2022 ble pakket bort, og gavene var pakket opp.

Jeg hadde gitt en gave, egentlig til oss begge to – sammen med dette diktet:

********

 

Drømmer kan være, så store og svære,

som sirkler mot sky som røyken fra bål.

Drømmer kan være, nære og kjære,

som vokser i takt med beskjedne små mål.

Her kommer den lille, forsiktig og stille,

den henger og venter til stunden er klar.

Da kan vi den finne, og la den få skinne,

mens bilen den pakkes – vi sørover drar.

**********

Sammen med diktet lå det et gavekort til Folketeatret !

********

Folketeatret har så visst blitt “vår scene”.

Bare les innlegg fra 2018/19 så skjønner du – klikk bare HER.

Men pandemien satte en stopper for våre besøk der.

Men NÅ er vi klar for en ny opplevelse – og. billetter er bestilt!

Her har vi en kaffestopp på en av våre mange turer i år.

Nå blir det enda en tur.

Vi gleder oss allerede.

Se bare så fornøyde vi ser ut 😀 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Eventyret om Trippe, Trappe og Traaape!

“Trippe, trippe, trippe… “

“Hvem er det som tripper på min vei… ? 

“La meg slippe forbi, jeg er jo så bitteliten…” 

“Ja pell deg unna, sin spirrevipp”!

Trippe trappe,, trippe trappe..” 

“Hvem er det som trippe trapper på min vei…”?

“La meg slippe gjennom, jeg er jo bare bittelitte grann stor”! 

“OK da, din maskerte banditt, hut deg vekk..”!

“Traaape trapp trap, traaape trapp trap…” 

Hvem er det som traaape, trapper på min vei”? 

“Det skal du gi deg blaffen i, jeg traaaper hvor jeg vil”!

“Hva er det du sier, skal jeg komme å ta deg…”? 

“Det skal du slippe – for nå kommer JEG og tar DEG”! 

Traaape trapp trap, traaape trapp trap”! 

Og det gjorde han!

Snipp snapp snute, da var både tripping og trapping ute!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

“Veien mot verden blir firefelts”…

Jeg har blogget mye om “Veien mot Verden”, og ikke uten grunn!. Det ligger en Kronjuvel av en bedrift innerst i Skjerstadfjorden, som eksporterer sine høyteknologiske produkter sjøveien til hele verden. Fabrikken ligger ikke bare langt unna sine markeder, men nesten 4 kilometer unna kaiområdet. Dessuten måles ikke produktene i antall og stykker, men i kilometer og tonn. 

Bedriften ligger i Saltdal kommune, som har bidratt sterkt til å skaffe den nødvendige infrastruktur, slik at  bedriften kunne utvikle seg slik den har gjort. Kommunen sitt kaianlegg er topp moderne og av de bedre i landet.

Les gjerne mitt innlegg om dette, da Transportbanen var 10 år  – Klikk “Veien mot verden”

Kommunens landemerke “Storfloget” har fått observere mye aktivitet her i området, gjennom de siste årtier. Nå er søndre innfartsvei fra E6 til Rognan sentrum stengt, med merket omkjøringsvei. Her skjer det ting! Som all annen infrastruktur, så har også “Veien mot verden/Rognan Transportbane” blitt for trang og smal.

Her skiftes deler av den gamle rørgata ut med noen solide betongelementer. Hovedårsaken er nok skader som følge av trafikken på veien ovenfor. Men behovet for større dimensjoner er også tilstede. 

Ideelt sett så hadde det nok vært fornuftig å skifte ut hele traseen, men det blir ikke gjort i denne omgang. Legg merke til personen i grøfta. Da får man inntrykket av dimensjonene. Det legges også ned et betydelig grunnarbeid, alt utført av lokal entreprenør PK Strøm. 

Som kjent går siste del av Transportbanen over bakken. Også her skiftes “rørsystemet” ut med en større dimensjon. Men det er ikke bare hos Nexans Rognan det investeres og skjer spennende ting.  Det gjør det også hos søsterbedriften i Halden.

Om Nexans tårnene i Halden er Norges høyeste bygninger, det nyeste på 155 meter – så er kanskje Rognan Transportbane Norges lengste, i alle fall under bakken. Uten at jeg har dokumentasjon på det. Men det er ingen tvil om at dimensjonen på prosjektene, slår Halden Rognan på. Bare les klippet under.  

Disse klippene over har jeg fått fra en god venn nedi i gamle Østfold.

Odd Haugerud og jeg har felles interesser og engasjement innen Velferdsteknologi gjennom Pensjonistforbundet. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Været eller ordet, eller begge deler?

Kanskje jeg får lov til å dele dette med deg?

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solens stråler stryker vårt kinn.

Som tankene streifer, rundt omkring.

******

Ord er som regnet, så vått og grått.

Ord er som vinden, som flagrer så flott.

Ord er som solen, en glitrende glede.

Ord er i omtanken, alltid til stede.

******

Været og ordet går hånd i hånd.

Som usikre, troløse vennskapsbånd.

Begge er alltid med deg på ferden.

Uansett hvor du vandrer i verden.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Måker på ville veier….

Man trenger verken Google eller Wikipedia for å vite at Måker er en sjøfugl.

Eller “Måser” for den saks skyld, som vi sier oppe i nord.

Da er det jo der de burde være…

På sjøen, både som enslig….

 Eller sammen med venner og uvenner og slekt og familie.

Les gjerne hva jeg skrev for noen år siden, om “Havets vokter og renovatø

bare klikk HER.

Men neida.

Nå er det snart på tide at både Google og Wikipedia oppdaterer sin påstand om at Måker er sjøfugl.

Her breier denne seg i busker og kratt i hagen. 

De nøyer seg ikke en gang med å gå på fortauene.

Her labber denne karen rett ut i veien, med den største selvfølgelighet!

Ikke nok med det!

Den måtte stoppe midt i veien for å speile seg i en vannpytt.

Snakk om jålete rakker, og den som egentlig har både fjord og hav til rådighet. 

Tror du ikke den er i ferd med å innta byens spisesteder også?

Det skulle ikke forundre meg at den har bestilt bord på forhånd også!

Men tror du frekkhetens nådegave stopper der?

Å neida!

Slipper den ikke inn døra, så kakker den på vinduet og vil inn!  

Ja du verden…. hva blir det neste?

Jeg bare lurer!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

På Stadskjällaren i Skellefteå..

Det mangeler ikke på spisesteder her i vakre Skellefteå.

Vi valgte å ta en tur innom Stadskjällaren, en tidlig ettermiddag.

Om du aldri har vært her, men har lyst til å få en liten oversikt, så kan du bare klikke på denne lenken – HER.

Det er alltid mange detaljer å legge merke til i slike ærverdige bygg.

Men dette var litt spesielt.

Her hentet man vann selv, med artige kraner i en artig vask.

Selvfølgelig med to alternativer – “Kollsyrad och Stilla”.

For de som ikke er bevandret i det svenske “vann-vokabularet”, så er det med og uten kullsyre.

I tillegg til et hav av smakstilsetninger på Kollsyrat vatten.

Det er åpenbart at svensker foretrekker vann med kullsyre.

Vanlig normalt vann (Stilla), har vært en utfordring å få tak i på butikkene her.

Men vanlige glass hadde de.

Som gikk både til “Kollsyrad och Stilla”.

Selv om disse drikkebegrene stod beleilig til nær vasken.

Det kan hende de hadde en historie å fortelle.

Om riddere i rustning i festlig lag!

Da antar jeg det var andre dråper enn vann det gikk i!

Stadskjällaren har faktisk spesialisert seg på øl.

De opplyser om at de har 16 øl-varianter på tappekran!

En god del var også egenproduserte.

Nå smakte ikke vi på noen av de 16 sortene.

Men maten smakte vi på, og den var det ikke noe å utsette på.

Det var det heller ikke når det gjaldt betjening og service. 

Vi kom såpass tidlig at vi fikk god og omsorgsfull behandling.

Men det var tydelig at lokalet var fullbooket for kvelden.

Hva som skulle skje i denne delen av lokalet vites ikke.

En spennende lyssetting var det i alle fall.

Tusen takk for oss!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med lys… :D

Det kan nok være en smule plagsomt å være på tur med en som plutselig bare MÅ ta et bilde.

Jeg har sagt det før, “bloggeblikket” skjerper fokus på detaljer.

Nå er jeg heldigvis gift med en tålmodig sjel som lar meg holde på.

Men det kan jo hende hun bare har gitt opp.

Gamlingen kan jo finne på verre ting enn å ligge på gulvet på et toalett og fotografere taket.

Som jeg faktisk har gjort.

Men denne gangen er det Lys som står i fokus.

Skjønt det kan også være litt krevende å finne rette vinkel på.

Alle bildene er tatt her i Skellefteå i løpet av de siste par – tre dagene.  

 

I går tidlig la jeg ut et innlegg –

“Si det med blomster”.

Men tror du ikke at jeg glemte en enslig, vakker en. 

Den måtte jo få lov til å bli med inn på bloggen.

Fikk du ikke med deg resten – så finner du de HER.

Fortsatt GOD SOMMER

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med blomster…

Når man blendes av blomsterprakten, er det vanskelig å finne ord!

Derfor gjør jeg som tittelen på innlegget sier:

“Sier det med blomster”.

 

 

 

 

 

Jeg kunne jo ikke avslutte med et bed med kaktus.

Takk til Skellefteå som virkelig gjør det:

“Sier det med blomster”

 

Tekste og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

 

Ja hva var det egentlig…. ?

Når man har levd et langt liv, ser man oftere og oftere i “bakspeilet”.

I sånne mimrestunder dukker ofte spørsmålet opp, “hvorfor ble det egentlig sånn…”?

(Bildet knipset jeg ulovlig på en vegg i Stamsund).

Det er slett ikke like lett å få svar, uansett hvor høyt man klatrer for å “se lyset”.

Minner farges av år som er levd og alle de inntrykk man utsettes for.

Selv om man leter innerst i hjertet, så vrimler det av mulige svar.

Men hvorfor lete etter svar som kanskje ikke finnes?

Dette visdomsordet fant jeg på veggen i et hotell utenfor Stockholm.

Det gir det svaret vi alle trenger.

Nemlig. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Ord på veien….

Vi har fartet mye langs veiene i vårt vakre land i år.

Jeg får som regel øye på et eller annet som fanger interessen.

Ikke vet jeg om den vise mann, eller kvinne – satt i denne stolen og tenkte de tanker som hang på en annen vegg. 

Uansett hvem som formulerte og når – så fanget de min interesse.

Det blir det bilder av 🙂 

Er det ikke sant?

Hva er mer vakkert enn det første smilet fra en baby?

Men smilet har ingen aldersgrense.

Smil kan varme som intet annet elektrisk anlegg.

Det er til og med fullstendig uavhengig av kraftkriser.

Enten de er nasjonale eller internasjonale.

Er det ikke da merkelig at vi er så sparsomme med smilet ?

Eller er vi ikke ?

Sanne ord dette også, hvor de nå enn kommer fra.

Gjennom et langt liv har man møtt mange mennesker og hatt mange forskjellige vennskaper.

Men det skal innrømmes at det ikke er like lett å vanne og stelle de såkorn som en gang ble sådd.

Likevel har alle høstet sine buketter av glede.

Både store og små.

Denne finnes det nok flere tolkninger på.

Hvor er egentlig rett plass for rynker når man blir gammel?

Eller for å si det på en annen måte – hvor er det ikke rynker?

Men jeg tror jeg skjønner tankegangen, selv om jeg aldri har vært den som ler høyest.

Det finnes nok mange andre og mindre herlige egenskaper som skaper rynker.

Enn smil og latter. 

Men kanskje det ikke var den vise mann, eller kvinne som fant på disse visdomsordene.

Det kunne jo vært disse to, som stod på en hylle et annet sted i rommet.

De er i alle fall to.

Og det skal sies at en livsledsager skulle alle ha.

Men det er kanskje rom for tolkning det også….

Om det skaper flere eller færre rynker på de rette stedene. 

Vi ser da ikke så “misrynket” ut?

Eller hva? 

******”*****

Om du har forvillet deg inn på bloggen min, så ønskes du en riktig God Sommer.

Og det med et smil!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat