Den grusomme minners brann

l

For akkurat 40 år siden, brant hele Rognan sentrum ned. Mitt barndoms sentrum var i løpet av et par timers eksplosiv brann lagg fullstendig i ruiner. 

Det aller meste du ser på dette bildet forsvant, og tillegg ganske mye av bygninger du ikke ser til venstre. Begge bildene av gamle Rognan er lånt fra Saltdal Før og Nå.

Slik så det ut den gang jeg gikk i kortbukser og ikke tenkte tanken på å bli en gammel mann. Men da brannen brøt ut, var min kjære og jeg gift og hadde fått våre to sønner. 

Brannmannskapet hadde en håpløs jobb mot det inferno som oppstod. Dette bildet er tatt av Magne Moen og distribuert av Bengt Arne Sundsfjord på “Saltdal Før og Nå”.

Her er et glimt fra Havna, forbi hotellet som kom noen år etter brannen, og mot “Rognanbryggene” som overlevde brannen. Men sentrum gjenoppstod, som et bilfritt flott sentrum. Det var en tragedie når det brant. Men hvem vet hvordan Rognan Sentrum ville vært om brannen ikke hadde skjedd 🙂

En annen dag skal jeg ta dere med på en rundtur i sentrum. Her er bare et lite glimt fra folkelivet da årets juletre ble tent. 

Det kan godt være fyr i peis og ovner i denne vinters tid, men slett ikke der vi ikke ønsker det. Så jeg minner samtidig om brann/røyk varslere.

Mellom bakkar og berg…

Man kan lure på hva de tenkte de som bosatte seg på denne tomta for noen hundre år siden. Huset nærmest “klorer” seg fast i fjellskråningen.

Men man kan kanskje like gjerne lure på hva som får unge folk til å overta huset og legge ned liv og sjel i å skape et spesielt hjem. Her er fruen i huset på tur ut med is 😀 

Huset var nå en ting, men å gi seg i kast med det 2 mål stupbratte utearealet.

Drivhuset er ikke av de største, men særpreget med murt “blomsterkasse” på hver side.

Videre på denne stien kommer vi til bakerovn og hagestue.

Det blir vanskelig å definere det ene som et “smykkeskrin”, for det blir bare så mange av de etterhvert.

Snur man seg andre veien, ser det sånn ut.

Der går også en ny sti høyere opp i terrenget.

Det kan jo være fristende å tenke tanken om en “Jungel”.

Men ikke fortvil! Her finnes løpestreng for de dristige… og klatremuligheter i fleng…

På tur opp får man kanskje et bidre inntrykk av hvor bratt det er, og ikke minst hvor frodig det er.

“Blomsterskatter” finner du overalt…

Her holder de verken fugler eller hunder i bur, men planter.

Hunden har selvfølgelig sitt eget lille sted.

Ja om den ikke finner seg et mer fristende sted for anledningen.

Legg merke til at det grind/port flere steder, men jeg tror ikke det er av frykt for at de plantene som ikke er i bur skal rømme 😀 

Men for sikkerhets skyld så har de noen mer “håndfaste” planter.

Da passer det med en gedigen propell i samme stilen 🙂

Når man ser hva de har fått til, er det bare å bøye seg ned i floraen i stum beundring. Hjertelig tusen takk for titten 😀 

 

#dalen #telemark #vakrehager

I min søsters hage

Når jeg måtte gi tapt med mitt drivhus i år, så var det jo greit å ta turen til Dalen i Telemark og besøke min søster og svoger.

Hun har ikke drivhus en gang, men hage har hun.

For å si det mildt så er det vanskelig “å finne plena” mellom alle busker og trær og blomster.

Jeg tror ord er unødvendig, så jeg skal heller la bildene tale for seg selv.

 Men det er ikke mulig å få med seg alt bare med en rundtur, og slett ikke av alt av figurer som dukker opp på de merkeligste steder.

Og tro du meg, du har ikke sett alt, for det har ikke jeg 😀

Alt for mange bilder ble det, men det kunne heller vært flere enn færre 😀

Men inne i stua fant jeg et snev av “hjemlengsel”. Men hva gjør det at det henger en “julekule” og skuer ut på denne hagen 😀 

 

#dalen #dalentelemark #husoghage #unikehager #peoner #hager #blomster 

Potet- eller høstferie – jatakk begge deler :D

Potetferie

Potetferie hele høstferien.

  30. september – 8. oktober

Grunnen til høstferien var opprinnelig å gi barna skolefri slik at de kunne hjelpe til på gården med den store potethøsten. Derfor het ferien “potetferie”.

Ja det skulle vel ha blitt liv om potetopptaking var obligatorisk for å få høstferie. 😀

Vi pensjonister får jo ikke ferie av noe slag, men man er da lojal i mot historien. Nå satte ikke vi så mange potetene, men nok til å døyve samvittigheten. Men vi tar jo ikke høstferie før fra mandag, så tjuvstarta litt med potetene 😛

Men det er jo mye annet som skal ordnes før vi kan dra. Vinterveden måtte til hus. Og stables på terrassen lett tilgjengelig fra stua.

Dekker til litt for vær og vind…

Vi har jo en mengde med Fuchsia og Geranium og i urner på terrassen, som må tømmes sammen med alle verandakasser. Nå er de som skal overvintre trygt i kjelleren.

Urner og verandakasser og hagemøbler er nå behørig prekivert og dekket til, og terrassen spylt.

Men jeg ser ikke bort fra at det dukker opp en god del lauvverk før snøen legger seg på terrassen, ikke minst fra vår kjære Lønn.

Men nå snakker jeg meg helt bort her jo.. det var jo POETFERIE det hele begynte med.

Og siden jeg tjuvstarta med POTETEN, så kan jeg vel ta FERIEN på etterskudd 😀 To bøtter er jo bedre enn ingenting. 😉

Fra mandag setter vi kursen sørover på ferie, Ikke minst skal vi overvære dette. Her gledes det 😀

 

#potetferie #høstferie #potetopptaking #klargjøreførvinteren #vinterbrensel #lesmiserables #folketeatret #fuchsia #geranimun

Nå nærmer det seg…

Nå nærmer det seg! Selv om det ikke ser sånn ut ennå…

Det er ennå mye snø, og kan fort komme en meter til før det våres. Men hva gjør vel det..

Det begynner jo å krible når denne ramlet ned i postkassen.

Årets første “Vårfornemmelse” kommer jo når man blar i frøkatalogen til Zimtrade og sender inn bestilling…

Her er det klart for å forberede såing av ca 5000 frø. Men venter nok et par uker ennå…

Men jeg er jo minst like spent på om man får liv i de stakkarene som har tilbragt vinteren i kjelleren,,,

 


Med dette bildet fra i fjor. så satser vi på en spennende periode fremover, og ikke minst en knakende herlig vår og sommer,

Regn og poteter og någo attåt…

Nå er vi godt i gang med juli, og jeg kan ikke akkurat påstå at sommerfølelsen har sprunget ut i full blomst. Men så har vi vært mye på farten, og dratt med oss det h,,, lavtrykket uansett hvor vi skulle.. men jeg fikk da satt poteter først,,

Jada, ikke le – det ER potetåkeren vår. Hele syv poteter døtta ned i det som egentlig er urtehagen min. Og jaggu er den kommet mye lenger enn de åkrene vi så på turen herfra til Tønsberg og tilbake bare for en ukes tid siden. Men det har sine årsaker..


Og hva i alle dager har Magellan med det å gjøre? Joda, forklaringen er enkel. Jeg var jo sjømann da jeg var 18,, 19 år. Men fulgte ikke i Magellan sine ”fotspor” – og det er jo ikke så enkelt heller til havs. Men jeg fikk gleden av å gå rundt hele SørAmerika. OG gjennom Magellanstredet. Og da med los, og i et forferdelig regnvær. Jeg dristet meg til å kommentere det for losen, og på engelsk. Da kom det tørt fra mannen,, “Det er bare godt for potetene…” Så hver gang det regner så tenker jeg på Poteter 😀

Men det er mer som trives i regnet,,, og det er soppen. Som er i ferd med å invadere blomster tynnene våre i hagen. Vi har jo fått plantet ut alle de plantene jeg ikke skulle ha i drivhuset i år pga mye reising. Men det er ikke den store susen i blomstringa ennå…

Men heldigvis er det noe i naturen som blir vakkert selv om været er både grått og vått. Som denne gamle Prestegårds rosen. Den kjøpte vi av en herlig dame som hadde et lite drivhus på tomta si, og det er mange ,, mange år siden.

Den sprer seg som ugress, og har alt for kort blomstringstid. Men vakker er den 🙂 Og nå på lørdag så reiser vi over til vakre Lofoten for to uker. Det blir spennende å se hvordan hager og kasser og urner ser ut når vi er tilbake. Men noe vet vi.. at det er blitt mørkere kvelder….


Så da tar man selvfølgelig turen til Europris, butikken som man ikke trenger NOE når man går inn,, og har en masse med seg ut som man TROR man trenger. Men vi falt jo for disse lysene. Nesten så jeg gleder meg til mørket faller på…  og få tenne lys for de vakre små 🙂

Ha en fortsatt vakker sommer hvor du enn bor i landet 🙂 Og unnskyld,, alle mine 7 poteter,,, NÅ vil vi ha sol og varme… 😀

 

 

 

Min enkle lille vedbod,,

Jeg hadde jo en konkurranse som ble avsluttet i dag, og den er jo for så vidt “bortegekk” som eldste barnebarnet mitt sa da hun var lita. Men det begynte jo et sted. Og det har med å ha lett tilgang til ved om vinteren. Og det er jo ikke for ingenting at de fleste terrassedører går ut fra stua og rett på terrassen. Så da ble det sånn…

Man lager seg noen enkle trebukker som man skrur fast i gelender og terrassegulvet. Så noen gamle bord og plater.. Og alt skrues sånn at det er lett å demontere det til våren.


Så når det er høvelig klart etter en halv times jobb..


Da er det bare å få fatt i ved. Og i år så kjøpte jeg i småsekker fra en kollega. De er jo enkle å flytte på.. Så først ble det ett lass..


Men madammen ble så begeistret at hun ville ha mer… så da ble det et lass til


Så var det bare å stable inn,, og NB – det er en rekke innerst som går i lengderetning med tre sekker i høyden..


Så med tanke på de som deltok i konkurransen min: Så er det totalt 60 sekker med ved der.

Men som man ser så er det ledig plass.. og der finner man dette,,,


Og mer til.. men var nå det som lå der når jeg utlyste konkurransen… 

Og når alt er klappet og klart..


Så er det klart for vinter,, og glede seg til våren titter frem og hele “sjitten” kan demonteres og fjernes 😀

 

And the winner is….

Som kjent så har jeg hatt en konkurranse gående noen dager. Og spørsmålet var hvor mange sekker ved jeg lagret i min demonterbare vedbod på terrassen, og hva annet jeg lagret der gjennom vinteren.

Det var hele imponerende 11 stykker som deltok i konkurransen og ingen tippet riktig antall sekker. Men flere var innom mer eller mindre riktig på hva annet jeg lagret der.

Det var to stykker som var like langt unna det riktige svaret på antall sekker, men den ene var mer konkret på hva annet jeg lagret der. Så “The winner is:

Karidansen

 Gratulerer så masse. Om du sender meg adressen din på mail: [email protected] så skal jeg se om jeg finner på noe lurt 🙂

Jeg lager et lite blogginnlegg som forteller i bilder om svaret på konkurransen. 🙂

Så var denne helga over…

Nå skulle jeg egentlig holde på med konkurransen min og sortere innspill. Men nå ble det jo bare åtte innspill.. så jeg lar den gå til i mårra tidlig en gang. Men nå er uansett helga nesten over. Og det ble jo en variert værmessig opplevelse. Men nå er i alle fall det meste klart for hva som måtte komme av høst og vinter…  Sånn så det ut i går utenfor her..


Jada, det er den berømte lønna mi… Og her er fra i morges, omtrent fra samme vinkel..


Naturen har verdens beste “klesskap”, og det er få som skifter så fort som den.. Og godt gjemt langt unna alt av blomsterbed der det meste har frosset bort.. der fant jeg disse tre standhaftige,,



Litt vemodig og koselig at Stemora tar i mot våren.. og  nå tar den i mot høsten..


Nå er det ikke lenge før sola forsvinner her for noen måneder…  så vi nyter de siste stråler..


Ganske så stemningsfullt, om jeg får lov å si det selv….

Men det er jo noe eget når skodda sniker seg inn mellom husene..


Ha en nydelig høst.. 🙂

Lønn som fortjent,,,

De aller fleste av oss har vel tenkt denne tanken. Men nå er det ikke lønn alt som frister, eller gull alt som glitrer….


 

Du får lønn som fortjent, har du hørt den før?

Har du noen gang kjent, eller hørt noen spør?

Hva menes med disse så ensomme ord?

Kan hende de rommer mer enn du tror.

 

Lønn, ja det får vel de fleste av oss.

Noen på grunn av og noen på tross.

Noe du gir eller helst burde få

Kanskje fordi du kan eller må.

 

Men lønn kan jo være så mye mer.

Det kan være et ord, et smil som du ser.

Det kan være med farger som skinner som gull.

Det kan være en ert, med ironisk tull.

Fortjent kan jo tolkes på mange måter.

Men bør kanskje ikke være som gåter.

Lønna mi, har veldig få plager.

Men ualminnelig mange blader.

Om de er fortjent, skal jeg ikke fortelle.

Da måtte jeg begynne å regne å telle.

For de er jo som mennesker på denne vår jord.

Så forskjellig og like, ja mer enn du tror.


En hyllest til lønna, min trofaste venn.

Som fyller opp plena med blader igjen.

Med glede den sprer sin farger i blant.

Så smilet det kommer når slike jeg fant.

Og her er mine siste meritter fra lønna mi – og her er min kjære fotograf og anledningen er en liten konkurranse på bloggen 🙂


Vi glemmer aldri når mine to sønner ba meg klatre opp i en høy og grenlaus furu på en campingplass i Sverige for 100 år siden, for å hente en badminton ball. Da kom det fra yngste sønnen: “Han pappa er apekatt…”, snakk om å gå troll i ord så mange år etterpå 😀

Bilder og tekst: Jan Håkonsen