Du fargerike flotte tid…

Du fargerike flotte tid.
Fantastisk alt du har å gi.
Farger alt med kunstner hånd.
Forærer rikt av gavmild ånd.
Høsten æres, kort og vakker.
Nå lurer straks en iskald rakker!

Lønnebladene svikter aldri.

Jaggu blir potetavlinga brukbar. 

Grusveien vår – går den mot en ny vår?

Selv poteta, varsler at det snart er jul!

 

 

 

 

 

Da var det gjort…

Det er alltid greit når noe er gjort.

I sommer føler vi at vi har grunn til å føle oss fornøyd.

Vi har vært litt sånn både høyt og lavt.

På vår egen tomt.

For å øke selvfølelsen og inntak av skryt,

kan du lese om våre andre “husprosjektet” i sommer :

Maling av hus

Renovering terrasse 

Med karmer og jord

Med stein og jord

Denne gangen var det garasjen sin tur.

Garasjen har sin historie.

Egentlig skulle det være et åpent rom til venstre.

Men det ble etterhvert stengt med dør.

Og en dør til, litt lengre til høyre.

To dører som aldri har blitt brukt.

I tillegg har det blitt lagret “ting&tang” mot veggen.

Det har satt sine spor over år….  

Les gjerne HER

Her rives det.

Gamle minner dukket opp fra byggingen. 

Men det er ikke bare å rive.

Her må det “lappes i” grunnmuren.

Det var “umulig” å få tak i panel med samme profil.

I alle fall på en normal måte.

Men det får bli som det blir.

På sørsiden, hadde vi ennå en dør.

Som heller aldri ble brukt.

For det hjørnet var perfekt for oppbevaring av ved.

Her er døra røsket ut, men dere skjønner “tegninga”.

Døra var fra hundgammel, så den var ikke spesielt vakker.

“Like gammel som meg liksom” 😀

Garasjeporten er helmanuell.

Den fikset jeg litt på i fjor, faktisk.

Det nærmer seg slutten……

FERDIG!

Det vil si, jeg må lappe i grunnmuren der døra var til neste år.

Jeg orket ikke stable unna 100 vedsekker.

Så tenk!

Nå drar jeg ut på nye veier.

DET blir spennende!

 

 

 

Da fikk vi ordna litt…

Etter vi kom fra et par ukers farting på Østlandet, fikk vi brukt hengeren en dag.

Vi dro i vei og plukket litt stein her og der.

På Miljøstasjonen selger de kompost.

Jord oppstått fra vårt eget avfall.

I alle fall kan vi innbille oss at det er noen rester av vårt avfalls bidrag.

Det er akseptabel pris med kr 300,- for et henger lass.

Men du må sjøl stå for måking.

Trillebåra er gammel og god.

Den investerte vi i da vi bygde hus i 1975.

Så man kan trygt si at den fortjener honnør.

Vi har egentlig nok plen å bale med.

Akkurat her står en stubbe etter ei hengebjørk.

Jeg legger litt duk over.

Mest bare for å erte opp ugresset.

Jeg tenker at det vinner til slutt likevel.

Sånn, da var det kommet på plass, både jord og stein og en del stauder.

Mangler kanskje noen stauder, men det må få “gro seg til litt.”

Jaggu dukket det opp litt blå himmel og sol også.

For en herlighet.

Da overlater jeg dette prosjektet til høyere makter for en stund.

Når slusene åpnes…

Her renner Julidagene rett ned i grunnen.

Himmelens sluser er vidåpne.

Hageprosjekter og andre prosjekter parkeres langt bak i hodet.

Sjøl har vi barrikadert oss inne.

Det er verre med blomster og andre buskvekster…

De tørster i alle fall ikke…

Takk og pris at vi berget inn noe ved fra garasjen.

Ikke svarten, at jeg gidder å dra ull lestene av føttene.

Ja, for å få plass i skoene jo. Sånn at jeg kunne hentet ved.

Så i dag ble det fyr i ovnen.

I kombinasjon med stekt ørret og agurksalat, ble det en søvndyssende effekt.

Da glemmer man drittværet et øyeblikk.

Men vi drømmer ikke om varme i Spania.

Det gjorde kanskje agurken.

Det skjønner du mer av, om du leser HER.

Ha en vakker kveld,

Nok en hagevandring….

Det er ikke alltid man trenger ord til det man skal si.

Denne gangen gjør jeg det på den måten.

Tar bare med et lite rim i fra i går.

Ta deg en tur på egenhånd.

Kanskje ikke like lett å se alle detaljer på bilder.

Lykke til og god tur.

Åpne deg opp mot himmelens sky.

Nyt hver en dråpe som gjør deg ny.

Kjenn på naturens herlige kraft.

Vi tar det forgitt fra en skapermakt.

I farger og form i en evig pakt.

Se på deg selv i naturens speil.

Da finner du skjønnhet og ingen feil.

I blomstenes ånd, så frimodig og kry.

Ha en nydelig søndag.

I min søsters hage…

Dette er bare et lite glimt.

Kanskje et “bittelite glimt”, er mer presist.

Det skal mer til enn et blogginnlegg for en full omvisning.

Det kommer kanskje i senere innlegg.

Denne gangen har jeg hatt fokus på Klematis.

Men lurer inn litt annet.

Se og nyt, det er helt gratis.

 

Håper du fikk en fin opplevelse.

 

Langflat på tak…

Hva er best av 10 gubber i hånda enn 1 på taket…?

Ja si det, forteller historien ikke noe om.

Når kåken var malt, ble det plutselig klart.

Nesten fullstendig komplett åpenbart.

Taket og trappa du ser mitt i mot.

De var nesten fastgrodd på egen rot.

Det er bare sånn når man begynner et sted.

Da blir det bråstopp på fritid og fred !

Se bare sjøl om du tviler mitt ord. 

Da er det bare å mote seg opp.

Klatre i stige til høyeste topp.

Ligge langflat å åle på magen.

Med hammer og brekkjern, ja også med sagen. 

Her går det unna med fryd og gammen.

Nede på gresset står selvsagt madammen.

Hun mener bestemt at hun passer på meg.

Men egentlig står hun og knipser i vei.

Men det må innrømmes at det var jeg.

Som sa sånn forsiktig: “Ta bilde av meg”.

Sitte på taket og  sjølfokusere.

Vifte med drillen og nærmest posere !

Trenger jeg virkelig si noe mere …?

Jeg må bare innrømme at det dukker opp minner der oppe på taket.

Taket er over uteplassen til min kjære mamma og pappa.

Her var det liv og røre hver sommer..

Fullt hus og stormende jubel.

Trappa som min pappa har laget, har tålt noen skritt.

Men det er intet som varer evig.

De skrittene er borte.

Nå er også trappa borte.

Ny trapp klar for nye skritt.

Men jernristene min far har smidd og sveiset, holder ennå.

Hvem vil sette sine spor her i fremtiden… ?

Med kost og energi….

Det må bare innrømmes at energien ikke har vært helt på topp de siste par årene.

Husmaling har vært et tema i samme perioden.

En god nabo tilbød seg å ta det øverste i Møn veggene.

Da løsnet det og formkurven steg i takt med sommertemperaturen.

Tusen takk til nabo for solid bistand.

Litt skraping og grunning ble det.

Men på langt nær så mye som det ser ut til på dette bildet.

Ellers får bildene tale for seg selv. 

Østveggen.

Detaljer mot sør.

Mot sør og vest.

Mot vest og nord.

Nærmeste del er generasjonsboligen.

Når malinga var unnagjort, dukket andre behov opp.

Men det er en annen historie….

En henger full av ambisjoner…

Det er relativt lett å lempe ambisjoner opp i hengeren.

Nå har jeg slett ikke tenkt meg tilbake til drivhustida.

Men kanskje litt grønnsaker og poteter.

Sånn på et lavt hobbynivå.

En eldgammel Pynterabarbra hadde spredd seg utover.

I samme område måtte en diger hengebjørk bøte med livet.

Det ble plutselig ikke bare å sette spaden i jorda.

For å si det sånn.

Tanken var å få bearbeidet jorda her med poteter. 

For de som smetter innom bloggen min….

Husker dere innlegget om pallekarmer?

Har du lyst å lese det, så finner du det HER

I området her,  har det vært ganske uryddig.

Dette prosjektet mitt hadde liksom en dobbel hensikt.

Det er ikke sikkert det blir noen pallekarmer her til neste år.

Det ble ikke så verst, med litt duk og dekkbark rundt.

Men jeg har masse pallekarmer igjen.

De blir neppe tatt i bruk i år.

Jeg tok å skrudde sammen noen enkle rammer.

Litt gammel material har man alltids liggende i garasjen.

Stiftet fast tykk plastfolie over.

Det ble et helt greit “drivhuslokk” etter mitt begrep.

Ganske så lett å lage lufting med en liten trekloss.

Potetene er ikke kommet i jorda ennå.

Tela dukket opp nedi bakken.

Jeg fikk bare såvidt testet ut mitt impulskjøp på nettet…

Husker du ikke den elektriske jordfresen..

Da må du lese HER.

Der får du også et tilbakeblikk på drivhustida.

Nå er det bare å håpe på mye lys og varme.

DET får man ikke kjøpt på nettet.

Lett på nett..

Pandemien får ikke, og fortjener vel heller ikke, mange rosende ord.

Men det er jo en kjensgjerning at den digitale hverdagen har eksplodert.

For å si det sånn.

Det er sikkert på godt og vondt, det også.

Jeg har deltatt på Webinarer og Nettmøter i overflod.

Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke kunne vært fysisk tilstede i samme omfang.

Det er mye som har blitt “Lett på Nett”.

Nå hadde jeg ikke tenkt å berøre alt.

I hvert fall ikke i dag.

Utfordringer skaper løsninger og kreativitet.

Når frykten for å bli smittet var som verst…

Da dukket denne muligheten opp.

“Kjøp og Hent”.

Det er jo ikke alt vi får tak i her jeg bor.

Jeg skjønner at det er lett å ramle utenfor den digitale hverdag.

Det er en utfordring å få tettet det gapet så godt og fort som mulig.

Digitaliseringen forsvinner ikke, verken med Pandemien, eller av andre årsaker.

Men det er en annen historie.

Nå skulle jeg fortelle om at vi hadde lyst på noen Pallekarmer.

Det nærmeste vi fant, var i nabokommunen.

Bestilling og betaling på nettet gikk greit.

Det dukket opp en SMS på telefonen.

Vi rakk ikke å kjøre dit samme dagen.

Når vi omsider var fremme, var det bare å klikke på meldingen.

Så satt vi der i bilen og tittet mot inngangen på butikken.

Det gikk ikke mange minuttene før en ung kar dukket opp med en tralle full av pallekasser.

Og vips….

Så var de forsvarlig plassert i bilen.

Uten at jeg trengte å lette på baken.

Når vi kom hjem, måtte jeg ut av bilen for å få pallekarmene inn i garasjen.

Det var da tanken slo meg…

Er det for lett på nett?

Plutselig så var det veeeeldig mange karmer.

De ble ikke færre når jeg skulle behandle de litt…..

Nå står de der… i garasjen.

Jeg trenger bare et råd!

Pallekarmene skal jo ut i hagen…

På et dertil egnet sted…

Klargjøres med jord….

Såing og planting…

Dekkes til…

Vannes…

Hvor i himmelens navn får jeg dekket de behovene på Nettet ?