Riksvei 50

I dag er det E6 som forbinder nord og sør i dette langstrakte landet vårt. I mine unge dager het veien Riksvei 50. Bildet over viser en strekning av denne, som verken ligner en Riksvei, og langt mindre en Europavei. Jeg blogget for noen år siden om en annen strekning ikke langt unna. Men det er et av mine første innlegg på bloggen.  Det kan du lese ved å klikke HER 

Nå er det en sjarmerende gangstil i det vakre området, Øyra, som jeg har blogget om mange ganger. I det gamle innlegget fra 2015, nevner jeg  Oluf Rallkattli, eller Artur Arntzen, som han het. 

Her kan du høre hans fortelling om gode, gamle Riksvei 50. Nå går E6 et stykke utenom sentrum, men det er mulig å kjøre av på nord eller sørsida. og gjennom sentrum og ut på andre sida. Det er ikke lange biten.

 

Vi er ikke lei oss for det, det gjør jo områder som dette betydelig mer attraktivt.

 

Ha en nydelig kveld og kommende uke. 

Tankeflukt i rim og bilder…

Tanker kan tenkes i sommerens gleder. Tenke en tanke der skyene svever.

Tankene krever, naturen den lever. Tankene knytes, men tanker kan brytes.

Sommerens glede kan ende med vrede. Tankene dine, tankene mine.

Naturen kan gjøre de vakre og fine. Naturen kan gjøre hver time til pine.  

Tenk denne tanken, med sol i sinn. Tenk samme tanke med regnvåte kinn.

 Tanken er din og så herlig tilstede – når tanken kan endre vrede til glede.

 

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Bremnes&Co i Saltdals skoger

Skovokterdagan er et årlig og tradisjonsrikt arrangement i Saltdal. Det arrangeres i regi av Statsskog og lokalt ungdoms-/idrettslag. Arrangementet foregår i naturskjønne omgivelser i området rundt den gamle Skogvoktergården. Du kan se mange detaljer i fjorårets innlegg – klikk HER

Furua har vært en viktig del av næringslivet i bygda. Båtbyggeriene lå tett i sin tid, og ikke bare langs fjæra i sentrum. 

Gratis kaffe er obligatorisk denne dagen. Og det er ikke traktekaffe det er snakk om….. 

Det er bare en måte å klage på kaffen, og det er å benytte denne muligheten. Jeg har ennå tilgode å se noen gjøre det. 

I tillegg til mange salgsboder, så er det selvsagt underholdning. Bredesen familien er et unikum i seg selv, og de svikter aldri.

I år er Ola og Lars Bremnes med band på scenen også. Her er de i full gang med lydprøver i morgenstunda. 

Men selv profilerte musikere som Bremnes&Co, tør ikke vi Saltdalinger slippe helt alene på scena. Så en gjeng fra de forskjellige korene i bygda, har rotta seg sammen for å være med på dette….. 

Det var hustrig å stå i regn og 7 grader å vente på lydprøver. Men plutselig så smatt sola frem, så jeg var snar til å knipse den før den forsvant. 

Men vi er jo egentlig en beskjeden gjeng, så vi sniker oss inn i bakgrunnen, bak de mer profilerte og profesjonelle. Oppe til høyre i bildet kan du se Skogvokterboligen. Dirigenten vår i denne anledninga, kan du se til venstre for Lars og Ola Bremnes. 

Her har dere hele gjengen. Bildet er tatt under en fellesøvelse i går kveld på Nasjonalparksentret. 

#skovokterdagan #statsskog #olabremnes #bremnes #larsbremnes #nasjonalparksentret #saltdal #saltdalkommune #korsang #sanghelelivet #norgeskorforbund

Livets utfordringer…

Mitt i veien, forpjuska og lita.

Der stod den så stille og uten en lyd.

Mens slekta den gaula de høylytte skrika.

Det var ikke skrik i fra gledens fryd. 

Du ordna fortvila med vinger og fjær.

Men beina var planta på moder jord.

Hvilken skjebne har du nå nær?

Ikke vet jeg, men jeg aner og tror. 

Jeg må være litt småforelska i Sjura, selv hvor brutal den kan være. Sjura har kanskje sansen for meg også, Her for noen få år siden prøvde et ungt par å bygge reir i syrina. De ga opp, men året etter kom “de” og hentet hver eneste kvist og flytta til et mer sikkert sted. 

Her kommer en dramatisk fortelling fra den samme syrina….

Nabokatta bestemte seg for å jakte sjur i syrina vår. Du kan lese den rørende historia mellom en annen nabo katt og meg. RIP kjære venn. Da klikker du HER

Denne katta fikk jaggu oppmerksomhet fra sjura. De mobiliserte til de grader…. 

Det begynte etterhvert å ligne på et slektstreff for sjur i alle størrelser… 

Etter mange forsøk på å virke fryktinngytende, måtte katta bare krype til korset og komme seg ned fra syrina. Og jeg fikk et anklagende blikk for ikke å ha trådd til med en hjelpende hånd. 

 Byggmesteren.

Se på den sjura! Strever med kvister. Men de er to!

Der kom brura! Hmm, de skal vel bygge bo?

De lever og bor slik, disse jo.

Lister meg nære, hvor skal de være mon tro?

Der skal de være! I det høyeste av trærne.

Helt i toppen av en eldgammel gran.

Litt drøyt, spør du meg – at de kan!

Men se på de nå! Der mister de kvister!

Men vent litt, henter de nå. De skal opp, de bare må!

De ser jo ut som kvister flest, men de passer vel best.

Huff, det er ikke lett! Hus i kasser burde være ett fett?

Men hvem er vel jeg, som frister med andre steder.

La de med vett, bygge sine egne reder!

Tekst og bilder: Jan/Dedicat

Tålmodighetsprøven – “Å vente på sommeren…”

Man bør kanskje ikke klage, så lenge det er tosifret plussgrader utenfor døra. Men det er litt slitsomt å få sparka i gang motivasjonen med tanke på blomster. Kanskje fraværet av drivhus har sitt å si ?

Men noe må vi jo ha. Det ser jo litt stusselig ut uten. Så støtter man lokale aktører også, det skal man ikke glemme. 

Litt gris blir det, men det er sånn det skal være. Det skal jo vises når vi holder på…. 

Arbeidsstillinga kan kanskje diskuteres. Men nå er det jo langt mindre å ta tak i, enn når drivhuset var sprengt. 

Sli ser det ut på veggen nå. Jeg er spent på hva dager og uker fremover bringer inn av trivselsfaktorer både for mennesker og planter…. 

Da var det spylt og klart. Legg merke til eskene til høyre. Etter fire turer til Fauske (3 mil/vei), fikk vi endelig det vi hadde betalt for. Hvorfor denne investeringa, kan du lese om under. Resultatet kommer i et annet innlegg.

Historia om dette “kollapset” kan du lese ved å trykke HER

Dere i sør som kanskje stusser over planting av sommerblomster NÅ, så skal dere vite at i disse dager blomstrer førsten Syrina. I månedsskiftet mai/juni i 2017 prøvde jeg å starte utplantinga fra et overfylt drivhus DA kom snøen…. du kan lese det ved å  klikke HER

Riktig god sommer, NÅR den kommer, OM den kommer 😀 

 

 

Gamlinger i Gammelstad

Nå får jeg vel kjeft av mine kollegaer og turvenner, når jeg bruker begrepet “Gamlinger”. Vi kaller oss jo for “Seniorer”. Pendelen på alderen vår, har svinget godt over pensjonsalder, og pendelen over (som er til å hente vann i brønnen), befinner seg i Gammelstad i Luleå, så da ble overskrifta sånn.

Jeg visste svært lite om dette stedet før vi kom dit. På denne siste del av årets tur for Nexans Seniorlag, hadde vi guide. Hun guidet oss gjennom sentrale deler av Luleå og til Gammelstad. Jeg hadde sett for meg “et levende sted”, i likhet med Gammelbyen i Stockholm eller Fredrikstad. 

Gammelstad i Luleå består av en rekke gamle trehus, som står tett i tett i et stort område. Alle husene er faktisk privateid, og brukes for det meste som ferie/fritidsboliger.

Men det sentrale midtpunktet i området, er denne kirken.

En solid steinbygning. Her kan du lese litt mer detaljert info.

Kirka var også ment som et forsvarsverk mot en eventuell russisk innvasjon fra øst, og kunne romme alle innbyggerne i området.  Man kan faktisk se utkikksvindu og skyteskår flere steder i kirkebygningen. (Se øverst til høyre i veggen her).

Som det stod i infoen ovenfor, så er kirka rikt utsmykket. Men når vi var der, var de i ferd med å ordne til gudstjeneste. Det var to årvåkne vakter der som ble skarpe i blikket om de så antydning til fotografering. Det endte med at jeg bare måtte gi meg og “ta bilder av bilder”.

Men utendørs “tegnet og fortalte” en dyktig guide om det aller meste.

Mens vi lyttet veloppdragent og lydhørt. Og sola forbarmet seg over oss, og gjorde det hele til en flott opplevelse.

Vi måtte jo ha en spasertur mellom husene. Det var selvsagt en såkalt “Besöks stuga” der et sted.

Jeg skal ikke dra dere inn i alle kriker og kroker i Besøksstugan, men den viste ganske detaljert hvordan livet artet seg der.”Dören va öppen och i många trånga rum va det rett mycket att titta på”.

Jeg tok mange bilder, men bet meg mest merke i dette…

Det var selvsagt en utstilling ellers også, og en liten kafè og kiosk.

Jeg tar bare med meg et bilde derfra, som viser en vesentlig del av næringa på den tiden, nemling pels. Men ikke pels fra oppdrett, men fra jakt i de enorme skogområdene i dette området.

Om de visste at vi skulle komme, vet jeg ikke. Men de hadde pyntet med de norske fargene i trappa til utstillinga.

Så samlet guiden oss utenfor, og vi avslutta en fin og lærerik omvisning. Vi fikk henne til og med til å ta et bilde av hele gjengen. Da bar det rett hjemover etter en flott og trivelig helg. Om du vil kan du lese de andre inneleggene fra turen til Nexans Seniorlag. Det er bare å klikke på linkene under –

HER – Nexans seniorer innvaderer Sverige

HER  ut på tur

HER – Storforsen

HER – Pridefestival i Luleå

HER – Luleå sentrum

 

 

Det meste har en bakside, dessverre…

Av og til så legger man merke til litt uvanlige syn. Jeg vet ikke hva som “fanget” blikket mitt, kanskje det var ordet “Assistance” på lastebilen. Eller kanskje en rar blanding av kjøretøyer på lasteplanet. Jeg knipset et bilde sånn i farta og var på tur til å kjøre derfra. 

Da jeg passerer, snur jeg meg…. DA kommer baksiden frem. Her har det tydeligvis skjedd noe. Jeg ser ingen skader på de andre kjøretøyene, men fantasien lager fort noen vonde bilder i hodet.

Etter å ha kjørt bare noen få meter på dette parkeringsområde, fanges blikket mitt av dette. En transport av maskiner og utstyr som skal skape vekst og næring for dyr og mennesker, velsignet av kveldssola.

God tur på norske veier, men kjør forsiktig. Husk at det aller meste har en bakside.

Når grunnmuren i lokalsamfunnet raseres…

Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jo det er kompetanse, og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en “jojo tilværelse”.

Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole, og har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling. Du kan klikke deg rett inn på Faceboksiden til skolen HER

Men det har samtidig vært en evigvarende kamp gjennom mange år. En kamp mot kortsiktig tankegang og beslutninger på fylkesnivå. En kamp for å forsikre Nexans/eiere i Norge og Paris, om at tilgangen på kompetanse var god. En kamp for å sikre rammebetingelser som forsvarte videre investeringer på Rognan. 


Så sant som det er skrevet på veggen i inngangspartiet på skolen. Noe er mer fargerikt enn annet. Det er i høyeste grad Saltdal Videregående skole.

De var av de første med kompetanse innen Dysleksi, de er kvalifisert innen Helse&trivsel, de har en gjennomføringsgrad på toppnivå. OG – merk dere dette, en tilnærmet 100% garanti for lærlingeplasser.

Dessverre forsvant Blomsterdekoratørlinja. Her hadde Saltdal Videregående skole gjort en fantastisk jobb, med tilrettelegging og kompetanse. Og ikke minst profilert tilbudet i hele området tilbudet gikk til, det meste av NordNorge. Men når det skal høstes av innsatsen, da er det takk og farvel fra våre fylkespolitikere. 

Index Nordland sier vi må satse på kompetanse, vi må satse på å beholde ungdommen og øke tilveksten. Når kompetanse skal rekrutteres utenfra, er det en rekke andre faktorer enn lønn det legges vekt på. Et av de primære er – “Hva finnes av skoletilbud på stedet.”  Index Nordland sier også at det må investeres i Nordland!

Og det gjøres i Saltdal! Men nå stenger fylket TIP tilbudet på Saltdal Videregående skole. Saltdal er en av de største industrikommuner i Nordland. Til høsten “mangler” to elever for å fylle en klasse. Mens “ALLE” vet at skolen er unik i å sette sammen tverrfaglig undervisning. 

Kjære fylkespolitikere. Dere fjerner ikke et tilbud eller en klasse. Dere fjerner stein for stein i grunnmuren til et Lokalsamfunn, der industri og verdiskapning har vært i fokus i lange tider. 

#saltdalvideregåendeskole #svs #nfk #nordlandfylke #saltdalkommune #tip #teknikkogindustriellproduksjon #edelfarm #saltenaqua #dragefossen #nexans #saltdalshytta #hepro #vevalplast #saltdalverft

 

Vensmoen – enda en gang

Denne bygningen burde alle i Saltdal ta til sitt hjerte. I 100 år har den vært i tjeneste innen helse og omsorg. Ikke bare for Saltdal, men for store deler av landet. Salten Brann har nettopp hatt inspeksjon, og funnet bygningen i svært god forfatning. Dagens leietakere er svært godt fornøyd med å holde til på Vensmoen.

Det er neppe mulig å sette en prislapp på hva Vensmoen har betydd for Saltdal Kommune. Men i trange tider i kommunen, forskutterte Vensmoen penger slik at Kommunen kunne betale ut lønn til sine ansatte.

Du kan lese mye om Vensmoen og finne kontaktinformasjon til Vensmoen Museum, ved å klikke HER – da kommer du rett inn på deres Facebookside. 

Det virker imidlertid som om slike positive fakta “kostes under teppet” i enhver kommunal behandling av Vensmoen. Skjønt dette er ikke noe teppe, men den gamle linoleumen som dekket alle gulvene i den delen som skulle bli Vensmoen Museum, etter en formidabel dugnadsinnsats.

Kanskje det trenges noen nye koster i styre og stell som klarer å se på Vensmoen med et helt annet blikk. Som klarer å se de positive muligheter og effekter av å bruke Vensmoen, ikke bare de negative konsekvenser av IKKE å gjøre det.

Dette er det splitter nye gulvet i Kantina. Det er ikke byggets eier, Saltdal Kommune som har besørget det. Det har heller ikke kommunens heleide Eiendomselskap,  Vensmoen Eiendom AS gjort. Nei det er utelukkende gjort med helhjertet dugnadsinnsats av Vensmoens Venner. Og ikke nok med det…. 

De har samlet inn nesten kr 80.000 til oppussing. I tillegg har de skaffet enormt mye utstyr fra konkursbo og annet.  Her kommer det noen bilder på løpende bånd….

Hele kantina, med kjøkken og spisesalen blir topp moderne og lekre lokaler som kan brukes til mange formål. Men det stopper ikke der. De skal gjøre det samme i Storsalen.  Men hvorfor gjør de det?

Hvorfor satte noen i gang den enorme utfordringen med å pusse opp en rekke rom og lage et Unikt Tuberkolose museum, også i nasjonal sammenheng ? Med alt fra penger til et enormt antall med dugnadstimer.

Hvorfor etableres grupper som Vensmoens Venner, og pusser opp et av Saltdal Kommunes bygg på denne måten ? Skaffer tilveie penger og jobber på dugnad uten annen drivkraft enn kjærligheten til Vensmoen.

I hvilke andre kommunale bygg skjer, eller vil dette kunne skje? På Rådhuset, der de “besluttende myndigheter” sitter? Har man forresten regnet på Driftsresultatet/Lønnsomheten i dette bygget?

Alle funksjoner som har tilholdssted på Vensmoen i dag, er veldig fornøyde. Hvorfor makter ikke “de besluttende myndigheter” å flytte noen av kommunens funksjoner inn denne døra, men heller foretrekker å leie lokaler i sentrum? Som i neste omgang skaper en forferdelig negativ fokus når driftsunderskudd på Vensmoen må dekkes. Dette har jeg mest lyst til å kalle for “å kjøpe seg avlat…”

Her inspiserer styreleder i Vensmoen Eiendom AS den fenomenale jobben som Vensmoens Venner er igang med. Jeg kan skrive under på at det ikke enkelt å sitte i et styre, når det bevisst eller ubevisst skapes så mye negativ fokus som det har vært rettet mot Vensmoen.

Men dette innlegget er mine ord, og ikke Styreleders eller andre sine.

Den uendelige kjærligheten til Vensmoen som mange har, lar seg ikke knekke. Den utrolige dugnadsånden og innsatsviljen både varmer og gleder.

Jeg har hørt rykter om at fra neste år så skal man snu 17 mai toget slik det var for mange år siden – fra Røkland skole og ende på Vensmoen, hvor hele arrangementet skal være. Kanskje en symbolsk og viktig handling, som også kan bidra til å snu fokus på Vensmoen. 

 

Dessverre er det alt for mange av “de besluttende myndigheter/eier” som enda nekter å ta dette inn over seg.

Jeg har skrevet mange innlegg om Vensmoen. Om du har interesse av å lese et eller flere, så klikk på de blå linkene under –

HER

HER

HER

HER

HER

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

#saltdalkommune #vensmoen #omsorgogpleie