Kom mai du skjønne milde…

Dra for persienner og gardiner og syng med…..

Klikk på bildet over

Riktig så galt som dette er det ikke.

Eller, “det føles sånn i kropp og sjel….”

Skulle kanskje ha lagt ut:

“De e mykkje som kjæm fram når snyen førsvinn…”

Sånn her var det rundt om i vårt vakre land i går.

(Klikk i bildet over)

I alle fall på våre kanta.

Mange “salige” innlegg fra hobbymeteorologa!

Husker du innlegget med de her?

Som jeg holdt på å glemme av i kjelleren.

Det er jo ikke mange dagene siden. 

Det så nesten ut som alt håp var ute…

Men de fikk ny jord og fikk komme opp på loftet.

Jeg tenkte ikke på utsikten mot snødekte marker og fjell.

Den kunne jo gjøre at “spirelysten” stoppet helt opp!

I går smatt jeg opp for å se i snøværet.

Da åpenbarte dette seg… 

Ikke liv i alle enda.. men det er HÅP

Her er resten!

Egentlig så hadde jeg ikke fortjent det.

Som tøyde strikken på plantenes tålmodighet til det ytterste.

Men de er “Sto han à” Akkurat som vi må gjøre. 

Så vi synger med fantastiske Jack Berntsen…

Vi Står Han Av”

Håndtakets grep…

 

Det har grepet ditt tak i så lange tider.

Håndtakets grep i hver eneste hånd.

Fra sprudlende glade til de som lider.

Uten å knytte et eneste bånd.

Det henger fast, men er alltid på vakt.

Har vennskapets håndtrykk det samme sagt?

Som veden lengter mot fyrstikkens gnist.

Har vennskapets håndtrykk for alltid visst.

Varmen forsvinner når gnisten er slukket.

Selv håndtaket vet når døra er lukket.   

Ha en nydelig helg hvor enn dere er.

I varme og snø, i all slags vær. 

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Vårens kraft og tårer i øynene….

På denne tida var jeg normalt i full gang i mitt kjære drivhus. Når jeg var i andre etasje i dag så titta vårsola inn av vinduet, og da måtte jeg se ut… DA kom tårene…

Aldri mer små frø og spirer mellom hendene…

Til våren fjernes de siste rester av en vakker epoke i mitt liv. Om du har lyst å få litt kjenskap til den epoken, så klikker du HER eller HER eller HER – gjerne på alle om du vil. Det har ikke vært bare enkelt, men utrolig moro.

Men alt har en ende. Det er et evig faktum. Det forteller vårsola om, når den tørker tårer på mitt kinn. “VÅRENS KRAFT” er vidunderlig. Så jeg fant frem noen rablerier  fra en tid tilbake…. 

Vårens kraft

Kjenner du det kribler i tanker og sinn?

At det brenner og banker og våren vil inn?

Eller er du blind? Blind for vårens forførende kraft.

Blendet av tårenes slørende makt, som ville slukke alle sanser?

De vare sanser som bare vil våkne og klukke i takt.

Sammen med bekker om kranser seg på vakt mellom lyng og is.

Vårens bris stemmer i og vil viske vekk alt som gjemmer glede.

Syng sier den, og vil liste seg inn og være tilstede.

Ville ditt liv deg så ille?

Nekte deg vårens vind som rusker deg stille i ditt hår?

La vårsola skinne bort alt det vonde fra i går.

Vårsola vil vinne, men kjenner du skjelver av frosne lengsler.

Fastfrosne stengsler for alt som vil frem.

Kjenn og føl og lukt og hør!

Vårens kraft er din venn.

Den vil vekke din lengsel til live igjen.

Hør bare, og kjenn duften av gryende liv. 

Det spretter og lever i kratt og i siv.

Den fjerner det siste slør fra ditt blikk.

Nå trenger vårens varme inn og finner det smilet du fikk.

Da du møtte din første vår og ditt liv var uten vonde sår.

Nå kribler det i tanker og sinn, når vårens kraft er sluppet inn.

Ha en nydelig og tårefri vår!

#drivhus #greenhouse #planter #vårenskraft #blomster #tårer

 

Engler i snøen og sol i blikket

Vi har vinter, ikke bare her men i mange deler av landet. Men det går mot lysere tider, så det er jo vakkert 😀 Kaldt og klart og lyst.

Det kunne jo vært på dette viset 😀 Det er ikke lenge siden sist, og kanskje ikke så lenge til neste gang heller.

Nå er vi jo litt heldige her på stedet. Vi slipper å lage “Engler i sneen” selv. Her har vi både “Engel & The Law of God” i snøskavlene.  Det er det ikke alle steder i Norge som kan vise til.

Men uansett, engler i snøen eller klart og kaldt vær. Det er ikke til å stikke under en stol at det lengtes mot dager og opplevelser som dette. Jeg unner ALLE å oppleve midnattsola i alle fall en gang i sitt liv 😀

#thelawofgod #englerisnøen #vinter #lyseredager #midnattsol #midnightsun #nothernnorway #lofoten #saltdalkommune #nordland

 

 

 

Mot strømmen…

Tenk hvor heldige vi er som har elektrisk kraft i de mengder vi har. Jeg hadde tenkt å bruke dette bildet i en annen sammenheng. Men så skjedde jo dette….

Noen ville inn i skapet vårt! Det kom mail og sms og brev, i massevis! Vi MÅ få komme inn i skapet!

Vi er jo ikke så ofte i skapet sjøl, siden vi for mange, mange år siden slapp å skrive av masse tall. Men vi har jo ikke glemt det! Det er jo ikke lenge siden vi “pussa opp” inni der og i det andre skapet i generasjonsboligen. Masse fine og nye duppeditter!

Men NÅ vil de inn i skapet! Vi skulle få så masse fordeler om de fikk lov å komme inn der. Vi har lest både uttapå og bakpå og inni og rundt omkring! Men vi klarer ikke å finne noen fordeler. Jeg ringer og forteller det og spør om vi kan få ha skapet vårt i fred. Da forteller damen meg at om jeg får en psykolog til å si at vi blir gal av at de kommer inn i skapet mitt, så kanskje vi kan slippe. 

Da får de komme inn i skapet vårt! Vi har jo ikke lyst til at det skal komme en plakat der: “Skapet til de gale!” Nei, det blir jo for galt. Nå er det flytta inn en ny boks i skapet. Jeg har ikke blitt venner med den ennå. Den som var der forsvant før vi fikk si hadet og takk for alt!

Men det lå en melding der! De gratulerer oss!! Det er nå vel VI som skal gratulere de for at de klarte å komme inn i skapet.

Men ennå står den gamle kompisen i det andre skapet. Men ikke fortell det til “Dem”. Kanskje de glemmer den! Så kan vi se hvem som er flinkest av de to 😀 

Men nå er det høst og det er helg. Ønsker God Helg til alle de andre skapene rundt om i vårt lange land, enten de har hatt besøk eller ikke!

#automatiskstrømavlesning #nyestrømmålere #herreiegethus #utavskapet #inniskapet 

Hva gjør man når man er 95 år…

Man broderer og monterer bunader selvsagt 😀 Det er jo helt åpenbart! Er du ikke enig? Det er ikke hvilken som helst bunad, men Lofotbunad.

Dette er den herlige dama som har brodert dette, ho Mille – som fyller 95 år i oktober i år. Hun er tante til min kjære, og en av grunnene til at vi tar en tur til Lofoten hvert år.

Det er imponerende!

Bare se en gang til…. og gjerne et nærbilde…

Da jeg for første gang kom til Lofoten for 47 år siden, fikk jeg hilse på denne dama – mor til min svigermor og til Mille. Hun døde rett før hun fyllte 100 år. Det er sterke gener i den slekta!

Du treng ikke være så stor.

Du treng ikke vokse i frodigste jord.

Du treng ikke vise din sterkeste side.

Du klorer deg fast og vil aldri tie. 

Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

Når man letter på luken og finner….

Stort sett så er det jo regninger og avisa som kommer i postkassa, i alle fall når man har reservert seg for reklame.

Men i dag var det forandring gitt. Spennende 😀  Alltid moro å finne noe “annet” i postkassa, særlig for oss som husker tider med brev som vanlig måte å kommunisere på 🙂

Pakke ja,, aha, da kom jeg på at jeg fikk en uventet trøstepremie på Blogg.no. En artig konkurranse der madammen og jeg fikk mimre oss tilbake til “Eventyrtida”.

Og her er premien. Tusen takk til Poesimylife, som hadde laget denne konkurransen 😀 Du kan smette innom den fine bloggen hennes ved å klikke HER

No more Cry – Use Plaster 😀 

Parken i Parken

Her har det vært jobbet på spreng i alle fall så lenge som jeg har sett. Hele denne store parken er nå gjerdet inn og det har “ploppet” opp Scener og salgsboder og toalettanretninger og gudveit over hele området.

På kjøpescentre er det festivalstand og masse engasjement.

Jeg skal jo ikke dit, men når man har orkesterplass på rigginga, så blir man jo litt nysgjerrig.

Hvor mange trailere som passerer inn og ut skal jeg ikke lage noen gjettekonkurranse på, men det er mange.

Synd at værgudene har tatt på seg Sydvest og støvler, men i går kveld begynte lysene og blinke, og musikken dunket så det kunne høres kilometervis unna. Lykke til med arrangementet.

Om man tusler rundt i noen andre vinduer, så ser man at det går bra i området, det er bare å telle byggekraner. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#parkenfestivalen #rensåsparken #nordlandssykehuset #byggekraner #festivaler 

Nå kimer det i klokker,, snart.

Neida, det har ikke rabla for meg, ennå! Jeg tenkte mer på klokka i denne sangen, klikk HER Akkurat, snart er det skolestart.

For alle så er det en forandring fra før sommerferien. Men for noen så er det starten på noe helt nytt. Da skal de formelig “klatre opp” fra Barnehagen og opp til Barneskolen.

Det er et av de STORE skrittene i livet! Nå er vel ikke tanken i Rognan Barnehage at støvlene skal vokse, men Jordbærplantene.

Men det er jo ikke tvil om at en rekke Barnehagebarn nå har vokst ut av Barnehagestøvlene sine.

Jeg er i alle fall sikker på at de har vokst fra denne vanen her! Den har sin sjarm en periode i livet, men intet varer evig.

Det må bli rart for mange å gå forbi den barnehagen de har tilbragt mange fargerike år. Som her i Rognan Barnehage som ligger rett nedenfor Barneskola.

Det “Fargerike” går igjen på en herlig måte.

Ikke minst “Det fargerike Fellesskapet”. Her er alle velkommen. Det er nesten som man kan høre Halvdan Sivertsen’s vakre vise om “Sommerfuggel i Vinterland.” Klikk HER om du vil høre en versjon.

Men nå legger de små ut på en ny vei. Neppe uten bakker, men forhåpenligvis med fargerike opplevelser.

Måtte møtet med Skola også bli “Trafikksikkert”. Da tenker jeg både bokstavelig på veien til og fra, men ikke minst samværet med andre elever og lærere.

Vi har alle et ansvar for tanken som jeg tror ligger bak disse ordene, “Alle Barn Alles Ansvar”. Men da kanskje mer på tanke på å “Åpne Nye Porter”. 

 

Lykke til!

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#rognanbarnehage #saltdalkommune #skole #rognanbarneskole #antimobbing #tavarepåhverandre #værpåvakt #skolestart