Når skodda letter…

Noen stemningsbilder og en liten video.

Tok meg en tur ned på kaikanten på fredagen.

Skodda lå tjukk, men begynte å lette.

Fjorden var speilblank.

Se og nyt, det gjorde jeg når jeg var der nede.

Om du drar E6, nord eller sør her forbi, så ta en tur innom.

Saltdal Kommune er den første kommunen du møter nord om Polarsirkelen.

Du er alltid velkommen til vår vakre dal. 

Fjære sjy.

Fjellene i bakgrunnen er skjult av skodda.

Mot vest ligger vår topp moderne Industrikai.

Det er stadig utskipning av høyteknologiske kabelsystemer til hele verden.

Vakkert.

Ikke sant?

Frokosten min…

Oppdaget plutselig at en av mine bloggvenner hadde kommet med en utfordring.

“Hvordan er frokosten din ?”

Den holdt på å gå meg hus forbi.

Ta gjerne turen innom henne, klikk på linken UTIFRILUFT.

En blogger som har naturen i sitt hjerte.

Og som representerer oss hobbybloggere på en flott måte.

Her er min fantastiske frokost.

To skiver med hjembakt brød og hjemmelaget tyttebær syltetøy på.

Det er enkelt og det er godt og det er hver dag.

Med unntak av spesielle anledninger da.

Dessuten er det min kjære sitt brød og hennes mixing av sukkerfritt syltetøy.

“Love is in the taste”

Kaffekoppen har sine minner den også.

Fra den tiden vi visst hvor banken var.

Bygningen altså…

Der det satt levende mennesker du kunne snakke med. 

Men det varte ikke evig…

Det er neppe sikkert at min frokost gjør heller.

Det er ikke sikkert bloggen min gjør heller.

Det er mange meninger om Bloggere.

Vi settes i en bås, hele hurven – i samme bås.

Men de aller fleste tar feil..

Det blir omtrent som på bildet over.. “en rett og to vrang”.

En av mine først bloggvenner har satt flotte ord på det.

Det kan du lese om du klikker på linken FRODITH.

Men enn så lenge så koser jeg meg med bloggen.

Tusen takk til alle som tar seg tid til å se innom.

Det er faktisk utrolig koselig <3 

Innlegget mitt i går om “Smaken og baken” spratt meg opp på Blogg Norge sin topp liste.

Det er artig, av og til.

Men endrer ikke på min blogg filosofi.

Lokalt engasjement er gull verdt.

Særlig når det er positivt.

Fikk du ikke lest det innlegget, så finner du det HER.

Ha en vakker søndag, der DU er.

En liten tur innom kirkegården…

En liten tur innom kirkegården, resulterer som regel i et bilde eller to…

Heggen er i vakker blomst.

Jeg skal ikke kommentere duften.

Vi hadde en diger hegg i hagen.

Men den måtte bøte med livet for noen år siden.

Men det kommer nye skudd fra rota.

Må nok ta et tak der om ikke lenge.

Denne vakre urna er kommet på plass ved inngangen til kirkegården.

Vi har en kirkegård vi kan være stolte av.

Vår lille flyplass ligger tett opp mot kirkegården.

Denne helga var det aktivitet med fallskjermhopping.

Jeg syns det er moro, og ikke sjenerende.

Kanskje det er delte meninger om det.

Men jeg håper vi klarer å bevare dette området.

 

Ha en nydelig fredag alle sammen.

Når livet er herlig….

Nå er det godstemning i sentrum.

Helt nye blomsterkasser og benker er på plass.

Da kan sentrum gjerne speile seg i vinduer.

Det ble utrolig bra.

Dette bildet er har jeg lånt fra siden til “Rognan Sentrum”.

Fjorden ligger stille.

Bare måkene er i bevegelse.

Sommermåneden begynner på sitt beste.

Det ble grønt på rekordfart.

Den takknemlige stemora er en velsignelse.

I all sin prakt.

Hva mer kan man forlange. 

Å være to, på godt og vondt….

I en liten pause i malinga…

Da ble dette til.

Når sjura har reir sitter kråka og lura.

Men sjura er ikke nådig med sånne griske beskuere.

Det kan bli livlig i nabolaget når det er to som slett ikke går overens.

Men det roer seg etter hvert.

Høyt henger de, men forhåpentligvis ikke sure.

Det er ikke bare sjura&kråka som flakser sammen i lufta.

Disse to, og flere til, kom dalende i pinsehelga.

Jeg aner ikke om de hadde en flørt i lufta.

Men de holdt tett følge på vei ned fra himmelen blå. 

Sei&Klippfisk.

To sorter vi fikk leveranse av.

Jeg betviler sterkt at de har hatt noe samkvem gjennom livet.

Annet enn å svømme i samme hav.

Nå er de igjen adskilt.

I hver sin vakuum pakning, men i samme fryser.

 

Heldigvis så er vi to – som sammen skal nyte de.

Hver for seg, når dagen kommer.

Ha en vakker søndag. 

Frigjøringsdagen og noen minner…

Gratulerer med dagen.

De såkalte “Norske Polititropper” i Sverige under krigen, er med rette blitt kalt “Den Glemte Armè”.

Min far fortalte omtrent ingenting fra den tiden han rømte over til Sverige under krigen.

Eller hva som skjedde i årene etter.

Det var på sine gamle dager han fikk medaljen og diplomet ovenfor.

Kanskje gleden ville vært større, om det hadde skjedd noen tiår før. 

Han var en stolt og ærekjær mann, min gamle far.

Freden fortjener ingen bitterhet. I dag er det 75 år siden den kom.

For hele landet.

Ta deg gjerne tid til å høre dette innslaget som ble sendt på NRK i 2015 – klikk HER

Andre del av denne reportasjen på NRK kan du høre ved å klikke HER

Dessverre er de gamle reportasjen jeg linket over, ikke lenger tilgjengelig på NRK.

Jeg vet ikke om dette er et bilde fra den tiden, men jeg tror det.

Om det er noen som kjenner igjen personer, så hadde det vært flott.

Dette er et av flere bilder som har dukket opp i ryddinga etter min mamma og pappa.

Jeg bare antar at dette er fra en av de treningsleirene som ble bygd opp i Sverige.

Jeg fant også en notisbok, som har funget som “Tjenestebok”.

Der er det navn og noe info om en rekke personer, datert fra 1944 -. 45.

På Wikipedia finner jeg “Voxna” nevnt som Utdannings-/trenings sted for Ingeniørenheten.

Jeg legger bare ut noen bilder jeg tror har sammenheng med dette.

Det er “bilder tatt av bilder”, så kvaliteten er deretter.

Det er staute karer.

Min far står fremst helt til høyre. 

Her er min far i midten, med noe jeg er usikker på hva kan være.

Jeg skal ikke utbrodere de historiske fakta.

De to innslagene fra NRK forteller sitt.

Det står at de ikke vil være tilgjengelig etter 2021.

 

#polititroppeneisverige #denglemtearme #andreverdenskrig #polititroppene #frigjoringaavfinnmark #narvik #jubileum

En alminnelig dag, eller hva?

Hva veier mest i hverdagen?

Av blomster eller velkommen? 

Et håpløst spørsmål.

Selvfølgelig.

Men når motivet over dukket opp rett fremfor meg…

Så ble det bare sånn. 

Men dagen min startet mye tidligere.

Før klokka 08.00 satt jeg på en stol her.

Lydig og stille ventet jeg på at tannlegen skulle ønske meg velkommen.

Helt uten blomster selvfølgelig.

Men det ble en hyggelig stund likevel.

Tro du meg. 

Litt lenger ut på dagen satt jeg på en annen stol.

I første etasje i samme bygget.

Artig å legge merke til vakre motiver, som dukker opp helt av seg selv.

Jeg skal ikke skryte på meg en praktfull hårmanke.

Men min kjære ordner time hos meg på Ophuz…

…når bustene ikke lenger er på bølgelengde. 

Det er alltid hyggelig å være hos frisøren.

Når skolten gråner på sitt meste, finnes det fargerike motiver der.

Legger du merke til sånne…?

Ikke akkurat noe jeg har bruk for.

Ikke disse heller, for den delen. Fargerike pigger. Det trenger ikke være blomster for å skape glede. Noe må man jo bruke øynene til, mens man venter. 

Eller hva med pigger med lys?

Kanskje er det lys i sikte for oss alle.

I denne Pandemi tida.

Lys uten pigger.

Det skjer i alle fall litt av hvert i bygda mi.

Du kan lese litt HER (om du klikker på den blå da…)

Der jeg satt og lurte på hva som veier mest av blomster og et velkommen…

Der har det vært stor byggeaktivitet i lange tider.

Hvis du klikke på den blå HER-linken over, så så du noe av det.

Ennå er et av lokalene i bygget “snekkerverksted”.

Det var faktisk mer lokale i det bygget enn jeg ante.

På bildet over har det bare vært en tom vegg så lenge jeg kan huske.

Men nå åpenbarte denne frisørsalongen seg…

De hadde holdt til litt lenger borti gangen.

Der har vår nyetablerte restaurant Hongri overtatt lokalene og utvider.

De utvider ikke bare innendørs.

Her gjøres det klart for sommerens nye muligheter.

Sikkert med både “Velkommen&Blomster”.

Men nå måtte jeg hjem, til et av vinter&vårens engasjement.

Velferdsteknologi og Webinar.

Det skjer mye spennende.

Vi håper jo å leve lengst mulig, og best mulig.

Hjemme.

Håper du har fine dager på ditt sted.

Hvor nå det måtte være.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#ophuz #bevito #hongri #slipen #slip1 #tannloftet #rognan #saltdalkommune #hverdagenforalle

Første mai, dagen i dag…

I dag er det Arbeidernes dag.

Det er ikke som det var en  gang.

Med forberedelser til tog og faner og flagg.

Det er det lenge siden det var, her på stedet, i alle fall.

I Pandemiens tegn, skjer det neppe andre steder heller.

Her synger Bodø Oktetten en gammel og kjær Arbeidersang.

Samholdssangen.

I 1984 skrev jeg en prolog til Saltdal Jern og Metall sitt 50 års jubileum.

Den ble skrevet på melodien til Samholdssangen. 

 

 

Melodi: Samholdssangen

 

I nittentrettifire, på Folkets Hus.

 Skaptes et håp, det steg til et brus.

 Saken var klar, det ble Jern og Metall,

 Som organiserte de alle.

 Et styre ble valgt, og et møte ble satt.

 Veien var staket, men ulendt og bratt.

 Enstemmig lød det: «Vi vil og vi skal,

 Til rettferd og seier få kalle.»

 

Samfunnet krevde, arbeiderne ga.

 Sin kropp og sin sjel, som innsats for hva?

 Til gavn for de rike, de maktsyke få.

 Var livet så verdt å leve?

 Jovisst for systemet det drap seg selv.

 Og fødte et samhold fra fjord til fjell.

 En takk til alle som torde gå,

 Mot makt og mot lov for å kreve.

 

Avdelingens fødsel og barndomstid.

 Ga bud om en hard og tærende strid.

 De menn og de kvinner som reiste seg opp,

 Var sterke som Storflågets tinde.

 Valget det var et liv i nød,

 Eller å kjempe for likhet og brød.

 Skaren seg samlet, – de møtte opp.

 De lærte å «se», ei gå i blinde.

 

Årene gikk og ga skrammer og sår.

 Det gikk likevel i mot bedrede kår.

 Sakte men sikkert det trengte på.

 Et samfunn verdig vårt Norge.

 Seier ble vunnet, men bruk den rett.

 For tanken er likhet, en felles rett

 Til arbeid og skole, av fruktene få.

 Som skaptes av samlede ofre.

 

Nåtiden viser oss klart likevel.

 Kreftene mot oss er ikke på hell.

 Slå ring, vær beredt, for vi vet hvor vi står.

 Historiens ord er så klare.

 La ikke seierens følge bli slik.

 At ferden den stanses på grunn av svik.

 Åpne de øyne som skygges av blår.

 La samholdets plikt åpenbare.

 

Jan E. Håkonsen/våren 1984

Her er styret i Avdeling 53, Saltdal Jern og Metall.

I jubileumsåret 1984.

Man kunne jo også synge “Kom Mai du skjønne milde”. Det krever litt pågangsmot. Når snøbygene fyker over bygda. Så jeg henter litt hjelp…

Over finner du – “Vårsøg og Kom Mai du skjønne milde, i variasjoner.

Lytt og nynn og ha en vakker 1. Mai dag.

 

 

 

På hjul med våren….

Ja den våren.

Den venter vi ennå på.

Det gjør sommerdekkene også.

Ikke dette da.

Det var bare et fristende motiv.

I dag var det andre vårtanker på gang….

Jeg fikk tatt understellsbehandling for et par år siden.

Det kan du lese om HER.

Kommunen gått hardt ut og sagt at de ikke ønsker salting på veier gjennom kommunen. 

Kontrollen gikk greit.

Nå er bilen ren og pen og “desinfisert” under.

Da kan jeg satse på en rustfri periode fremover.

Den øvrige hygiene ble ivaretatt som vi begynner å bli vant med.

Med sprit.

Men ennå ikke levert på fat.

Dekkskiftet drøyer vi med.

Ennå en stund.

Et par av fjorårets sommerdekk ligger antagelig i denne dungen.

Så alt er klart når våren har bestemt seg.

 

#saltdaldekkogbilservise #corrola #rustbehandlig #veisalting #vartegn

Stille før stormen….

Nå kommer en ny, inn fra sørvest.

Han går ikke stilt på sin sokkelest.

Klasker til med dunder og brak.

Det er DU, ikke den som blir stille og spak.

Nå surrer du fast, alt hva du har.

Det er DEN, ikke ditt som forsvinner og drar. 

Sola gjør et tappert forsøk på å forsvare sin tilstedeværelse.

Det er snart Påske.

Kalenderen erter med vårmåneder.

Men det bryr ikke “Været” seg en dritt om….

Det kan kanskje se litt dramatisk ut.

Jeg skal være så ydmyk å si at vi bor i lè for der meste.

“Bank i bordet” !

Det hender det kan bli en smule heftig her også.

I går meldtes det om regn i bøtter og spann.

Det sildra og det rant, men ikke i noen ekstreme mengder. 

Sjarmen ender jo opp her….

Midt i innkjørselen.

Så lenge tela holder stand, så blir det is.

Men nå har jeg strødd…

Hvor lenger varer det… ?

Det gjenstår å se !