Dag 5 i denne utfordringen – Dører

Nå var man kommet til Dag 5 i Frodith sin høst lek, med tema Dører.

Temaet er gitt i hennes innlegg, som du kan lese om du klikker HER

Som du ser i innlegget hennes, så er det 6 utfordringer.

Mine innlegg på de foregående 4, kan du lese om du klikker på linkene under –

Dag 1 – Benker

Dag 2 – Trapper

Dag 3 – Broer

Dag 4 Husker

Livet møter oss mennesker på så svært forskjellige måter. Mange – så alt for mange, møter på stengte dører så alt for ofte. Urettferdighetens sanne ansikt. Du har sikkert kjent på den følelsen, å stå fremfor en stengt dør. Selv om det ikke trenger å være like alvorlig i alle sammenhenger.

Jeg kan fortelle om en slik gang for oss, som hendte i siste adventstid. Vi hadde vært og hentet Juletre, der vi pleide å kjøpe. Det hadde snødd masse den dagen. Da vi kom hjem, fant vi ikke husnøkkel. Vi lette i bil og rundt bil, vi ringte der vi hadde vært. Men der stod vi, utestengt fra vårt eget hus. Da raser det en del tanker gjennom hodene. Vi fikk ordnet det. Kunnskap og hjelpsomhet hos den lokale Jernvarehandel kom til full nytte!

La blikket gli over de to bildene ovenfor. Kjenner du forskjellen i følelsen, fra den stengte døren og den som ønsker deg velkommen? Jeg vet at Frelsesarmeen har et opplegg i Oslo, som heter “Den åpne dør”. Vi hører i nyhetene i dag, om flere og flere som står i matkøer fremfor en åpen dør. Køer som er blitt så lange, at selv den åpne dør – må stenge før køene tar slutt. Det må være vondt for alle, på begge sider av den døra.

De aller fleste deler sine innlegg på Facebook, deriblant jeg. Innlegget mitt i går, ble fjernet fra Facebook – av Facebook, uten at jeg skjønte grunnen. Det var litt som å få “døra slengt i fjeset”. Nå er jeg spent på hva som skjer i kveld? Kanskje det går bra, siden jeg er så sent ute med  dette……

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Påskekrim – den forsvunne Kvikk Lunsj …

Har du hørt den før?

Det gjør ingenting, litt moro kan ikke deles ofte nok.

“Hele Norges Tursjokolade”, sier reklamen!

Det er nok mye sant i det.

God er den også! 

Det blir ikke så lange turene på oss i denne tida.

Skinner sola, så gjør det godt å bare stikke utfor døra.

Nyte freden og stillheten som råder. 

Deilig og sette seg ned i solveggen med en kaffekopp!

Og en Kvikk Lunsj selvfølgelig!

Kjenne at sola virkelig prøver å gjøre en innsats!

Men det hender naturen har andre krav.

Da er det greit å vær nært hjemmet!

Men i alle dager!!

Jeg var borte bare noen minutter!

Hvor ble det av Kvikk Lunsjen min?!?

Borte vekk!

Aha, spor i snøen!

De var ikke der i sted, det er jeg helt sikker på!

Nå føler jeg meg som en skikkelig detektiv!

DER! – Er det du som er synderen! – frem med labbene!

Hmm.. nei, det ligner slett ikke på sporene…

De her må i hvert fall være uskyldige!

Stakkars små fargeklatter!

Så fine….. Nei jeg må bare lete videre….

HEI DU,,,,, hvor har du vært?

Herrefred, ikke et fornuftig svar å få.

Men det kan ikke være de klumpete føttene som har laget sporene i snøen.

Ojj,,, her har det tydeligvis vært full aktivitet!

Det er ikke bare snakk om èn altså…

Nå kribler det!

Nå føler at jeg at det nærmer meg en løsning…

Så, så, slapp av du.

Det kunne vært deg, etter sporene.

Men du ser helt vettskremt ut.

Og helt alene også…. 

JAAaaa, der er den!

Papiret i alle fall!

Jeg holdt jaggu på å tråkke på det.

Snakk om Detektiv uten briller og gangsyn!

Men tyvgodset er vekk!

Helt bortevekk!

Men hva hører jeg……

DER er de!

Skurkene!

Like før jeg satte i et brøl….

Men jeg er jo glad i sjura!

Det er jo koselig når de sitter i syrina og pludrer med meg!

Jaggu ser de LITT uskyldig ut.

Ja ja, jeg får ta litt av skylda, som la fra meg fristelsen på den måten.

Dessuten skal man dele litt på godene.

Ikke minst i disse Korona tider! 

 

For ordens skyld, tyveriet og sporene i snøen er ekte!

Det skjedde en påske for noen år siden!

En smule redigert og dramatisert nå.

Fortsatt God Påske.

Jaggu smatt jeg innom…. :D

Nå er jeg såpass innbilsk, at jeg har en liten følelse av at jeg har vært savnet her i “Bloggens univers”.

Men det er ingen katastrofe om jeg tar feil.

Bare bittelitt, for å si det sånn.

Kanskje blir det litt ironisk – plutselig å dukke opp sånn rett før “Allerhelgens og Halloween”.

Men det er slett ingen planlagt affære.

Egentlig hadde jeg ikke planlagt noe innlegg i det hele tatt.

Høsten har rast avgårde.

Blogginnlegg har havnet et godt stykke ned på prioriteringslista.

Men i stille stunder har jeg tittet innom og lest, og av og til kommentert innlegg.

***********

Jeg skal spare eventuelle lesere med en grundig oppsummering av høsten i masse tekst.

Selv om det medførte at jeg måtte lære meg mye nytt om bildehåndtering.

Høydepunktet er ikke at vi måtte bytte bil.

Noe som medførte grøftegraving, kabling og lys og ladestasjon i garasjen.

Heller ikke byggeprosjekt med soverom i en del av stua.

Vi har vært innom livets ytterligheter, som begravelse og barnedåp.

Det samme gjelder fokus og engasjement innen Frivilligheten.

—–#—–

Men neida…

Høydepunktet ble nok min kjæres 70 års dag.

Med Surprise helg for våre aller nærmeste på Hotell Ramsalt i Bodø.

Se bare over på bildet, hvor sprekkeferdig “70 åringen” er av overraskelse og lykke.

Et lys på desserten er mer enn nok, når man runder 70 år.

Helt uavhengig av lys og ballonger – det ble en fantastisk helg på Hotell Ramsalt.

Med dette lille overblikksbildet av høsten her i nord, ønsker jeg alle en vakker søndag. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når skodda letter…

Noen stemningsbilder og en liten video.

Tok meg en tur ned på kaikanten på fredagen.

Skodda lå tjukk, men begynte å lette.

Fjorden var speilblank.

Se og nyt, det gjorde jeg når jeg var der nede.

Om du drar E6, nord eller sør her forbi, så ta en tur innom.

Saltdal Kommune er den første kommunen du møter nord om Polarsirkelen.

Du er alltid velkommen til vår vakre dal. 

Fjære sjy.

Fjellene i bakgrunnen er skjult av skodda.

Mot vest ligger vår topp moderne Industrikai.

Det er stadig utskipning av høyteknologiske kabelsystemer til hele verden.

Vakkert.

Ikke sant?

Frokosten min…

Oppdaget plutselig at en av mine bloggvenner hadde kommet med en utfordring.

“Hvordan er frokosten din ?”

Den holdt på å gå meg hus forbi.

Ta gjerne turen innom henne, klikk på linken UTIFRILUFT.

En blogger som har naturen i sitt hjerte.

Og som representerer oss hobbybloggere på en flott måte.

Her er min fantastiske frokost.

To skiver med hjembakt brød og hjemmelaget tyttebær syltetøy på.

Det er enkelt og det er godt og det er hver dag.

Med unntak av spesielle anledninger da.

Dessuten er det min kjære sitt brød og hennes mixing av sukkerfritt syltetøy.

“Love is in the taste”

Kaffekoppen har sine minner den også.

Fra den tiden vi visst hvor banken var.

Bygningen altså…

Der det satt levende mennesker du kunne snakke med. 

Men det varte ikke evig…

Det er neppe sikkert at min frokost gjør heller.

Det er ikke sikkert bloggen min gjør heller.

Det er mange meninger om Bloggere.

Vi settes i en bås, hele hurven – i samme bås.

Men de aller fleste tar feil..

Det blir omtrent som på bildet over.. “en rett og to vrang”.

En av mine først bloggvenner har satt flotte ord på det.

Det kan du lese om du klikker på linken FRODITH.

Men enn så lenge så koser jeg meg med bloggen.

Tusen takk til alle som tar seg tid til å se innom.

Det er faktisk utrolig koselig <3 

Innlegget mitt i går om “Smaken og baken” spratt meg opp på Blogg Norge sin topp liste.

Det er artig, av og til.

Men endrer ikke på min blogg filosofi.

Lokalt engasjement er gull verdt.

Særlig når det er positivt.

Fikk du ikke lest det innlegget, så finner du det HER.

Ha en vakker søndag, der DU er.

En liten tur innom kirkegården…

En liten tur innom kirkegården, resulterer som regel i et bilde eller to…

Heggen er i vakker blomst.

Jeg skal ikke kommentere duften.

Vi hadde en diger hegg i hagen.

Men den måtte bøte med livet for noen år siden.

Men det kommer nye skudd fra rota.

Må nok ta et tak der om ikke lenge.

Denne vakre urna er kommet på plass ved inngangen til kirkegården.

Vi har en kirkegård vi kan være stolte av.

Vår lille flyplass ligger tett opp mot kirkegården.

Denne helga var det aktivitet med fallskjermhopping.

Jeg syns det er moro, og ikke sjenerende.

Kanskje det er delte meninger om det.

Men jeg håper vi klarer å bevare dette området.

 

Ha en nydelig fredag alle sammen.

Når livet er herlig….

Nå er det godstemning i sentrum.

Helt nye blomsterkasser og benker er på plass.

Da kan sentrum gjerne speile seg i vinduer.

Det ble utrolig bra.

Dette bildet er har jeg lånt fra siden til “Rognan Sentrum”.

Fjorden ligger stille.

Bare måkene er i bevegelse.

Sommermåneden begynner på sitt beste.

Det ble grønt på rekordfart.

Den takknemlige stemora er en velsignelse.

I all sin prakt.

Hva mer kan man forlange. 

Å være to, på godt og vondt….

I en liten pause i malinga…

Da ble dette til.

Når sjura har reir sitter kråka og lura.

Men sjura er ikke nådig med sånne griske beskuere.

Det kan bli livlig i nabolaget når det er to som slett ikke går overens.

Men det roer seg etter hvert.

Høyt henger de, men forhåpentligvis ikke sure.

Det er ikke bare sjura&kråka som flakser sammen i lufta.

Disse to, og flere til, kom dalende i pinsehelga.

Jeg aner ikke om de hadde en flørt i lufta.

Men de holdt tett følge på vei ned fra himmelen blå. 

Sei&Klippfisk.

To sorter vi fikk leveranse av.

Jeg betviler sterkt at de har hatt noe samkvem gjennom livet.

Annet enn å svømme i samme hav.

Nå er de igjen adskilt.

I hver sin vakuum pakning, men i samme fryser.

 

Heldigvis så er vi to – som sammen skal nyte de.

Hver for seg, når dagen kommer.

Ha en vakker søndag. 

Frigjøringsdagen og noen minner…

Gratulerer med dagen.

De såkalte “Norske Polititropper” i Sverige under krigen, er med rette blitt kalt “Den Glemte Armè”.

Min far fortalte omtrent ingenting fra den tiden han rømte over til Sverige under krigen.

Eller hva som skjedde i årene etter.

Det var på sine gamle dager han fikk medaljen og diplomet ovenfor.

Kanskje gleden ville vært større, om det hadde skjedd noen tiår før. 

Han var en stolt og ærekjær mann, min gamle far.

Freden fortjener ingen bitterhet. I dag er det 75 år siden den kom.

For hele landet.

Ta deg gjerne tid til å høre dette innslaget som ble sendt på NRK i 2015 – klikk HER

Andre del av denne reportasjen på NRK kan du høre ved å klikke HER

Dessverre er de gamle reportasjen jeg linket over, ikke lenger tilgjengelig på NRK.

Jeg vet ikke om dette er et bilde fra den tiden, men jeg tror det.

Om det er noen som kjenner igjen personer, så hadde det vært flott.

Dette er et av flere bilder som har dukket opp i ryddinga etter min mamma og pappa.

Jeg bare antar at dette er fra en av de treningsleirene som ble bygd opp i Sverige.

Jeg fant også en notisbok, som har funget som “Tjenestebok”.

Der er det navn og noe info om en rekke personer, datert fra 1944 -. 45.

På Wikipedia finner jeg “Voxna” nevnt som Utdannings-/trenings sted for Ingeniørenheten.

Jeg legger bare ut noen bilder jeg tror har sammenheng med dette.

Det er “bilder tatt av bilder”, så kvaliteten er deretter.

Det er staute karer.

Min far står fremst helt til høyre. 

Her er min far i midten, med noe jeg er usikker på hva kan være.

Jeg skal ikke utbrodere de historiske fakta.

De to innslagene fra NRK forteller sitt.

Det står at de ikke vil være tilgjengelig etter 2021.

 

#polititroppeneisverige #denglemtearme #andreverdenskrig #polititroppene #frigjoringaavfinnmark #narvik #jubileum

En alminnelig dag, eller hva?

Hva veier mest i hverdagen?

Av blomster eller velkommen? 

Et håpløst spørsmål.

Selvfølgelig.

Men når motivet over dukket opp rett fremfor meg…

Så ble det bare sånn. 

Men dagen min startet mye tidligere.

Før klokka 08.00 satt jeg på en stol her.

Lydig og stille ventet jeg på at tannlegen skulle ønske meg velkommen.

Helt uten blomster selvfølgelig.

Men det ble en hyggelig stund likevel.

Tro du meg. 

Litt lenger ut på dagen satt jeg på en annen stol.

I første etasje i samme bygget.

Artig å legge merke til vakre motiver, som dukker opp helt av seg selv.

Jeg skal ikke skryte på meg en praktfull hårmanke.

Men min kjære ordner time hos meg på Ophuz…

…når bustene ikke lenger er på bølgelengde. 

Det er alltid hyggelig å være hos frisøren.

Når skolten gråner på sitt meste, finnes det fargerike motiver der.

Legger du merke til sånne…?

Ikke akkurat noe jeg har bruk for.

Ikke disse heller, for den delen. Fargerike pigger. Det trenger ikke være blomster for å skape glede. Noe må man jo bruke øynene til, mens man venter. 

Eller hva med pigger med lys?

Kanskje er det lys i sikte for oss alle.

I denne Pandemi tida.

Lys uten pigger.

Det skjer i alle fall litt av hvert i bygda mi.

Du kan lese litt HER (om du klikker på den blå da…)

Der jeg satt og lurte på hva som veier mest av blomster og et velkommen…

Der har det vært stor byggeaktivitet i lange tider.

Hvis du klikke på den blå HER-linken over, så så du noe av det.

Ennå er et av lokalene i bygget “snekkerverksted”.

Det var faktisk mer lokale i det bygget enn jeg ante.

På bildet over har det bare vært en tom vegg så lenge jeg kan huske.

Men nå åpenbarte denne frisørsalongen seg…

De hadde holdt til litt lenger borti gangen.

Der har vår nyetablerte restaurant Hongri overtatt lokalene og utvider.

De utvider ikke bare innendørs.

Her gjøres det klart for sommerens nye muligheter.

Sikkert med både “Velkommen&Blomster”.

Men nå måtte jeg hjem, til et av vinter&vårens engasjement.

Velferdsteknologi og Webinar.

Det skjer mye spennende.

Vi håper jo å leve lengst mulig, og best mulig.

Hjemme.

Håper du har fine dager på ditt sted.

Hvor nå det måtte være.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#ophuz #bevito #hongri #slipen #slip1 #tannloftet #rognan #saltdalkommune #hverdagenforalle