Frigjøringsdagen og noen minner…

Gratulerer med dagen.

De såkalte “Norske Polititropper” i Sverige under krigen, er med rette blitt kalt “Den Glemte Armè”.

Min far fortalte omtrent ingenting fra den tiden han rømte over til Sverige under krigen.

Eller hva som skjedde i årene etter.

Det var på sine gamle dager han fikk medaljen og diplomet ovenfor.

Kanskje gleden ville vært større, om det hadde skjedd noen tiår før. 

Han var en stolt og ærekjær mann, min gamle far.

Freden fortjener ingen bitterhet. I dag er det 75 år siden den kom.

For hele landet.

Ta deg gjerne tid til å høre dette innslaget som ble sendt på NRK i 2015 – klikk HER

Andre del av denne reportasjen på NRK kan du høre ved å klikke HER

Dessverre er de gamle reportasjen jeg linket over, ikke lenger tilgjengelig på NRK.

Jeg vet ikke om dette er et bilde fra den tiden, men jeg tror det.

Om det er noen som kjenner igjen personer, så hadde det vært flott.

Dette er et av flere bilder som har dukket opp i ryddinga etter min mamma og pappa.

Jeg bare antar at dette er fra en av de treningsleirene som ble bygd opp i Sverige.

Jeg fant også en notisbok, som har funget som “Tjenestebok”.

Der er det navn og noe info om en rekke personer, datert fra 1944 -. 45.

På Wikipedia finner jeg “Voxna” nevnt som Utdannings-/trenings sted for Ingeniørenheten.

Jeg legger bare ut noen bilder jeg tror har sammenheng med dette.

Det er “bilder tatt av bilder”, så kvaliteten er deretter.

Det er staute karer.

Min far står fremst helt til høyre. 

Her er min far i midten, med noe jeg er usikker på hva kan være.

Jeg skal ikke utbrodere de historiske fakta.

De to innslagene fra NRK forteller sitt.

Det står at de ikke vil være tilgjengelig etter 2021.

 

#polititroppeneisverige #denglemtearme #andreverdenskrig #polititroppene #frigjoringaavfinnmark #narvik #jubileum

En alminnelig dag, eller hva?

Hva veier mest i hverdagen?

Av blomster eller velkommen? 

Et håpløst spørsmål.

Selvfølgelig.

Men når motivet over dukket opp rett fremfor meg…

Så ble det bare sånn. 

Men dagen min startet mye tidligere.

Før klokka 08.00 satt jeg på en stol her.

Lydig og stille ventet jeg på at tannlegen skulle ønske meg velkommen.

Helt uten blomster selvfølgelig.

Men det ble en hyggelig stund likevel.

Tro du meg. 

Litt lenger ut på dagen satt jeg på en annen stol.

I første etasje i samme bygget.

Artig å legge merke til vakre motiver, som dukker opp helt av seg selv.

Jeg skal ikke skryte på meg en praktfull hårmanke.

Men min kjære ordner time hos meg på Ophuz…

…når bustene ikke lenger er på bølgelengde. 

Det er alltid hyggelig å være hos frisøren.

Når skolten gråner på sitt meste, finnes det fargerike motiver der.

Legger du merke til sånne…?

Ikke akkurat noe jeg har bruk for.

Ikke disse heller, for den delen. Fargerike pigger. Det trenger ikke være blomster for å skape glede. Noe må man jo bruke øynene til, mens man venter. 

Eller hva med pigger med lys?

Kanskje er det lys i sikte for oss alle.

I denne Pandemi tida.

Lys uten pigger.

Det skjer i alle fall litt av hvert i bygda mi.

Du kan lese litt HER (om du klikker på den blå da…)

Der jeg satt og lurte på hva som veier mest av blomster og et velkommen…

Der har det vært stor byggeaktivitet i lange tider.

Hvis du klikke på den blå HER-linken over, så så du noe av det.

Ennå er et av lokalene i bygget “snekkerverksted”.

Det var faktisk mer lokale i det bygget enn jeg ante.

På bildet over har det bare vært en tom vegg så lenge jeg kan huske.

Men nå åpenbarte denne frisørsalongen seg…

De hadde holdt til litt lenger borti gangen.

Der har vår nyetablerte restaurant Hongri overtatt lokalene og utvider.

De utvider ikke bare innendørs.

Her gjøres det klart for sommerens nye muligheter.

Sikkert med både “Velkommen&Blomster”.

Men nå måtte jeg hjem, til et av vinter&vårens engasjement.

Velferdsteknologi og Webinar.

Det skjer mye spennende.

Vi håper jo å leve lengst mulig, og best mulig.

Hjemme.

Håper du har fine dager på ditt sted.

Hvor nå det måtte være.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#ophuz #bevito #hongri #slipen #slip1 #tannloftet #rognan #saltdalkommune #hverdagenforalle

Første mai, dagen i dag…

I dag er det Arbeidernes dag.

Det er ikke som det var en  gang.

Med forberedelser til tog og faner og flagg.

Det er det lenge siden det var, her på stedet, i alle fall.

I Pandemiens tegn, skjer det neppe andre steder heller.

Her synger Bodø Oktetten en gammel og kjær Arbeidersang.

Samholdssangen.

I 1984 skrev jeg en prolog til Saltdal Jern og Metall sitt 50 års jubileum.

Den ble skrevet på melodien til Samholdssangen. 

 

 

Melodi: Samholdssangen

 

I nittentrettifire, på Folkets Hus.

 Skaptes et håp, det steg til et brus.

 Saken var klar, det ble Jern og Metall,

 Som organiserte de alle.

 Et styre ble valgt, og et møte ble satt.

 Veien var staket, men ulendt og bratt.

 Enstemmig lød det: «Vi vil og vi skal,

 Til rettferd og seier få kalle.»

 

Samfunnet krevde, arbeiderne ga.

 Sin kropp og sin sjel, som innsats for hva?

 Til gavn for de rike, de maktsyke få.

 Var livet så verdt å leve?

 Jovisst for systemet det drap seg selv.

 Og fødte et samhold fra fjord til fjell.

 En takk til alle som torde gå,

 Mot makt og mot lov for å kreve.

 

Avdelingens fødsel og barndomstid.

 Ga bud om en hard og tærende strid.

 De menn og de kvinner som reiste seg opp,

 Var sterke som Storflågets tinde.

 Valget det var et liv i nød,

 Eller å kjempe for likhet og brød.

 Skaren seg samlet, – de møtte opp.

 De lærte å «se», ei gå i blinde.

 

Årene gikk og ga skrammer og sår.

 Det gikk likevel i mot bedrede kår.

 Sakte men sikkert det trengte på.

 Et samfunn verdig vårt Norge.

 Seier ble vunnet, men bruk den rett.

 For tanken er likhet, en felles rett

 Til arbeid og skole, av fruktene få.

 Som skaptes av samlede ofre.

 

Nåtiden viser oss klart likevel.

 Kreftene mot oss er ikke på hell.

 Slå ring, vær beredt, for vi vet hvor vi står.

 Historiens ord er så klare.

 La ikke seierens følge bli slik.

 At ferden den stanses på grunn av svik.

 Åpne de øyne som skygges av blår.

 La samholdets plikt åpenbare.

 

Jan E. Håkonsen/våren 1984

Her er styret i Avdeling 53, Saltdal Jern og Metall.

I jubileumsåret 1984.

Man kunne jo også synge “Kom Mai du skjønne milde”. Det krever litt pågangsmot. Når snøbygene fyker over bygda. Så jeg henter litt hjelp…

Over finner du – “Vårsøg og Kom Mai du skjønne milde, i variasjoner.

Lytt og nynn og ha en vakker 1. Mai dag.

 

 

 

På hjul med våren….

Ja den våren.

Den venter vi ennå på.

Det gjør sommerdekkene også.

Ikke dette da.

Det var bare et fristende motiv.

I dag var det andre vårtanker på gang….

Jeg fikk tatt understellsbehandling for et par år siden.

Det kan du lese om HER.

Kommunen gått hardt ut og sagt at de ikke ønsker salting på veier gjennom kommunen. 

Kontrollen gikk greit.

Nå er bilen ren og pen og “desinfisert” under.

Da kan jeg satse på en rustfri periode fremover.

Den øvrige hygiene ble ivaretatt som vi begynner å bli vant med.

Med sprit.

Men ennå ikke levert på fat.

Dekkskiftet drøyer vi med.

Ennå en stund.

Et par av fjorårets sommerdekk ligger antagelig i denne dungen.

Så alt er klart når våren har bestemt seg.

 

#saltdaldekkogbilservise #corrola #rustbehandlig #veisalting #vartegn

Stille før stormen….

Nå kommer en ny, inn fra sørvest.

Han går ikke stilt på sin sokkelest.

Klasker til med dunder og brak.

Det er DU, ikke den som blir stille og spak.

Nå surrer du fast, alt hva du har.

Det er DEN, ikke ditt som forsvinner og drar. 

Sola gjør et tappert forsøk på å forsvare sin tilstedeværelse.

Det er snart Påske.

Kalenderen erter med vårmåneder.

Men det bryr ikke “Været” seg en dritt om….

Det kan kanskje se litt dramatisk ut.

Jeg skal være så ydmyk å si at vi bor i lè for der meste.

“Bank i bordet” !

Det hender det kan bli en smule heftig her også.

I går meldtes det om regn i bøtter og spann.

Det sildra og det rant, men ikke i noen ekstreme mengder. 

Sjarmen ender jo opp her….

Midt i innkjørselen.

Så lenge tela holder stand, så blir det is.

Men nå har jeg strødd…

Hvor lenger varer det… ?

Det gjenstår å se !

Er jeg en jævla blogger… ?

Det er litt interessant med sånne fellesbegrep.

Som Blogger.

Man får liksom en “hatt” tredd nedover hodet.

Og den sitter ganske så fast.

Men nå har ingen kalt meg for “jævla blogger”.

Ikke ennå i alle fall.

Men jeg blogger.

Og er stolt av det!

Men helt uten andre ambisjoner enn å fremsnakke det jeg er opptatt av.

Det gjorde jeg i forgårs også.

Da skrev jeg om noe av alt det positive som skjer i bygda vår.

Fikk du ikke lest det, så finner du det HER.

Da er det morsomt å se at jeg skvatt langt opp på “Topp 100” lista til Blogg.no.

Hva betyr det for meg ?

Jeg har ikke tjent et øre på min blogg.

Og jeg har heller ikke tenkt å tjene noe på den. 

 

Det er jeg ganske sikker på at mange, både fremfor og bak meg på lista har.

Ære være de for det. 

Jeg blogger fordi jeg syns det er artig.

Særdeles artig er det, når man ser at noen tusen rundt om i landet har lest innlegget.

Enda morsommere er det, når noen sier at de kommer innom bygda på neste tur nordover.

Jeg er nemlig opptatt av bygda.

På mange måter.

Det gleder nemlig en gammel kall at bygda blomstrer.

Selv om han kanskje er en jævla blogger. 

#blogger #saltdalkommune #vekstogutvikling

Selv Nissen spriter seg…

Nissen er klar, og vifter med spriten.

Han tar ingen sjanser der han skal farte rundt i de tusen hjem.

Vi får håpe det kun er glede og smil han sprer på sin ferd.

Her er det nok snakk om “Smånissemeter”.

Men de ser nå både forventningsfulle og klare ut de også.

Så vi får satse på at det går bra.

Så får vi håpe det brenner lys for gode opplevelser for alle.

En vakker adventshelg ønskes alle. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når det glimter til…

Jeg har skrevet noen ganger om hvorfor jeg lagde meg en blogg.

Her er en kopi av hva jeg skrev for noen år siden:

“Intensjonen med min blogg, er å dele “tanker og ord”.

Enten som rim eller litt tekst satt sammen med bilder.

Og ikke minst å profilere kultur og næringsliv i bygda.”

Noen ønsker sikkert å klatre så høyt som mulig på Blogglista. 

Og det finnes sikkert en mengde motiver for å lage seg en blogg. 

Sikkert like mange som det finnes meninger om bloggere. 

Jeg har glede av min blogg.

Det gjør ikke vondt å være litt engasjert.

Og jeg liker å skrive.

Men jeg innrømmer jo at det er moro om det gleder andre også.

“Topplisten” til Blogg Norge er et barometer på det.

Mest for de som lever av dette.

Ære være de.

Men jeg innrømmer også, at det er moro å sprette litt opp på den lista.

En gang i blant.

Men jeg vet at jeg ramler fort nedover. 

Jeg trives best sammen med “oss hverdagsbloggere”. 

Men til dere som tar turen innom bloggen min av og til:

“Tusen hjertelig takk.

Jeg håper dere har litt glede av det. “

 

Vi blogger og skriver og deler med iver.
Bilder så vakre og mektige ord.
Vi er jo så nære i bloggblokkas sfære.
Der hvor vi bor i fra sør og til nord.

 

Jeg drømmer og stirrer, og kjenner det pirrer.
Tenk om jeg spratt opp en vakker dag.
Men skrotten er gammel, et avdanka skrammel.
Det er best å glemme et Toppliste jag!

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

Har du husket å dra til H……

Høst og frost og skumle veier kommer brått på.

Hvert eneste år.

Jeg syns ikke det er lenge siden “Sommerskoa” kom på bilen.

Du kan lese fra 2019 HER.

Det fine med å bruke Dekkhotell, er at man får en påminnelse.

Jeg får påminnelsene hos Saltdal Dekk og bilservice

Ikke bare om å legge om hvert halvår.

Men å dra til Hjulboltene, etter en stund.

Nå burde jeg kanskje spylt av de først…

Det er ikke bare å være skodd for vinteren.

Men skoene bør sitte fast.

Hele vinteren gjennom.

Så husk å –

“Dra til Hjulboltene” !

En liten tur bare…

Han raser rundt med flakkende blikk.

Ser etter alt som fortjener et klikk.

Gubben er gal, det er ingen tvil.

I galskapen lurer et muntert smil. 

Vi må alltid en tur innom Bofisk på Mørkved når vi er i Bodø.

Vi har alltid kjølebagen med oss i bilen.

Hånker med oss litt av hvert av diskens fristelser.

Måtte snike meg til et bilde av dette.

være hvis det betyr at Barnehagebarna i Studentbarnehagen blir hekta på fisk 😀

“Bofisk” oppdaget vi i 2018.

Det kan du lese om du klikker HER 

Surt og vått og grått var det. Akkurat da vi var og handlet fisk.

Jeg ble fristet til å få med meg en pose varme fiskekaker.

Gjett om det smakte på turen hjemover……. 

Men værgudene er lunefulle. Også i denne årstiden.

Jeg måtte bremse opp på en avkjørsel og forevige dette synet…..

Gubben er jo gal, ikke sant ?

Det er høst og tid for lys.

Dessverre skinner ikke lyset like klart for alle.

Ha en riktig god helg der du er.