Det ble en liten tur ut på første pinsedag…

Her kommer noen glimt fra den turen

Han far pakker i bilen.

Det ser muligens litt rart ut.

Men det er tørrved og litt sånt i eska.

Kjølebag er ikke kommet på plass ennå.

Kaffen blir medbrakt.

Men det fungerer det også.

Vi har jo liksom ikke tenkt å overnatte.

Gubben har i alle fall kontroll på kaffekanna. 

Ingen problemer med å få fyr på bålet.

Her lader ho mor opp pølsespydene og duften brer seg… 

Madammen liker de rimelig svartsvidde.

Jeg er litt mer moderat i grillinga…

Her har vi rigget oss til med sammenleggbare “fluktstoler”.

Snakk om å ha det helt perfekt.

Det tar litt tid for Nordlendinger å skjønne at varmen er her..

Ull lester i skoa, er kanskje ikke helt innertier..

Det dufter av tang, av sjø og fjell.

Det er stille og helt herlig…

Det er ennå mye snø i fjellene.

Det har jeg både film og bilder av.

Men det kommer ikke i dette innlegget.

Lautrærne begynner og sprette.

Gresset grønnes.

Det er håp, selv for oss nordlendinger..

 

Fortsatt GOD PINSE!

Nå lengter vi etter vår og sommer her i nord!

I pinsehelga har Værgudene lovet bot og bedring!

Men kommer det til å skje? 

Det sikrest å alliere seg pålitelige kilder!

“Totenstokken” fikk Saltdal Mannskor i gave i 2018.

Fra Kapp Blandede Kor, i forbindelse med et kortreff på Leknes. 

Materialforvalter mente jeg skulle ha det.

Her om dagen dukket det opp i et skap…

Vi fikk en dialektisk forklaring på temperaturer.

Men jeg må innrømme at den er glemt.

Men vi satser på temperaturer over “Sægabælltørke” i helga.

Såpass må det være!

I alle fall om syrina skal bli grønn.

Og ikke minst blomstre!

Jeg antar at Toten folket har snust inn syrinduft for lenge siden.

Her er et bilde jeg tok av Kapp Blandede Kor.

Jeg håper de tilgir at jeg legger det ut uten å spørre…

Men jeg må jo vise at Stokken er kommet på veggen.

Omsider! Nå har jeg brukt det bildet før.

I et “Takke innlegg” etter kor treffet.

Det kan du se og lese om du klikker HER

Det er nå lov å helgarder.

Her har jeg kappet tenn ved for sikkerhets skyld.

Neida, så galt er det ikke.

Det er ment i fall… vi kjører oss en tur langs kysten i helga. 

Det kan jo hende våren er mer fremtredende der.

Her har vi fått noen små stemor i tønna.

Normalt skjer det til 17 mai.

Men som dere ser,,,,

Brøyte stikka står der ennå!

Bjørka på nabotomta har begynt å få grønnskjær.

Men det er mye snø i fjellene ennå.

Det kan bli spennende i våre elver fremover.

Særlig hvis temperaturen går opp mot “Skælldrøppvart”.

Da kan det bli flom både i nord og sør.

 

Vi får håpe det beste.

Riktig God Pinsehelg.

#saligblanding #sanghelelivet #kappblandedekor #toten #borge #leknes #korsang

Her om dagen tok vi turen på Østsida av elva.

Ikke så ofte vi gjør det.

Uten at det er noen grunn for det.

Men de siste dagers “Elvebefaringer” har vært på vestsida.

Det kan du se om du klikker HER

Jeg har jo engasjert meg litt i debatten om NordNorgeBanen.

Ikke så mange lokale “lesere” som har reagert på det.

Vi har jo nest siste stasjonen på Nordlandsbanen.

Ja med unntak av Bodø Stasjon. 

På bildet over ser du jernbanebrua over Saltdalselva.

Innlegget om Nordnorgebanen finner du om du klikker HER.

Det skapte flotte diskusjoner, spesielt i Narvik.

Det renner mange sideelver og bekker ut i Saltdalselva.

Særlig i disse flom truende tider.

Men den jeg fant her, har jeg ikke lagt merke til.

Den var ganske så våryr, men i kontrollerte former. 

Som du ser så er ikke våren helt i boks den 25 mai.

Her ser du jernbanebrua mot nord.

Ut mot utløpet av Saltdalselva og mot fjorden.

Nå er det Pinsehelg.

satser vi på vær og tur.

Men et lite tilbakeblikk her først….

Fotballfolket  er i gang snart.

Her har to tilskuere rigget seg til.

Skjønt på en liten treningsbane da.

Men først er det Pinse som sagt.

Ha en nydelig Pinse der du er og vil være. 

Det spirer og gror, på så mange steder.

Litt jord og litt vann så er det gjort.

Himmelens og jordens allmektige pakt!

Naturlig nok, så er fokus i disse dager på Saltdalselva.

Med sine alle sideelver.

Flomvarslene er sterke og tydelige.

Jeg lagde et innlegg for et par dager siden.

Det finner du om du klikker HER. 

Klikk i pila ovenfor.

Ser du noen forskjell på to dager?

Vannets veier.

 

Bølgene slår mot den gråkvite strand.

Polerer og vasker steiner og sand.

Havets evige vandring i tiden.

Hvor kommer det fra? Hvor drar det siden?

 

Regndråper, lette og tunge som bly.

Treffer ditt ansikt fra himmelens sky.

Vannet det sildrer og finner sin vei.

Sammen med gleder og sorger i deg.

 

Vannet er livets beskyttende pakt.

Vannet kan drepe med dødens forakt.

Regnbuens farger beskriver det best.

Vannet er livet sin mektigste gjest.

Denne lille osen bidrar nok ikke så mye i den store sammenhengen.

Men den har vært der så lenge jeg kan huske.

Et yndet sted for oss unger, for “100 år siden”.

Rumpetroll fanging, var spennende.

Alt havner i sjø og hav til slutt.

Hvis ikke noen finner på å forby det også…..

Men ennå trenger ikke elver og bekker søke om utslippstillatelse…

Enda en gang måtte Nord Norge banen snu.

Nedstemt og vraket av nok et Stortingsflertall.

Det er tragikomisk å lese argumentasjonen.

“Vi må ha alle fakta på bordet.”

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-jernbane-fauske–tromso-nord-norgebanen-oppdatert-kunnskapsgrunnlag/id2681958/

Jeg kunne ha linket inn “tonnevis” med såkalte fakta.

Men det betyr ingenting.

Det er ikke fakta det står på.

Det er vilje!

Det er fakta at det var andre verdenskrig som satte fart i Nordlandsbanen.

Heldigvis var det politiske vilje en stund etter krigen også.

Her er fra åpningen til Lønsdal i 1947.

Klikk i bildet over.

Sporet skulle legges videre.

Sakte men sikkert kom det frem till Fauske.

Hvem ante den gang at det skulle bli den evige endestasjon for NordNorgeBanen

Her er en filmsnutt fra åpningen frem til Fauske.

Det skjedde i 1958.

Jeg husker det ennå.

Jeg var jo tross alt 10 år. 

I 1962 ble sidesporet til Bodø åpnet.

Klikk i bildet over. 

Det ble antagelig spikeren i kista for Nord Norge Banen. 

Det er 73 år siden Polarsirkelen ble passert.

Det er 62 år siden Fauske ble endestasjon.

Det er 58 år siden sidesporet til Bodø ble ferdig.

Stortingsdebatten tirsdag 26 mai 2020 viser èn ting:

Synet på Nord Norge er blottet for VY’er.

Selv ikke denne tragiske “VY’en” får gå på Nordnorske skinner.

Men de klarte å rasere NSB i et virvar av selskaper.

Denne “Byggesteinen” er eldre enn Nordlandsbanens fremføring til Fauske.

Den ble laget i en tid da Stortinget ga rammebetingelser for Bygging av Landet.

Den tida er over.

Dessverre.

 

Det var en gang noen blomster.

De hadde stått i vinduskarmen dag ut og dag inn.

Gjennom lange vintermåneder.

Plutselig en dag kjente de lukten av vår.

Lukten av ny jord.

“VI vil uuuuut”, hylte de i kor.

Ut kom de.

Alle som en.

Mange en smule forkomne.

Noen halv visne.

Og noen over vokste.

Plutselig grep hender tak i de.

Røsket de brutalt ut av sitt vante sted!

Flerret av de jord og blader.

Det hvinte i hysteriske blomster skrik…

Neida, SÅ grusomme var vi ikke!

Men det må innrømmes at det måtte gjøres noen grep. 

Sakte men sikkert fant planter en litt annen fasong.

Røtter fant ny jord i nye potter.

Det ble både manikyr og pedikyr, kan man si.

Eller det kan man kanskje ikke, når det gjelder planter… ?

Men inne blomster skal være inne.

Etter behandling og litt frisk luft så bar det inn igjen.

Med en viss omrokering.

Selv planter kan ha godt av nye naboer av og til. 

Ikke at vi spurte de akkurat.

Men det ser da sånn ut.

Eller hva ?

Etter jobben var gjort, ble det litt smågodt og kaffe.

Jeg har vært noen turer med vakre Blomøy.

Men det er lenge siden.

Det er i det hele tatt mye som er lenge siden. 

Det er ikke så lenge siden denne titta opp av jorda.

Bare et år siden sist.

Seiersløken fra Lofoten.

Den skulle vi også gitt et nytt sted.

Om ikke så veldig lenge….. 

Men våre stakkars avglemte i kjelleren…

Som fikk komme opp på loftet….

De har nå fått kommet seg ut.

Og der skal de få bli helt til høsten,,,, 

DET håper jeg er veldig lenge til!

Lørdag 23 mai.

Tid for en liten tur.

Det trenger ikke være så langt for opplevelser.

“Se så flott hun står og poserer”, sa jeg.

“Hvordan vet du at der er en hun”, repliserte madammen.

Da ble jeg svar skyldig.

Jeg bare veivet ned bilvinduet og ba “den” stå stille.

Men det trenger absolutt ikke være en “hun” av den grunn.

Vi tenkte ta en titt på elva.

Det ligger ennå snø i lavlandet.

I fjellene har det bare såvidt begynt å tine.

Her har det tydeligvis vært tømmerhogst i området også.

Det kribler litt i sjela, for dette er nokså nær min arbeidsplass gjennom mange år.

Her er Saltdalselva mot sør.

Den begynner å vise muskler.

Kanskje du så et innslag på dagsrevyen om flomvarsel herfra ?

Her er mot nord.

Ikke så veldig langt igjen før elva møter fjorden.

Det er bare såvidt begynt å bli et grønnskjær i vegetasjonen.

 

Klikk i pila i bildet over.

Så får du se en videosnutt fra elva og området rundt.

I mine yngre år så var dette et yndet område St Hans aften.

Nå har det grodd mye over.

Kanskje de skulle ha skoget litt her også.

Selv om det er mest løvskog.

I dag går det en svært populær gang- og sykkelsti langs elva.

Rognan er kommunesentret i bygda mi.

Jeg har lagt ut noen blogginnlegg om bygda i det siste.

Du finner et par av de om du klikker HER.

Kanskje du tar turen forbi her i sommer ?

Da jeg var ung sto furuskogen tett helt ned mot sentrum.

Det var i den tiden båtbygging var hoved geskjeften i bygda. 

Båtbygger- og trebåt renovering foregår den dag i  dag.

Men ikke i den grad det en gang gjorde. 

Det betyr ikke at det er mangel på maritime aktiviteter.

Tvert i mot.

Men i en helt annen form.

Rognan Industrikai er en pryd for øyet!

I alle fall for øynene til en gammel Industrimann. 

Småbåt aktiviteten er stor også.

Her ligger det båter ute året rundt.

I bakgrunnen kan du skimte en rekke større fartøyer.

Det minner om tiden som en gang var.

Sånn skal det være. 

Det var her vi traff på “den” som jeg ikke visste var “hun” eller “han”.

Men hva spiller det for rolle. 

Hun var vakker og elegant uansett!

Ikke sant?

Tusen takk for turen!

Ja det er det store spørsmålet.

Toppbildet på bloggen min er fra denne lønna.

Her er lønna vår.

Et av de siste trærne som ble plantet her på slutten av femtitallet.

Over 60 år gammel.

Bildet er tatt i fjor.

Når den stod i sin fulle prakt.

Dette er prakten som dukker opp når snøen forsvinner.

Den er ikke like praktfull, for å si det sånn.

Ikke forsvinner den av seg sjøl heller.

Skulle ønske at forbipasserende på høsten, røsket med seg ennå flere blader.

Slik så den ut ut i de første leveårene.

Lønna vår, altså.

Jeg var vel knapt tenåring når dette bidet ble tatt. 

‘

Idag står den sprekkferdig.

Klar til å slå ut i sin fulle prakt.

Atter en gang…. kanskje…

I mens får riva rake gammel prakt.

Og fylle i sekker..

Det blir fort over ti sekker med sånn gammel prakt.

Vi hadde to sånne lønn i hagen.

Restene av den andre ser du her.

Under tønna til venstre.

Vi får tan kaffekopp og vafler.

Mens vi er i tenkeboksen.

Jeg og madammen altså.

Lønna vet ikke noe ennå. 

Mens den siste snøen tiner, renner kanskje livet ut for lønna.

Vi har ikke bestemt oss.

Men kanhende den får bøte med livet i år.

Men ennå rager den mot himmelen.

Skygger ikke så mye mot sola ennå.

Så får vi se om den gjør det senere. 

Eller om lønna har sett sin siste høst…. 

Tidlig på selveste 17 mai, ruslet jeg ut.

Da så jeg denne vakre lille krokusen.

Tenk at en sånn liten sak kan vekke så stor glede.

Det gjorde frokostbordet også.

Ikke så overdådig akkurat.

Men enkelt og tryllet frem i et samarbeid. 

Samtidig putret kjøttboller på ovnen.

For vi hadde tenkt oss ut en tur på 17 mai.

Da kan det være greit å ha noe enkelt og godt når vi kom hjem. 

Middagen klart, og vi kan forlate hjemmet med god samvittighet.

Første gang at plena ikke er raket til 17 mai.

Men det har sine grunner.

At den fremdeles ikke er raket, har helt andre grunner.

Men lønna står sprekkferdig og bare venter på å slå ut.

Turen resulterte i to blogginnlegg.

Lysten å dele noe av vår vakre dal med resten av landet.

Du kan klikke deg innom  innleggene HER.

Ha en vakker langhelg.

Jeg la ut et innlegg om vakre Saltdal i går.

Det fikk hyggelig oppmerksomhet.

Du kan se og lese det om du klikker HER

Man kan vel ikke bli lei det man er glad i ?

Bygda vår byr jo på så utrolig mange muligheter.

Korona pandemien har gjort at det brenner et lys for reiselivet.

I alle fall den internasjonale turismen.

Kanskje nordmenn vil utforske sitt eget land.

Da er ikke Saltdal noe dårlig mål på turen. 

Ingen Pandemi får naturen til å forsvinne.

Furua har alltid stått støtt på sine røtter her i dalen.

Selv om mange har måttet bøte med livet.

Men da har de bidratt til vekst og utvikling i landet.

Ikke minst i båtbygger næringa.  

Det bor folk i hele  vårt langstrakte land.

Når du kommer til Saltdal, så er du bare halvveis i Norge.

Selv om det ikke bor folk i alle hus.

Det var i alle fall ikke noen hjemme her da jeg kakket på.

Fuglen var fløyet….

Sikkert for å ta et overblikk over vår vakre bygd.

Har DU lyst til det ?

Produsert av Tommy Ovesen.

Klikk i bildet over og start filmen.

Den viser mye av området der bildene over er tatt.

Ikke minst fra områdene rundt Storjord.

Med både Nasjonalparksenter, Turistsenter og Adde/Zetterquist kunstgalleri.

Du finner mer info om Najonalparksentret HER

Du finner mer info om Saltdal Turistsenter HER

Vi tok oss en medbrakt kaffekopp utenfor Skogvokterboligen.

Fra Storjord går kanskje en av Norges fineste sykkelstier.

Klikk deg inn på kommunens side og sjekk selv.

Klikk HER

I dette området arrangeres den tradisjonelle Skogvokterdagen i Juni.

Det gjenstår å se om det skjer i år.

Stillheten er helt herlig, når vi tusler mot bilen.

Elva venter ennå på snø smeltinga.

På tur nedover mot sentrum i dalen, passerer vi Nordnes.

Der er også et populært stoppested for turister.

Enten for en matbit eller for overnatting.

Du kan se innom deres Facebook side ved å klikke HER

Vi tar turen innom vakre Øyra.

Et friluftsområde tett ved sentrum.

Det er populært både for fastboende og turister.

Her møter man Skjerstad fjorden som ender i Saltstraumen.

Jeg har skrevet utallige innlegg om dette området.

Du finner et eksempel HER

Det viser området i ulike vinkler og årstider. 

Her ser dere inn mot Rognan, og sentrum i bygda.

Det ser stille og fredelig ut. Ikke sant ?

Produsert av Jan-Åge Solvang/Elin Kvamme. 

Det er ikke alltid slik.

Bygda vår er ei kulturbygd av rang.

Klikk over og se på den filmen.

På filmen ser du vårt vakre og bilfrie sentrum.

Slik det kan være under de tradisjonell “Rognan- og Trebåtdagan”.

Du ser også flotte Rognan Hotell.

Det kan du se mer av om du klikker HER

Bare noen hundre meter under dette området finner du Rognan Fjordcamping.

Her får du selvsagt også leid båt.

Ta turen innom dem, ved å klikke HER.

 

Da runder jeg av og takker for denne turen.

Jeg takker filmskaperne.

Velkommen til Saltdal.

 

#saltdalkommune #saltdalturistsenter #nordlandnasjonalparksenter #statsskog #saltdalutvikling #rognanhotell #rognanfjordcamp #nordneskroa #visitsalten #visitnordland #nordland