Sønner og mødre har jo som regel et spesielt forhold. Det kan man jo godt si om disse også, men grenser testes hele tida.
Mora er ekte Norrlandsk Spets, mens sønnen er blanding med Finnland Spets. Men om noen er i tvil, så er dette Sky (mora) sitt hjem. Hun anser seg definitivt ferdig med ansvaret for valpene.
Men mat må man ha rett til i sitt eget hjem. Ballen er tatt med for sikkerhets skyld.
Men Torix (sønnen) følger med. Det kan jo hende det oppstår et ubevoktet øyeblikk.
Vi har jo bare et firbent “barnebarn”, og når vi hørte at de la opp til at hun skulle bli mamma, så var vi veldig spente. Hun er jo så lita ei frøken, av Norrlands Spets.
Men du verden for en mamma hun ble, til fire herlige “trollunger” av noen valper Men det tar på å være mamma. Pappa slipper jo unna alt ansvaret på en elegant måte.
De vokste fort, som “unger” så ofte gjør, og var snart klar for å finne seg nye hjem.
Vi håper og tror de har funnet seg gode og trygge hjem, og ikke bare en krok på veggen. Men de kan jo være nyttige i enkelte sammenhenger også.
Men mamma var sliten etter en hektisk fødsels og oppdragelses periode. Vår Herre skapte noe vakkert når han skapte morsrollen. Det er et under rett og slett.
Nå fikk hun seg en velfortjent ferie til Lofoten. Mye velfortjent frisk luft og lek og moro skader ingen som ofrer så mye i morsrollen.
Og jeg er sikker på at mora er trygg for at hennes “små” har det godt der de er nå.
Hei og hå.. det gikk litt fort her i sted. Måtte jo finne meg et foto redigeringsprogram på nettet siden jeg har mista de jeg hadde da hard disken min kræsja. OG så trodde jeg fristen var klokken ett.. så her kommer et annet bilde.. og sletter forrige innlegg,.. Det KAN jo være samme måsen for alt jeg vet..
Jeg skulle vel egentlig satt sammen noen vakre naturbilder fra Lofoten og lagt ut. Noe har jeg jo delt da. Eller vært ute i kuling og regn i dag og fotografert meg søkke blaut. Men jeg skal jo være her i fjorten dager fra midten av juli, så noe må jeg ha til gode
Men nå la jeg jo nettopp ut en historie om vaktmester-måsa – og den er faktisk sann. Så da tenkte jeg at det kunne passe med en liten bildeserie som jeg også tok i går. Sauer har også vett å finne ly når det regner.. og det hadde katta til tanta til madammen også, da vi var innom der. Ja,, det var der vaktmester-måsa tok ansvar for bilen min..
Her har de funnet seg ly under en berghammer like ved veien..
Mens katta ser lengtende opp mot sofaen etter å ha blitt sluppet inn ,,
Sauer har jeg jo hatt på bloggen min før, og til og med fått antatt i “Frodiths Galleri”, men da var de ikke våte og småkalde som disse,,
Og katta lar seg ikke be to ganger..
Når jeg så de bedende øynene til sauen, ble nesten fristelsen for stor for å ta sauen med opp i sofaen også, men nå var det jo tanta til madammen sin sofa,,
Men katta var jo på hjemmebane, så det var ikke lenge før jeg ble misunnelig på den…
Men søte og fine var de,, både sauen, eller lammet da egentlig ,,
.. og katta..
Og snipp, snapp snute, så var denne fortellingen ute