Det er mulig det er vanskelig å forstå at ei kai kan gi sterke følelser i en gammel skrott. Men sånn er det bare…
Og særlig når den er smekkfull av av sjøfiberkabel til den store verden. Vi kalte prosjektet i sin tid “Veien mot verden”.
Og “veien” går i hovedsak under bakken i et høyteknologisk transportsystem, fra fabrikken som ligger 4 km unna kaia. Det er bare de siste metrene som går over bakken, som her.
Og det kom båter, både vinter og sommer.
Når prosjektene begynte å bli så store som over 6000 km, ble det trangt om plassen. Her er det ikke bare snakk om “en lang kabel”, men et kabelsystem hvor det skal integreres høyteknologisk forsterkerteknologi.
Ja, hva gjør man da ? Jo, man begynner å grave…
….og sprenge…. Dessverre så har vi det så godt i dette landet, at Industri og verdiskapning har på det nærmeste blitt “fy ord”.
Heldigvis så stiller Saltdal Kommune opp og skaffer rammebetingelser. Penger!
Som skaffer entreprenør…
… med utstyr og kompetanse…
Nå er pælinga i full gang. Med de vekter kaia skal tåle, så må fundamenteringa være bunnsolid.
Ikke minst landfestene…
Nexans står solid forankret i Saltdal sin grunn. Lykke til mot stadig nye utfordringer.
Det er ikke tvil om at det er delte meninger om oppdrettsnæringa. La det heller ikke være noen tvil om, at uten at noen satser – blir det ingen utvikling. Og uten utvikling, blir det stagnasjon.
Jeg tør påstå at de lokale lakseoppdrettere i Skjerstadfjorden “Står i døra mot Fremtiden”.
Jeg skal ikke dra sammenligninger for langt, Men bare minne om utviklingen i Rana samfunnet, fra “Rødrøyken” innhyllet hele samfunnet, til det samfunnet det er i dag. Og ikke minst alt det positive på og utenfor Helgelandskysten, relatert til Olje&Gass.
Saltdal er jo viden kjent for sine tradisjoner innen båtbygging. Nå lørdag møttes gammelt og nytt.
Nå blir det nok feil å kalle denne blå farkosten for en båt. Men jeg syns ikke begrepet “Flåte” høres helt riktig ut heller. Men den ruver…
Det ER jo en flåte i følge fagfolket, en forflåte til og med. Her ser man “Tank dekket”. I bakgrunnen ligger Rognan Hotell, og beskuer farkosten med ærefrykt.
Det er ikke lenge siden Edelfarm hadde sin forrige dåp fremfor hotellet. Vil du lese det, så klikk HER
For det var nemlig det som hadde fått Hornorkestret ut på tur, ikke bare tanken på 17. mai.
Her holder styreleder i Edelfarm en presentasjon av Dåpsbarnet “Brage”, og det blir ingen dåp uten Gudmor. Så med Hornmusikk og Bunad, begynte det virkelig å ligne på 17. mai.
Men, båt eller flåte – med Champagne skal det skje… på en – to – tre… Selvsagt har alle aktører i denne praktfulle farkosten også fått navnet sitt på plass.
Det var mange skuelystne til stede, og de aller fleste ventet på å få ta farkosten i nærmere øyensyn.
Jeg tok selvsagt turen ombord, og bare se her. Her er et lite innblikk gjennom noen bilder. Nå skal jo ikke denne farkosten ligge ved kaia i sentrum, men ankret opp ute ved oppdrettsanleggene.
Men det er litt moro å se de gamle Brygger og Sliper i bakgrunnen, som sikkert “tenker” sitt når de skuer mot dette praktfulle byggverket.
Men det mest fantastiske er kontrollrommet, hjernen i farkosten. Her kan absolutt alt overvåkes og optimaliseres. En formidabel utvikling, fra begynnelsen når foringa foregikk med ausekar fra robåt.
Selv denne båten begynner å bli avlegs. Hele anlegget driftes og styres gjennom en landstrømskbel, som er produsert på Nexans sin fabrikk på Rognan. I bakgrunnen kan man skimte Rognan Industrikai som er under utvidelse.
Så her går Industri og Aquakultur hånd i hånd. Dette må glede bygdas ordfører, som her overrekker blomster og gratulasjoner til styreleder i Edeldfarm.
Jeg slutter meg til rekken av gratulanter. Hjertelig lykke til på veien mot fremtiden.
Når man googler “Industrikai” så er det ikke så veldig mange treff man får. Derfor er det vanskelig å si hvilken ranking “Rognan Industrikai” har i norsk sammenheng. Men nå er tredjeg byggetrinn startet opp, og det er ingen tvil om at dette er, og kommer til å bli et praktbygg.
Denne utbyggingen er på ca 65 meter, og kaia vil da ha en total lengde på ca 200 meter. Mye av dette arealet er lagringsplass og plass for ferdigstillelse av kabelsystemer i regi av Nexans.
Det er en kommunal kai, men Nexans er pr i dag hovedbruker av kaia. Det sier seg selv, at når det gjelder kabelsystemer på flere tusen kilometer som skal integreres med forsterkere så krever det plass.
Nå er entreprenøren etablert seg med anleggsområde, Det er Moldjord Bygg og Anlegg som har prsojektet. En lokal aktør som du kan besøke på Facebook – klikk HER.
De første tegn på anleggsaktivitet er allerede synlige i terrenget. Men her kommer det til å skje mye utover vinter og vår.
Det er utrolig spennende å følge med på en bedrift som stadig sprenger nye grenser internasjonalt. Besøk de gjerne på Facebook HER
Utdanning og kompetanse er nøkkelbegreper, noe bedriften innså for mange år siden.
Et tett og nært samarbeid med Saltdal Videregående skole finner stadig nye veier, nå også internasjonalt, og her til Hannover i Tyskland. Klikk HER – og les.
Gratulerer med stadig nye spennende utviklinger, og lykke til mot nye utfordringer.
Ansatte hos Nexans på Rognan pensjonerer seg ikke. De blir seniorer når de går ut av på sin siste ordinære arbeidsdag.
For de som er interessert i å vite mer om Nexans som selskap, klikk HER. I dag, tirsdag 12. desember, var alle seniorer invitert til den årlige Julelunsjen på fabrikken.
Vi føler oss alltid velkomne til bedriftenm, og setter stor pris på denne tradisjonen. Det som kanskje er spesielt og kjennetegner “Nexans Seniorer” – er at de enda føler eierskap til bedriften, og snakker i “vi” form når noe skal fortelles.
Du kan lese mer om dette spesielle forholdet i et tidligere innlegg – klikk HER.
Her var det gjort klart for innrykk av seniorer, rett etter normal lunsj for dagens ansatte. Det var over 30 stykker som hadde meldt seg på.
Det var gjort i stand et imponerende bord med mat. Her skulle ingen gå sultne hjem. Dessertbordet fikk jeg ikke tatt bilde av, dessverre.
Her er alle samlet rundt bordene. I tillegg til føde for kroppen, så ble det gitt informasjon av HR ansvarlig Trine og Teknisk ansvarlig Tom Eirik. Det ble også tid til omvisning i fabrikken.
Det varmer ethvert “Senior hjerte” at aktiviteten i fabrikken er så god, og det “vrimler” av planer for fremtiden. Bildet over er tatt denne uka, og kan illustrere litt av hva som skjer hos Nexans på Rognan.
* Nå skal et prosjekt på 6000 km fibersjøkabel lastes og fraktes til sydlige breddegrader i verden.
* Industrikaia skal bygges ut med 65 meter, og blir en av de flotteste industrikaier i Norge (Min påstand….).
* Det er i dag 230 ansatte i fabrikken.
* Det er en rekke nye produkt- og markedssegmenter under utvikling.
Tusen takk for at tradisjonen med kontakt mellom Nexans Rognan og Seniorer videreføres på en så god måte.
Jeg har stor sans for natur og miljø, men av og til så føler jeg at det nå blir i meste laget. Alt skal liksom vernes, og det virker som utnyttelse av naturressurser og industri utvikling er blitt “bann ord”.
Men Norge har ikke blitt et av verdens rikeste land på denne måten…
For meg så er det vakkert å se verdiskapning og utnyttelse av de naturgitte ressurser Norge er velsignet med.
Det er jo særlig slående for meg, her jeg befinner meg på rorbu i vakre Lofoten. Kanskje det området i verden som “sitter” på de største rikdommer i havet.
Men jeg er optimist, og håper at det ikke er “kroken på døra” for olje&gass aktiviteter også i disse områdene.
Jeg drister meg til å tenne et lys for en lykkelig sameksistens mellom olje&gass og rike fiskerier i fremtiden. Jeg kommer neppe til å oppleve det selv, men det er ikke så viktig 🙂
Vi sorterer søpla i mat, glass/metall, plast, papir og resten i restavfall. Men det har gått greit å holde styr på dette.
Men så skulle det skiftes transportør, og med det nye hentetider. Og vi lasta ned app og nye kalendere og printa ut.
Men i sånne store omlegginger så kan det jo gå feil.. For søpla vår venta og venta på bilen.
Og jeg som syntes naboen surra fælt med datoer for å sette ut søppel, men den forsvant jo. Men omsider så fikk vi ordnet i dette og fikk rettet opp feilen. Og den til høyre er den rette 😀
Så vi fikk ta turen oppover på Miljøtorget for egen maskin denne gangen.
Der er de vennligheten selv, og ikke et vondt ord å si om renovasjonsopplegget. Da er det mange andre man kunne brukt en del “styggord” om.
For på turen hjem så var man jo litt “søppelfokusert” i blikk og kameralinse. Og dette lå i veikanten like ved innkjøringa til vårt vakre sentrum,
Og rett på andre siden av veien, så hadde jaggu synderen tatt seg bryderiet med å henge søpla opp i et tre.
Denne standhaftige blomsten blir jo sett på med argus øyne av mange. Men jaggu tar den seg penere ut i veikanten enn søppel. For den hører hjemme der 🙂
Rognan Hotell har igjen blitt Rognan Hotell. Lokale investorer har kjøpt ut Norlandia kjeden, og det føles som en “Juvel” er kommet hjem igjen.
Der man har sitt hjerte, dit vender man hjem igjen, uansett i hvilke himmelretninger man har vandret.
Det var denne mannen som i sin tid stod bak etableringa av Rognan Hotell. Nå er ringen sluttet, og Harald Hartvigsen kan igjen titulere seg som Hotelldirektør.
Hotellet har de siste uker vært gjennom en omfattende Makeover, med rengjøring, maling og andre endringer. Se gjerne mitt blogginnlegg om det ved å klikke HER.
Det er ikke rart at Hotelldirektør Harald begynner å bli sliten i føttene. Men nå er alt klart til Reåpning i morgen, lørdag 18. mars kl 0900.
Det er de ansatte som skaper trivsel og miljø, og i kveld gjorde de sin første entrè i trappa.
Ikke alle var tilstede i kveld, men du verden – det er jo en vakker bukett, ikke sant? Og alle ikledd splitter nye uniformer.
Det er ingen tvil om at Rognan Hotell satser på stil og kvalitet. Bare se på dette bordet som er dekket til fest med nytt service med hotellets logo.
Instruksjoner og enighet om hvordan ting skal være er viktig.
Nærheten til fjorden og utsikten gir en følelse av at rommet ikke stopper ved glassveggen…. Nå blir det spennende å se på mottagelsen fra bygdas befolkning.
Når hotelldirektøren kaster skoa på dansegulvet for en ny æra for Rognan Hotell, da må jo bygdas befolkning stille seg bak.
Lykke til mot spennende tider, det fortjener dere virkelig.
Jeg har skrevet flere innlegg om min kjære arbeidsplass gjennom flere tiår. Nexans. Om du vil lese, så kan du klikke på disse linkene HER og HER
Jeg har ikke vært innom fabrikken på en stund. Men i et lite lokalsamfunn spres nyheter fort. Særlig når de kommer på trykk også.
At denne fabrikken så langt mot nord og i ytterkant av verden, stadig sprenger nye grenser – er til å ta av seg hatten for. Men som jeg har sagt i flere sammenhenger: “Hvor er midten av verden” ?
Det er jo mange som ikke vet hvor midten av Norge ligger en gang. Og langt mindre hvor grunnlaget skapes for de verdier og velferd vi har i dette landet. Mer sier jeg ikke om den saken. Men det er ingen tvil om at Nexans ikke blir mindre.
Det plopper opp det ene lagerteltet etter det andre. Og jeg kan ennå huske kampen for å få investere i det aller første.
For ikke å snakke om når Jernbaneverket/Cargo Net varslet at de ville avvikle transport av kabel på åpne tømmervogner. Da var gode råd dyre… Men det lyktes å få til et kreativt samspill mellom det offentlige og Nexans.
PS – dette bildet er tatt på en helt annen årstid——
Og nå går den delvis underjordiske banen for fullt døgnet rundt og transporterer kabel ned til det topp moderne utskipningsanlegget 4 km unna fabrikken.
Og det kommer stadig fornyelser på kaia. Nå vet jeg at det diskuteres utvidelse av lagringsplass. Veldig spennende….
Så her snakkes det ikke om “Lys i tunellen”. Her er det mer snakk om å lyse opp veien mot verden. Litt spinkelt illustrert da 😀 Men det fungerer 🙂
I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.
Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…
Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.
Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover. 🙂
På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel 🙂
Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter 🙂
