Føle seg liten…

Egentlig så har jeg aldri hatt “tunnel skrekk”, om det er noe som heter det. Det vet jeg faktisk ikke. Men det jeg vet, er at vi har plenty av de her i nord. Denne her befinner seg på de siste milene inn mot Sulitjelma, et sentralt og viktig Gruveområde, en gang i tiden. Jeg fant en artig og svært innholdsrik side på nettet, om du er litt historisk interessert – så klikke på den og les til du blir blank i øynene! Klikk HER – SVERRES SIDE.

Nå har vi en sønn som har flyttet dit, så det har blitt noen turer dit. Og i vår/sommer, så har det vært vedlikehold i tunellene dit. Som du finner i infoen på nettsiden jeg linket til over, så ble disse tunellene bygget for jernbane, og transport av malm til utskipningskai på Finneid (nær Fauske). Jeg innrømmer at jeg føler meg liten, når jeg tenker på de som jobbet og bodde her, uten annen forbindelse enn med malm toget, eller til fots over fjellene. Og mange gikk over fjellene for å handle på Coopén på Finneid, i protest mot Gruveselskapet, som undertrykte gruvearbeiderne i mange år.

De var omgitt av fjell på alle kanter og på alle måter!

Naturen er mektig i dette området, med fjell på alle kanter, heftige fosser, elver og bekker. Ikke rart at man føler seg liten og andektig. Tenk for et mot å sette i gang gruvedrift her inne! Men det kan faktisk hende at gruvedriften gjenoppstår! Vi får se hva som skjer, men ikke vet jeg hva som skal lokke dagens ungdom inn i de mørke og kalde fjell for å hente ut rikdommer…. ?

Vet du ?

Jeg klarer meg godt på “utsida”, det er mer en nok for meg. De ruver mektig og imponerende nok rett over biltaket, både utenfor og innenfor tunellene.

Og dessuten er jeg liten nok som jeg er, nemlig.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

 

50 års dagen, en merkedag på alle måter….

Jeg husker godt 50 års dagen min. Da hadde mine to sønner lagd en sang de fremførte: “Yes, we have no prostata…”. Her om dagen fylte den eldste av sønnene mine 50 år. Så det er helt utrolig hvordan tiden bare flyr.

Jeg husker også godt min første arbeidsdag på STK/Standard Telefon og Kabelfabrik/Alcatel/Nexans. Det var i januar 1978, for 44 år siden. Det var med stor spenning jeg foretok min første, ulovlige kryssing over jernbanesporet til Nordlandsbanen, og inn i det som skulle bli min arbeidsplass resten av mitt yrkesaktive liv. 

Den 29. juni hadde denne bedriften Åpen Dag for å markere sin 50 årsdag. 

Folk strømmet til, både store og små, selv om værgudene var en smule gjenstridige i formiddags timene. Men jeg mintes den dagen Transportbanen fra fabrikken til kaia ble åpnet – “Veien Mot Verden”. Da ble det arrangert en “Kabelmarsj” fra Rådhuset og langs deler av traseen – i et usannsynlig heftig regnvær. Også der møtte folk opp, over 500 personer deltok, med smil og gled.

Hva forteller dette? Jo, det beskriver hva en Hjørnesteinsbedrift betyr i et lokalsamfunn, og hvordan samfunnet støtter opp om den. I dag bygges fabrikken ut, i sin satsing inn på El markedet, sjøkabler for overføring av elektrisitet. Selv om tåka ligger tett over fabrikken på bildet, så skinner sola på fremtidsutsiktene.

Fra venstre: Stortingsmann Erling Engan, Salgssjef Øyvind Moan, viseadministrerende direktør Fredrik Thoresen, Ordfører i Saltdal Hilmar Hansen, Kommunekontorsjef Roald Kulseth og fabrikksjef STK Rognan Bjørn Hegna.

Mon tro hva de høye herrer på bildet over tenkte, da de for over 50 år siden vandret rundt i tomta der fabrikken skulle bygges. Jeg tror ikke noen av de maktet å tenke tanken på denne dagen, i 2022. Vi vet at de største optimister spådde en levetid på 10+ år. Man antok at når utbyggingen av telefon nettet i Norge var gjennomført, så var det slutt. 

Men til de høye herrers forsvar, så ante de ingenting om den teknologiske utviklingen som skulle komme. En formidabel utvikling innen Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi, utviklingen av Optisk Fiber, utviklingen av Subsea teknologi relatert til Olje&Gass, osv. Det var det ingen av oss som kunne forutse på den tiden!

Men de skal ha en ærbødig og hjertelig takk for at de sørget for at denne fabrikken havnet her. Vi vet at det var heftige diskusjoner i kommunen, om disse arealene skulle reguleres til industriformål, eller til øvingsarealer for Forsvaret. Heldigvis så ble det som det ble.

Selv om 50-års kaka tok slutt, så var den, og denne markeringen like mye et blikk fremover. Uten at det er lettere for noen oss å skue 50 år frem i tida, enn det var den gangen fabrikken skulle bygges. Der stopper i alle fall min fantasi!

Men det vi vet, er at verden har blitt mye mindre og mye mer åpen og tilgjengelig enn det var den gang for 50 år siden. Da var det jo nesten en høytidelig begivenhet, med en tur til Bodø. For ikke å snakke om måten å kommunisere på. På en måte markerte flaggstengene utenfor fabrikken dette også. 

 

Gratulerer med dagen og lykke til fremover!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Når selv fibernettet blir for gammelt…

Er det rart at man begynner å føle seg gammel, når vi får beskjed om at fibernettet vårt skal byttes ut? Altså, jeg Googler ferske rapporter om at det er store regionale forskjeller på Bredbåndsdekningen i Norge, og Nordland og Innlandet er dårligst….

Samtidig banker det to unge karer på døra vår og forteller oss at de skal skifte ut fiberen i bredbånds nettet vårt, fordi “den begynner å dra på årene..”!

Da måtte jeg begynne å rote i gamle papirer, og fant kontrakten med “Salten Bredbånd”. Som det het på den tiden, nå er det Signal og Altibox som er firma benevnelsene.

Altibox – Historien, klikk HER.

Det var kraftselskapene som satt/sitter i førersetet der. Du kan lese den historien vårt fibernett er en del av – om du klikker på linken over. 

Sånn så det ut i “kabelkroken”, før ungguttene fikk slippe til. Men som du ser, så er det ikke første gang det har skjedd ting der. Her har det vært skiftet bokser over år. Men den mest dramatiske hendelsen, ser du nede til venstre, da huset vårt holdt på å ta fyr. Men det gikk heldigvis bra, takket være luktesansen til min kjære!

Metoden for å blåse fiber gjennom røret, har ikke forandret seg vesentlig, fra det jeg husker fra 2003. Men disse gutta kunne sine saker. Det gikk unna som bare det. Her fyker fiberen avgårde til koblingsboksen borti veien et sted…

I “kabelkroken” skjer det også ting, som riktignok ser rimelig kaotisk ut. Men det var kun i en kort overgangsperiode.

I inntaket i kjelleren, ble det gjort klart for en eventuell forgrening til generasjonsboligen.

De siste koblinger og monteringer, så er jobben gjort. Nå er det bare opp til oss hvor stor kapasitet vi ønsker på nettet. 

Ulempen er at det dukker opp noen flekker som tydeligvis trenger maling. Men det skriver jeg ikke høyt… for da er jeg redd for at det får en betydelig smitteeffekt på andre veggflater. Så tenk…!

Tusen takk for godt utført arbeid.

Helt uten anmodning og helt uten kostnad.

Perfekt!

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Nexans leverer gjennom veien mot verden….

Det yrer av liv på Rognan Industrikai.

Da banker det ekstra i mitt industrihjerte.

Flere spesialfartøyer  er inne.

Båt trafikk på havna er bare helt herlig.

Da vet vi det skapes verdier.

“Veien mot verden” går for fullt.

Nå med både fiber sjøkabel og kraftkabel.

Fabrikken ligger over 3 km unna Industrikaia.

Ennå er ikke utbyggingen av fabrikken kommet i gang.

I løpet av et års tid vil et nytt bygg komme på plass her.

Fabrikken får da økt kapasitet og kapabilitet på Mellomspent sjøkabel. 

Stille og målrettet ruller kabelen gjennom det unike transportsystemet.

Det aller meste ligger under jorda på veien fra fabrikken. 

Vel fremme på kaia, kveiles kabelen. 

Når prosjektet er klart, kommer fartøyet og lastingen kan starte.

Fantastisk moro. 

#nexans #veienmotverden #kraftkabel #fiberkabel #industri #rognan #saltdalkommune

 

Rundtomkring, der skjer det ting….

Skodda henger ned i fjellet.

Det mektige Storfloget er knapt synlig. 

Det trengtes regn.

Kanskje ikke i flere uker…. men,, men..

Skodda ligger i fjellet på andre siden av dalen også.

Det er et gammelt værtegn som sier at når skodda siger utover fjorden, eller nedover dalen.

Da blir det bedre vær.

Regn er jo egentlig ikke dårlig vær.

Fjorden ligger jo som et speil.

Regn må naturen ha.

Da spirer og gror det som bare det.

Vann er næring både for natur, mennesker og dyr.

Vi er heldige i Norge, som er velsignet med vann i overflod.

Vannreservoaret her i bygda er bunnsolid. 

Det spirer og gror på andre måter her også.

Det har jeg skrevet mye om før, blant annet HER.

Dette var opprinnelig et båtbyggeri, som fikk en total ombygging.

Nå skal vannet få en ny og sentral rolle her.

For ordens skyld: Dette er et annet bygg en kulturbygget “Slipen Scene”.

Følgende kunne leses i Avisa Nordland her om dagen:

Som kjent skal 67 North Distillery bestående av Ole Jonny Engan, Paul Gunnar Jansen, Camilla Olsen, Lars Jansen og Håvard Jansen, starte opp med produksjon av whisky og andre typer brennevin i Saltdal.

De skal i tillegg drive et opplevelsessenter som skal ta imot gjester.

Det skal skje i dette lokalet. 

Det er spennende tider i bygda, skjønner dere.

Eksporten av de edle dråper, skal neppe foregå gjennom denne innretningen.

Det er det helt andre produkter som skal.

For å bringe energi og kommunikasjon til alle verdenshjørner.

Nå er ombyggingen av Rognan Transportbane i gang.

Jeg skrev en del om det HER.

Det skal nok litt til før 67 North Distillery blir større enn Nexans.

Men hvem vet. 

Det vi vet, er at vi klorer oss fast her i bygda vår.

Med herlige og kreative mennesker som tørr satse.

Kultur og Næringsliv hånd i hånd. 

Lykke til!

 

Smaken er som baken…

“Smaken er som baken, og kan ikke diskuteres”, sies det.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva smak og bak har til felles.

Eller det er kanskje det de ikke har… “noe til felles”?

Selv det kan vel diskuteres.

Om det skulle ha noen mening.

Smak og behag er forskjellig.

Det er et faktum.

Det kan alle være enige om.

Det er verre å være enige om konsekvensen av det.

“At min smak og din smak er like riktig”.

Selv om vi holder baken totalt utenfor.

Vi er alle stolte over vårt vakre hotell.

Slik som det speiler seg her, ut mot fjorden.

Det har hatt sine opp-  og nedturer siden det ble bygget.

Pandemien satte krokfot for hele hotell- og reiselivsbransjen.

Da satte eierne av hotellet i gang en storstilt oppussing innvendig.

Inkludert en omlegging av driften.

Jeg har selv svingt malerkosten i det siste, les gjerne HER.

Nå er hotellet i gang med en total ansiktsløftning utvendig.

Det går ikke like upåaktet hen som maleaktiviteten på vårt hus.

Forståelig nok.

Nå er det like før de setter i gang på sjøsiden.

Sånn blir det.

Fremsiden, med inngangspartiet, er nærmest ferdig.

Jeg skal ikke ramse opp adjektiver brukt på Facebook om dette.

Men det er mangfoldig.

Og bekrefter påstanden, om at smaken er forskjellig.

Uavhengig av innblanding av baken.

Men det er flere som svinger malerkosten rundt i vårt sentrum.

Det er en kjent kunstner på gang, engasjert av Blåfrosten.

Ståle Gerhardsen fra Trondheim.

Han har produsert denne karen.

En som virkelig “har ramlet på baken… av kjærlighet.”

Dette kan du lese mer og bedre om, hvis du klikker HER. 

Kanskje vi skulle ta lærdom av det ?

At ulikheter ikke er et problem men en gave vi skal ta vare på. 

Selv om vi ikke trenger å ramle på baken av begeistring av andres meninger….

Så kan vi akseptere de og sette pris på de.

#blafrosten

Nå er “Lillan” klar…

Det skjer ting rundt jernbanestasjonen på vårt lille sted.

Det ser ut til at det bygges opp til en base for vedlikehold på Nordlandsbanen.

Intet er bedre enn det.

Det er neppe NordNorgebanen det er snakk om.

Det skrev jeg mye om i innlegget du kan lese HER.

Selv tungtransporter som dette, kommer langs veien.

Men nå finnes det neppe så mange spesialmaskiner.

Selve stasjonsbygningen blir liten i bakgrunnen.

Mon tro om den er svensk ?

Det er jo svenske tog som går på norske skinner.

På Nordlandsbanen i alle fall.

Men såvidt jeg vet, så er Banedrift enda norsk.

Jeg la bare merke til navnet på doningen.

“Lillan”.

Som faktisk var klengenavnet til mitt kjære søskenbarn i Sverige.

Men det er faktisk mer interessant hvordan de skal få denne over på skinnegangen. 

Mye aktivitet på gang i området.

Jeg bare antar at det er “pukking” av som skal i gang.

Så får vi se hva som skjer etter hvert.

Aktivitet er alltid av det gode.

Uansett. 

 

Nå skjer det snart….

Vi tok en liten rundtur på 17 mai.

Blant annet forbi Nexans.

Nå er det tydelig at det er like før utbyggingen av fabrikken er i gang.

Jeg har skrevet litt om det før, det kan du lese HER

Om du klikker i videoen over, så får du et inntrykk av dimensjonene.

Lykke til med utbyggingen.

Aktiviteten på Rognan Industrikai er stor.

Det kan du lese mer om, hvis du klikker HER

 

 

Her yrer det av liv, fantastisk….

Nå yrer det av liv på Rognan Industrikai.

Det “strømmer” fiberkabel gjennom den 3 km underjordiske tunellen fra fabrikken.

Det spoles fra store kveiler på kaia og om bord i et transportskip.

Hvor i verden skal dette prosjektet sørge for kommunikasjon?

“Veien Mot Verden” kalte vi transportbanen og kaia i sin tid.

Det har det i sannhet blitt.

Hvis jeg ikke tar mye feil, så er allerede deler til nymaskina ankommet.

En av hovedårsakene til at fabrikken må bygges ut. 

Det kan du lese mer om, hvis du klikker HER.

Jeg filmet en liten oversikt over området.

Klikk i bildet over så får du se.

Det rører et industrihjerte å beskue dette synet.

Det gjør ingenting at sola skinner.

Den kalde nordavinden gjør heller ikke noe.

Når det gulner i bergsiden på andre siden av veien….

Da er det perfekt. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#nexans #saltdalkommune #industri #veienmotverden #fiberkabel #highspeed

 

Er det lys i tunellen…. ?

Har Stortinget vedtatt å bygge NordNorgebanen?

Den oppklarende forvirring kan du lese om du klikker HER.

Uansett skaper det debatt.

Det har det gjort i 63 år – fra 1958.

På den tiden måtte godstogene gå tvers gjennom Oslo.

Passasjerene måtte gå eller biles.

Mellom Østbanen og Vestbanen.

Da fantes det ikke en meter med dobbeltsporet bane i Norge.

Øst-Vestforbindelsen, Sentralbanestasjonen og dobbeltspor til Drammen kom på 70 tallet.

Da la Norge ned alt av satsning på Jernbane.

Stikk motsatt av resten av Europa.

Det løsnet vel egentlig ikke før Gardermobanen kom på slutten av 90 tallet.

Men NÅ skal det bygges ut . Intercity konseptet. Vil du vite mer, så klikk og les HER.

Jeg er optimist av natur.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve å ta toget til Tromsø.

Det blir nok sidesporet til Bodø tenker jeg. 

Innlegget under skrev jeg i fjor.

Da ble det IKKE flertall for et intensjonsvedtak.

Lykke til, om du gidder å lese det.

***********************

Enda en gang måtte Nord Norge banen snu.

Nedstemt og vraket av nok et Stortingsflertall.

Det er tragikomisk å lese argumentasjonen.

“Vi må ha alle fakta på bordet.”

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-jernbane-fauske–tromso-nord-norgebanen-oppdatert-kunnskapsgrunnlag/id2681958/

Jeg kunne ha linket inn “tonnevis” med såkalte fakta.

Men det betyr ingenting.

Det er ikke fakta det står på.

Det er vilje!

Det er fakta at det var andre verdenskrig som satte fart i Nordlandsbanen.

Heldigvis var det politiske vilje en stund etter krigen også.

Her er fra åpningen til Lønsdal i 1947.

Klikk i bildet over.

Sporet skulle legges videre.

Sakte men sikkert kom det frem till Fauske.

Hvem ante den gang at det skulle bli den evige endestasjon for NordNorgeBanen

Her er en filmsnutt fra åpningen frem til Fauske.

Det skjedde i 1958.

Jeg husker det ennå.

Jeg var jo tross alt 10 år. 

I 1962 ble sidesporet til Bodø åpnet.

Klikk i bildet over. 

Det ble antagelig spikeren i kista for Nord Norge Banen. 

Det er 73 år siden Polarsirkelen ble passert.

Det er 62 år siden Fauske ble endestasjon.

Det er 58 år siden sidesporet til Bodø ble ferdig.

Stortingsdebatten tirsdag 26 mai 2020 viser èn ting:

Synet på Nord Norge er blottet for VY’er.

Selv ikke denne tragiske “VY’en” får gå på Nordnorske skinner.

Men de klarte å rasere NSB i et virvar av selskaper.

Denne “Byggesteinen” er eldre enn Nordlandsbanens fremføring til Fauske.

Den ble laget i en tid da Stortinget ga rammebetingelser for Bygging av Landet.

Den tida er over.

Dessverre.

 

#nordnorgebanen #jernbane #vyer #valgkamp #nordomradesatsning #banenor