Henningsvær del 2 – Skiltkavalkade

 

Ja så var jeg i gang med del 2 – på Henningsvær i 4 deler – Skiltkavalkade.

Og det skiltet som slo meg mest til å begynne med var dette, ikke fordi det var spesielt vakkert. Men fordi jeg “truet med å få meg en tattoo på rompa når jeg fylte 50 år. Da så madammen på meg og sa tørt: “Du må nå få deg rompe først, gutten min..”

Men nå glemmer jeg jo helt å legge inn introduksjonen, som utstråler mine kunstneriske evner i programmet Paint..

 

Men siden tattoo sjappa var stengt og min lille bakdel fikk være i fred, så kunne jeg sette meg ned her. Nå er ikke madammen noen stor shopper og jeg egentlig ganske tålmodig når det skjer. Men man blir jo fristet av sånne benker. Men jeg tenkte altså ikke på drops,,


Og jeg tenkte heller ikke på sykler, selv om det var både drops og sykler på andre siden av gata også..


Og vi har jo våre sykler med oss, men har vi brukt de? Nei det må jeg innrømme at vi ikke har ennå. Og de hadde nok vært langt lettere å finne parkering til sykler enn  biler her i Henningsvær, men ikke på dette stedet – for all del,,


Nei de hadde nok heller havnet her, tenker jeg – for det er ikke første gang at vi har dratt med oss sykler til Lofoten bare for å lufte de, og det er jo litt tøvete i grunnen,, Ja det står “Brukt og Ubrukt” på skiltet..


Nå var ikke jeg inne på bruktbutikken og spurte om de tok i mot brukte sykler, og ikke hadde vi de med til Henningsvær heller.. Men denne butikken var jeg med innom,,


Her fant jeg ut litt av hvert, og det første var at det var liten vits å forlate dette stedet i sinne..


Og hvorfor i alle dager driver jeg og Googler av og til… det skjønte jeg plutselig ikke noe av..


Men hvorfor vi aldri har frokost på senga skjønte jeg plutselig, men nå har jeg aldri funnet madammen sovende på kjøkkenet. Det har vel mer med at mat i senga er,, ja det er altså ikke vår greie..


Men selv om jeg er inhabil Nordlending, så håper jeg at disse visdomsordene fenger alle, etter de blogg innleggene jeg har laget fra Nord og fra Lofoten spesielt,,


Her finner man jo det aller meste av sjarme og ikke minst hjertevarme, jeg skal ikke påstå at det finnes innenfor denne døra da – men det ser da riktig innbydende ut, ikke sant…


Men det finnes sikkert “tosker” her som alle andre steder, men de har en tendens til å henge de opp på veggene,,


Og de mest ekstreme, stiller de til og med ut i vinduene sine.. “toskene” altså,,,


Men akkurat denne anbefalingen er ikke verdt å følge når det gjelder de “toskehodene” – det kan fort bli for sterkt..


Men om du ikke har vært i Lofoten, eller i Henningsvær, så for guds skyld, ikke gjør som døgnflua, for da kommer du deg ALDRI dit 😀

Håper dere hadde litt moro av denne skilt seansen, det hadde i alle fall jeg når jeg lagde den.. Del 3 om Kunst og Mat kommer snart 🙂

 

Henningsvær 1 – Gatelangs

Vi fikk oss en nydelig søndagstur til vakre Henningsvær, og til og med været åpenbarte en varm sol og ingen vind. Men som vanlig så gikk jeg amok med kamera, og da gikk jeg på en diger smell når jeg skulle prøve å lage et innlegg derfra. Så jeg endte opp med 4 – les — fire — innlegg. OG kunstneren som har laget denne vakre plakaten, det er meg 😀


Og dette er altså innlegg nr 1 – Gatelangs

Første gang vi var i Henningsvær, måtte vi ta ferge over. Men nå er det bru, men kun enveiskjørt – så vi må vente på grønt lys. Men det er gratis parkering på anviste plasser.


Nå skal det sies at det er myyyye mer å se gatelangs enn det jeg får vist dere her. Men jeg legger ut noen glimt, og sier som jeg har sagt før, man må oppleve det selv for å få de rette inntrykkene.



Fra den indre delen av havna, tusler vi en gangsti oppover mot sentrum..

Når vi går opp der så kan vi kaste et blikk over på det største hotellet på andre siden..


Det meste av Henningsvær sentrum ER jo egentlig gågater selv om det er en del biltrafikk der.. men de prøver jo å begrense den mest mulig..


Og det er mange og trange smug.. men med inn og utganger i begge ender..



Og det er klart at det er mange artige og uvanlige butikker men det kommer jeg litt tilbake til..

Og det aller meste ligger jo langs kanalen som deler Henningsvær i to.. og der er det naturlig nok et yrende liv med båter. Og på denne tiden av året, også masse kajakker..


Men her kan dere jo få det første skiltet av de som kommer i del 2 fra Henningsvær – Skiltkavalkade. Mens vi setter oss ned og koser oss med en flaske brus – mens en trubadur underholder med gitar og sang og godt humør.


Men det må selvfølgelig sendes noen bilder og stemningsrapporter via telefonen mens vi koser oss…


Og det var del 1 – i en fire delt kavalkade fra Hennings vær.. så jeg avslutter med et blikk utover det vakre landskap..

Alle bilder er mine 🙂 men nå er de litt dine…

Der veien endte…

Vi har jo vært  i Lofoten omtrent hver sommer de siste årene. Men det er først i år at vi virkelig har kjørt rundt omkring og funnet nye steder å se på. På lørdag så kjørte vi tur som dere så i siste innlegget mitt, og da havnet vi på et sted som heter Nesland, og der var det Nesland dager..  Se HER


Ja nå er altså ikke dette leder av arrangementskomiteen, men det gjør seg så innmari godt med et sånt bilde i innledningen 😀 og dessuten var det veldig relevant. Nesland dagene har litt fokus på gamle ting og tang.. Som for eksempel klesdrakter..

Men det er jo også mye gammelt utstyr som er funnet frem for anledningen..



Men det var en artig opplevelse vi fikk der, vi traff nemlig på en kar hjemmefra som reiser rundt og holder foredrag om gamle båter og tegner de i detalj. Men vi traff også på Jekta Brødrene som ble bygget hjemme på Rognan. Jeg anbefaler alle å åpne linken under og se på bygginga av Jekta,

Du kan se en del av byggeprosessen  HER  o–
Det er et prektig skip og gir en føling med Vikingetida, og jaggu fant vi de også, oppe i bakken..


Men det er jo mer moderne aktiviteter da , ikke minst kunst galleri. Men kunstneren ville helst ikke ha så mye fotografering der inne, men jeg fikk ta et oversiktsbilde..


Men det er jo mye kunst i gamle bygninger også.. så jeg tar med et knippe som lå ganske så tett rundt dette stedet..





Men nå runder vi av her. Det var masse mye mer å se, som dere kan se av programmet om dere sjekket første linken jeg la ut. Men tar med en kuriositet som mange slike skilt er blitt..

Nå er jo ikke telefonen så gammel for oss som har levd en stund, men det er ikke tvil om at utviklinga på kommunikasjons siden eksploderte etter at den teknologien kom… Og nå blogger man om det…  😀

Håper noen har glede av mine bilder.. og turer rundt om i vakre Lofoten 🙂 

Der veien går og naturen rår..

Jeg tviler på at Mesta har ansatt denne måka for å passe på at regler overholdes, men den virket veldig bestemt på oppgaven i alle fall..


Vi tok oss en tur i en retning vestover der vi aldri hadde vært før, i mot Nesland og Neslanddagene,, men det skal du få høre mer om senere.. det tar nemlig tid å komme seg frem når naturen overvelder og det formelig “klør” i kamera.. Og så er jo ikke veiene av de bredeste heller..


Og det er ikke bare Rasteplasser naturens voktere passer på… for hva skuer mitt gamle blikk..


Akkurat,, slakker litt opp og regner med at de spretter ut til sida…


Jaja.. er man på ferie så får man ta det tida til hjelp.. og titte litt inn mot vakre fjell omkranset av tåke..


Eller myse litt mellom gress og lyng,,




Men når vi parkerte,, så måtte vi titte litt inn i private hager…

Og da var det ikke fritt for at det dukket opp litt hjemlengsel,, peonene jeg satte ned i fjor stod jo i knopp da vi dro…


Men jeg regner jo med at ikke alt er avblomstret til vi kommer hjem..

Men det er en ting vi ikke har hjemme.. og det er sånne strender som du finner flere av rundt omkring i Lofoten.. så her får du en kavalkade til slutt i dette innlegget.. 




Og da takker jeg for titten..  🙂

Spesielt og veldig spennende sted…

Aalan Gård på Bøstad i Vestvågøy/Lofoten, der har vi vært mange ganger og det er et spesielt sted som oser av ekte kjærlighet til det de driver med. Det dufter himmelsk, av det aller meste.. og jeg klarte jo ikke styre meg med å ta bilder…

Men du finner Aalan Gård på nettet og facebook – trykk HER


Det er en nytelse å gå rundt å se på alt som de tilbyr av varer her.. jeg legger ut noen bilder fra Butikken, uten noen kommentarer…





Dette er jo bare et kjapt utdrag av vareutvalget. Men sånn som jeg ser det, så er det to hovedtyper av produkter som utmerker seg og det ene kommer fra disse,,,

Nei,, nei.. hoff – det ble jo helt feil, det var jo ikke disse dyra jeg tenkte på. Men når det først ble feil så kan jeg like gjerne legge ut bilder av de dyra jeg fant på gården,, sånn i farta..



Men de jeg egentlig tenkte på.. koser seg oppi Lofotfjellenes grønne og frodige bakker, før de søker mot fjøset på ettermiddagen..


Og når melkinga er over så ender den opp i disse lokalene.. og blir til de herligste oster som lagres og selges når de er klare..



Men jeg nevnte to hovedgrupper av produkter.. En smak av Lofoten er jo et begrep, og der passer jo osten inn. Men nå er det snakk om en duft av Lofoten, og den er bare helt fenomenal. Og kommer fra egen urtehage,,, Og det er krydderblandinger som kan brukes til så utrolig forskjellig ting.

Og dette er bare en liten oversikt over krydderhagen, og etter høsting så havner de i tørking og oppbevaring før miksing til de herligste krydderblandinger som selges i porsjonspakninger,,,



Og selvfølgelig kan du få kaffe her, enten innendørs eller utendørs..


Men da var det på tide å si hadet, og smile mot disse søte og kommende bidragsytere til gårdens fremtid,,,



Og nede fra utkjørselen så ser vi opp mot gården som ligger vakkert til under fjellsiden… og kjører avgårde..

Takk for besøket, vi kommer sikkert igjen,,

Alle bildene er mine.. 🙂

Skjønnhet og kontraster..

Æsøya, et sted man kan undres på hvorfor noen kunne bosette seg. Men det er jo så mange steder langs vår vakre kyst som man kan undres om akkurat det. Jeg legger ut en link til et nettsted jeg fant om denne øya.. men skal vise egne bilder etterpå,,

Du kan lese her ÆSØYA


Men det er vel her som så mange steder, at det vakre kjemper en kamp mot etterlatenskaper fra ubetenksomme mennesker ute på tur.. Men først mitt overblikk over denne øya..



Og så var det kontrastene.. som kanskje virker sterkere på bilder enn i virkeligheten…





Men nå lar vi det vakre overskygge de små ting som ikke skal få ødelegge det,, og lar blikket gli utover der himmel møter hav på turen hjem..

Og snerter innom merkesteder som Kråka og Ureberget…



Men jeg må dele et siste glimt fra Æsøya,, kanskje mest fordi det må ligge et “hav” av historie gjemt der som vi bare kan spekulere på.. så dette siste bildet får gi en anelse av det…


“Det vokser og gror, der de levde og bodde. Men kan det fortelle alt? Kanskje var livet mer enn de trodde?, Kanskje det aldri vil bli fortalt. Men la tankene fly der de vil, de levde og bodde og fikk det til. La det vakre få skinne i fred, på dette så fredfulle vakre sted “

Mine bilder.. 🙂

Måke kavalkade,, og någo attåt..

Når man er i Lofoten og været overrasker som det gjorde i dag, og båten ligger rett nedenfor bua med full tank, så finnes det ingen unnskyldning… Så her kommer først “nogo attåt” så får dere fråtse i måkebilder etterpå,, jeg bare legger ut vilt og uhemmet…

Men sånn at det er sagt.. det var ikke bare meg som bidro til middag og måkefest..


Men det var mye smått… men noe ble da noe i kassen,,


Og her kommer en kavalkade men måke,,måse bilder 🙂 De samler seg i tålmodighet og freden råder i solskinnet..




Men så skjønner de at det kan være “nogo attåt” på gang….




Men sånne måltider går sabla fort over og roen senker seg….
+

Et siste lite sprell,, så senker freden seg rundt båten….



Men jaggu fikk vi se havørna i ett kort og hektisk øyeblikk… men litt vel langt unna,,,

Den kom og forsvant..


Og det gjorde vi også, og det endte med stekt seifilet…

Alle bildene er mine 🙂 Men nå er de litt dine 🙂

La veien går hvor hen den vil..

Og jeg fulgte den. Faktisk helt alene ute på tur med fotoapparat. Og hvorfor ikke forlate den trygge allfarvei og bokstavelig gå under vannet…


Egntlig så skulle jeg tatt bilde fra andre siden av Nappstraumen… for det var jo der jeg begynte.. og forsvant inn i et hull i fjellet. Men det gikk jo så fort, for plutselig så kom jeg ut av dette hullet…


Men så var det å velge veien videre… Aha, Myrland har jeg aldri vært innom…


Det bor i alle fall folk innover dit veien fører, og det var nok ikke lett å føre frem strøm eller anlegge vei til slike steder..



Det er noe trolsk og mektig over fjellene som klemmer seg kloss inn mot veien…. Jeg legger ut noen bilder som viser det…



Men det er jo ikke bare fjell som kjennetegner vakre Lofoten, men også de hvite strendene og havet..




Men det har jo dukket opp nye “syn” som sykkelturister med små telt som trosser både natur og været og finner steder langt utenfor allfarvei. Disse hadde tatt kvelden ikke så langt fra veien..

Og da tok jeg kvelden,, og kjørte tilbake til bua…

Alle bildene er mine..

De gjorde det umulige mulig, kan det bli gjentatt.. ?

Man måtte være tilstede og midt opp i det for å skjønne det. Det var nesten utrolige opplevelser som vakte oppsikt langt utenfor de indre kretser. Ut fra ingenting, vokste det frem en uforklarlig entusiasme og engasjement rundt håndball i ei lita bygd UTEN noen idrettshall og med elendige treningsmuligheter.

Jeg kommer til å klippe litt fra aviser og kommentarer fra perioden 1977 – 1985.


Sesongen 1977/78 tok Rognan kretsmesterskapet i klassene 13 år, 15 år, 17 år og dameklassen. For damelaget sin del betydde dette kvalifiseringsspill til nordnorsk 2. divisjon. Laget reiste til Sørreisa og slo Tromsdalen IL 8 -9!! I avisen Nordlys kunne en lese 28. mars 1977: «Egentlig er Rognans prestasjon langt større enn 2. divisjonsbilletten tilsier. Rognan er et lite sted uten idrettshall. Rognan-damene trener i et samfunnshus som egentlig er stedets kinosal. Hva størrelsen angår er det om lag en tredjedel av en håndballbane. Å få fram et håndballmiljø i bygda og i tillegg et damelag i landsdelen toppdivisjon er en prestasjon det står respekt av.»


Dette er en del av de jentene og trenerne som klarte å realisere visjoner og drømmer frem til et fantastisk miljø og resultater. Det var helt sikkert andre med på ferden i denne perioden, men det er ikke det som er det viktige, men hva de klarte å få til sammen! De var faktisk NESTEN på tur til å rykke opp i eliteserien/1. divisjon i Norge.

Kvalifisering til norsk 1. divisjon 28. og 29. mars 1981 mot Lisleby og Fjellhammer, begge lag fra Osloområdet. Det ble tap mot Lisleby 17 – 12, men seier over Fjellhammer 15 – 16. Helgen etter var det klart for returoppgjør i Bodø. Berit Hansen hadde fått rødt kort i kampen mot Fjellhammer, og måtte derfor stå over denne kampen i Bodø. Rognan tapte begge kampene; 11 – 19 mot Lisleby og 11 – 18 mot Fjellhammer. Likevel – lærerikt for Rognanspillerne og god reklame for bygda.


Et minne som står som spikret i granitt, er den stemningen som var i den gamle “Oppblåsbare Idrettshallen”. Ja du leste riktig. Det ble innkjøpt en plasthall til kr 50.000,- som ble fraktet opp fra STK Skien på ca 10 lastebiler, og som ble montert over en asfaltert håndballbane. Hallen ble holdt oppe av luftrykket fra to vifter på 1,1 kw.


Det kunne vært skrevet, og burde sikkert vært det også – mye om denne perioden i Håndballmiljøet i Saltdal. Men alt har en ende, og i damelaget ble lagt ned rundt 1998.

Men NÅ har en gjeng med engasjerte jenter og stab rundt, mobilisert store visjoner og drømmer, og ønsker å gjøre det umulige mulig enda en gang. Så følg med,, dette kan bli utrolig spennende..

Her får du LINKEN til hjemmesiden til Rognan Idrettslag på Facebook. Det kommer en nærmere presentasjon av planer og laget etter hvert 🙂

Jeg gleder meg i alle fall 🙂