Det er litt interessant med sånne fellesbegrep.

Som Blogger.

Man får liksom en “hatt” tredd nedover hodet.

Og den sitter ganske så fast.

Men nå har ingen kalt meg for “jævla blogger”.

Ikke ennå i alle fall.

Men jeg blogger.

Og er stolt av det!

Men helt uten andre ambisjoner enn å fremsnakke det jeg er opptatt av.

Det gjorde jeg i forgårs også.

Da skrev jeg om noe av alt det positive som skjer i bygda vår.

Fikk du ikke lest det, så finner du det HER.

Da er det morsomt å se at jeg skvatt langt opp på “Topp 100” lista til Blogg.no.

Hva betyr det for meg ?

Jeg har ikke tjent et øre på min blogg.

Og jeg har heller ikke tenkt å tjene noe på den. 

 

Det er jeg ganske sikker på at mange, både fremfor og bak meg på lista har.

Ære være de for det. 

Jeg blogger fordi jeg syns det er artig.

Særdeles artig er det, når man ser at noen tusen rundt om i landet har lest innlegget.

Enda morsommere er det, når noen sier at de kommer innom bygda på neste tur nordover.

Jeg er nemlig opptatt av bygda.

På mange måter.

Det gleder nemlig en gammel kall at bygda blomstrer.

Selv om han kanskje er en jævla blogger. 

#blogger #saltdalkommune #vekstogutvikling

Alle som kjenner meg, vet at jeg er glad i bygda mi.

Som jeg antar de aller fleste som bor her, også er.

I denne tiden flommes vi over av triste nyheter.

Permitteringer og nedleggelser. Korona og nedstegninger…. 

Hva skjer her da, i vår lille kommune i nord ?

Joda, da pusser hotellet opp for flere ti-talls millioner.

Du kan besøke Facebook siden til hotellet HER

Men jaggu slo “Hongri” de på målstreken.

En splitter ny restaurant åpnet sine dører.

Etter hva jeg har observert, så har de blitt veldig populær.

Uteserveringa frister ikke riktig ennå – men det kommer.

Til info for folk sør i landet – “Hongri” betyr “Sulten”.

Men det gjelder bare ved ankomst.

Du er garantert mett når du forlater stedet.

Besøk de gjerne på Facebook – klikk HER

Som om ikke det var nok…

Så er det full byggeaktivitet i den nedlagte pub’en.

Der er nye eiere i gang med å pusse opp.

Den har fått navnet: “Tørst’n”.

De har ikke åpnet ennå.

Du finner de på Facebook om du klikker HER

Det er ennå ledige lokaler.

Har du lyst, har du lov.

Bare kom og slå deg ned.

Du er hjertelig velkommen. 

Det er byggeaktiviteter andre steder også.

Spennende å se håndverkere i full aktivitet.

Det er liksom pulsen på lokalmiljøet. 

Pulsen på lokalmiljøet, er også Nexans.

En hjørnestensbedrift.

Her om dagen offentliggjorde de store utbyggingsplaner.

Det skal investeres 100 millioner, som skal gi flere ben å stå på.

Dette får du lese mer om senere.

Jeg har skrevet mange innlegg om bedriften.

Du kan lese noe om du klikker HER

Det skjer store ting i vår lille bygd.

Hadde bare befolkningsveksten skutt i været.

Da hadde alt vært perfekt.

#hongri #saltdalkommune #tørst’n #rognanhotell #nexans

Utfordringer på Bloggen er alltid morsomt. Jeg prøver så godt jeg kan å henge med på det meste. Av og til så krones det faktisk med overraskelser. Selv og gleden gjennom det sosiale gjennom å dele på aktivitet, er belønning nok – så gleder det ekstra når det dumper ned en overraskelse i postkassa…. 

Den utfordringen jeg var med på denne gangen, finner du HER

Her er overraskelsen.

Den hyggelige bloggeren som finner på sånt – finner du om du klikker på Utifriluft

Tusen takk skal du ha 😀

Omsider kom snøen her i nord, og når den kom så kom den. Den laver ikke bare ned i fjellheimen. Heller ikke bare på flatmark og veier i lavlandet. Neida, den finner seg godt til rette på terrassen også. 

Bare se her. Det går mot lysere tider, og kanskje en og annen mulighet til å sitte i solveggen ute. Da er det frem med skuffe og spade, og gyve på til krampa tar en. Det blir ikke lettere med årene. Det er i alle fall sikkert. 

Men det finnes jo andre muligheter. Tenk hvor enkelt vi har det i dag. Alt er jo bare noen tastetrykk unna. Men jeg må få legge til at jeg sjekket med nærmeste lokale mulighet først. Før jeg gikk på nettet…  Fra bestilling til melding om ankomst på “Postibutikk”, så gikk det 6 dager. 

Jeg må innrømme at det alltid er spennende å pakke ut sånne kjøp. Faren for å ha kjøpt katta i sekken, er rimelig stor. Selv om denne leveransen ikke var i en sekk akkurat… 

Enkel og grei og oversiktlig montering. Det gikk på en, to, tre.

Da var det klart for den mest spennende fasen. Hvordan ville dette gå. For det lå nok i overkant mer snø på terrassen, enn denne karen var skapt for… 

Nå er det ikke enkelt å kjøre fres og filme samtidig. Men jeg håper filmen over gir et visst inntrykk.

Om du så filmen eller ikke.. så gir dette et inntrykk av dimensjonene. Og den terrassen vår er ikke av de minste… Det er mer av den rundt hjørnet også… 

Da var det gjort. Og over all forventning faktisk. Jeg fikk prøvd den i går også. Med mer normale snømengder, og det tok ikke mange minuttene å fare over hele terrassen. Den lille tassen imponerte faktisk, og til en pris av under kr 1500,-.

Den får nok mer problemer med tung og våt snø. Men nå får den stå og mote seg opp og kose seg sammen med storebror. Gubben er fornøyd og gleder seg over en følelse over å ikke ha kjøpt katta i sekken, denne gangen. 

 

#snøfres #jula #hetthandel #snofres #terrasse #vinter

 

Man kan synes det er rart – men det er et faktum.

Fiskebutikker i NordNorge er en mangelvare.

Ære være de som kommer med butikken sin en gang i uka…. 

Som her hos oss på onsdager.

Man får litt sånn følelse av å være på kaia å handle.

Rett fra båten.

Det er heller ikke den store muligheten å få skjært i skiver, eller sånn…

I alle fall ikke når det er kø og rundt 15 minus… 

Vi må ha oss ei skreimølje en gang i sesongen.

Vi er jo bare to stykker.

Men det går helt greit å få en hel skrei.

Det er jo ikke rarer jobben og skjære noen skiver… 

Rogna er klar, og levra ligger i vann og klar til rensing.

Men så var det resten av skreien…

Den kan jo bare flekkes og saltes… 

Vi foretrekker å filetere.

I bein og skinnfrie stykker.

Da kan vi enten ha den fersk.

Eller strø salt på dagen før… 

Da ble det fem solide måltider.

Rester bruker vi å steke sammen med poteter.

Så det blir fort seks måltider.

Selv om prisen var over 600 kroner.

Så blir det helt grei pris pr måltid. 

Filètene vakumpakkes og fryses.

Kjekt å ha….

Men FØRST,,, skreimølja.

Og jada, de lærde strides om gulerøtter.

Men de ble med denne gangen…

Mett ble vi, og takk for det. 

Det er blitt veldig populært og artig å legge ut gamle bilder på facebook.

I såkalte “Før” grupper.

Det som slår meg, er hvor ofte røyken er synlig.

Både for gutter og jenter. 

Tenk at dette visst jeg ikke.

Den gang mitt forhold til Petterøe’s var på sitt mest intense.

Men det står å lese på en plakat på Fysioterapien….

Der jeg trener meg opp etter lungekreften.

Jeg begynte faktisk å røyke pipe.

Det gikk flere år før jeg var over på rulletobakk.

Som om det skulle være en trøst….

Rulling av røyk ble nesten som en hobby.

Rullet opp et lager med glød og iver…

Telefon og kaffekopp og røyk – akkurat.

Det var lenge før alt av sosiale medier.

Da røyk var røyk…

Da telefon var telefon…

Men heldigvis – alt har sin epoke.

*******

Jeg sluttet faktisk å røyke omtrent når jeg begynte å blogge.

Sikkert uten noen sammenheng.

Et av mine første blogginnlegg var om akkurat det.

Det kan du lese om du klikker HER

Verset under er ikke nytt for trofaste lesere av min blogg.

Det skrev jeg når røykeloven kom.

Men det er like aktuelt i dag.

Jeg har ingen horn i siden til røykere.

Det gir faktisk en vond medfølelse å observere.

Særlig i kalde vintermåneder som nå….

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke kun blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

 

Riktig God Helg

Morsdag, Valentine og Fastelaven.

Det burde være bra på en dag.

Det er i alle fall en dag vi tar en tur på Kirkegården.

Vakkert og fredfullt som det bare kan bli som det er nå.

Det er mange minner som siger på når vi baler frem i dypsnøen. 

Jeg lagde et minneinnlegg i  fjor, om mors-/farsdager.

Det kan du lese om du klikker HER.

Gratulerer til våre nære og kjære som ikke lenger er blant oss. 

Gratulerer til alle andre.

Ikke minst til min kjæreste Valentine.

Tusen takk for turen <3 

Jeg må bare innrømme at det er Solliv som minte meg på å fremsnakke dette.

Dette bildet tok jeg i dag, så det er ikke mitt bidrag i Galleri Utifriluft.

Men besøk Galleriet og se alle de flotte bidragene.

Bare klikk HER

Og HER

Du finner linker til alle de herlige bloggerne under hvert bilde.

Kos deg og God Helg.

Jeg kjenner det kribler i tanker og sinn.

En sprudlende lyst som trenger seg inn.

Forelsket og gal som i ungdommens ti’.

Den er ikke død og ikke forbi.

Med skjelvende iver jeg venter og lengter.

Kommer den snart… jeg løper og henter.

Ja du verden.

Så var det ikke helt over… .

Jeg tok jo farvel med “den grønne æra”, da drivhuset tok kvelden.

Det kan du lese om du klikker HER

Men jeg klarte ikke å dy meg.

Forelskelsen til frø og jord blusset opp igjen. 

Det ramlet en pakke med frø ned i postkassa.

Det blir IKKE noe nytt drivhus.

Men NOE blir det…..

Så får vi se…

Det er til og med kommet såjord i hus.

Heldigvis så beholdt jeg noen sekker med potter og utstyr…..

Men det er nok litt tidlig å tenke på såing….

Etter et par måneder med snøfri vinter, så kom snøen for fullt.

Og takk for det.

GOD HELG DER DU ER.

Et lys i mørket trenger vi alle…

Da dukket det opp en vinterlig utfordring. 

Et flott initiativ i et  Koronatynget vinter Norge.

Initiativ taker.. Selvfølgelig, Skaujenta vår –

Utifriluft.

Her er mitt lille bidrag.

Masse lykke til.