Eller kanskje det er det… ?

I bakspeilet, livet altså… ?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I alle fall når man snart har lagt bak seg 3/4 av en tidslinje på 100 år.

Det tenkte man ikke mye på, første gang man fikk sitte inne i en bil.

For ikke å snakke om å SE i bakspeilet!

Nei da lå alle drømmer der fremme.

Som da jeg reiste til sjøs, og møtte det store utland.

Ikke på en båt som denne.

Så langt derifra.

Bildet over tok jeg i Bodø på mandagen. 

Skjønt det var først og fremst et annet bilde som var i tankene da.

I alle fall når jeg la meg på benken i CT maskina.

Da er det ikke å stikke under en stol, at blikket var litt i bakspeilet.

En forsinket kreftkontroll blir ikke mindre spennende, om den kommer på overtid.

Pusten går litt ekstra fort i et noe redusert lungesysltem.

Mens man sitter å venter på dommen.

Tankene vandrer til alle de som ikke var så heldige som meg.

*****

Men det gikk bra, denne gangen også.

For meg.

Det er med en litt rar følelse vi unner oss en matbit etterpå.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på den følelsen…

Kanskje en følelse av ufortjent?

En slags åpenbaring av verdens urettferdighet?

Eller kanskje bare ren takknemlighet?

******

Men livet er nok bestemt ikke i bakspeilet.

Der er det minnene som er.  

Minner som skapes i dag og i morgen.

Kanskje er det sånn vi skal tenke ? 

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

Hvem kunne ane det da…

At det skulle komme en sånn overraskelse! J

eg skal så visst ikke skryte på meg de store tur prestasjonene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men når Utifriluft bydde opp til “fototur”, så ble jeg med.

Det kan du lese HER.

Det er langt mellom spennende opplevelser i postkassa for tiden.

Men du verden så moro å få et innholdsrikt brev.

Energi og næring for både kropp og sjel.

Utifriluft kan du bli kjent med om du klikker HER.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått truffet henne flere ganger.

Ikke minst når hun tok turen innom her i nord.

Her er det omvisning på Bygdetunet. 

Kanskje tiden snart er inne for et bloggtreff igjen.

Hvem vet om sjansen byr seg.  

Tusen takk for en kjempehyggelig overraskelse <3

I går ante vi et snev av vår fornemmelse.

Det kan du lese om du klikker HER.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den blåste bokstavelig talt vekk i natt og i dag.

Selv om vi på saktmodige Rognan bare skal knipe att kjeften, når det er snakk om vind her i nord. 

Det er bare å gi seg over…….

Han kova å fyk i fra alle kainta.

Skinnhua hæng nerførr ørann og slæng.

Vi dræg på oss votta og skjærf og hanska.

Mæn motvind finn vei kor han trænge sæ inn.

No stænge vi att førr Korona og vær. 

Vi è ikke matt eller sur eller sær.

Vi må bærre stønne og slænge me’ kjæften.

Mæn tusla stillfærdig på strømpelæsten.

*******

Når været går i reprise, så kan vel innlegg også gjøre det.

Dette er fra 28. mars 2020.

Men minst like relevant.

Bortsett fra krigen i Ukraina.

I det perspektivet blir alt annet småtteri.

Håper likevel du koste deg, uten å ergre deg over reprisen..

…og at jeg ventet til slutten med å si det 😀

God helg.

We cry for you Ukraina.

Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Hva er det man finner ?

Propeller, og jaggu meg – jernbaneskinner.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Rustne og skitne, men fulle av minner.

Tenk hvor de brakte deg rundt om i verden. 

Hvor du enn dro og delte på ferden. 

Her endte de brått, mellom plater av stål.

Stille de lå der, uten et gnål.

Alt skal forgå, så sakte men sikkert.

Ingen ser enden, selv med en kikkert.

Lev livet i dag !

Glem aldri hvor brått det forsvinner. 

Tekst og bilder Jan E Håkonsen/Dedicat

Jeg kan ennå huske når jeg lagde dette telegrammet.

Jeg tegnet til og med både norsk og svensk flagg.

Nå er mamma borte.

Men minnene lever.

Ikke minst når jeg finner slike påminnelser som dette…. 

Lukk opp står det…. med nøkkelhull til og med…. 

Til lykke med dagen kjære mamma.

Snart skal vi på kirkegården med blomster.

Til deg og min kjære svigermor.

Kjære mamma!

Jeg husker ikke hvor jeg fant dette diktet,

men det skal være en skillingsvise fra Kristiania skrevet i 1896.

Nå klarte jeg faktisk å finne det på YouTube.  

Bare lytt her på “De syngende Husmødre”.

Jeg håper jeg holder meg innenfor Åndsverksloven nå!

Gratulerer med dagen kjære mamma!

Da er det klart at man bukker og takker ja.

Utifriluft, naturens elsker og elsket av naturen. D

et er uten sidestykke og helt fantastisk hvilke steder hun finner frem til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hun har til og med funnet frem til meg og mitt sted på jorden.
Her på Rognan. 

Har du ikke funnet frem til henne enda… da er det jaggu meg på tide.

Klikk HER – så er du inne hos henne.

Og bli med henne på tur.
Men hva bød hun opp til?

»Mitt vinterbilde» 

Nå klarte ikke jeg å bestemme meg (..egentlig årsak er en total mangel på system i arkivet…).

Men jeg fant da noen bilder.

Så da kan jo DU si hvem du liker best!

Vår vakre dal, med sitt fantastiske mangfold.

Fra fjord til fjell, fra fascinerende fosser til bekker og elv.

Naturens mektig mangfold.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et mangfold som vi mennesker burde lære av.

Slik som naturen kan leve av og med det, slik kan vi mennesker også gjøre det.

Naturen omfavner alt i sin herlighet.

Idag har samene sin nasjonaldag

Lihkku beivviin. Vuorbbe biejuijn. Lakkoeh biejjine.

Slik har det ikke alltid vært for vårt urfolk.

Slik er det heller ikke i dag for alle våre innvandrere.

La oss lære av naturen.

La oss lære av den urett vi har gjort og gjør.

La oss ta i mot og verdsette mangfoldet.

Både i natur og blant oss mennesker.  

Her får du en ørliten smakebit på mangfoldet i vår vakre bygd.

God Tur.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen

Årene svinner, de flagrer avsted. 

Så fort at man blir nesten svimmel. 

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel. 

Vi kjenner det røyne, og vet det så vel. 

Når kvelden den kommer, da finner vi fred. 

Som stjerner i stjernenes vrimmel. 

******

Handa vi kjente, som klemte med smil.

Den kjennes til evige tider.

Minnene strømmer, vi føler og tenker.

Aldri vi glømmer, de kjærlighets lenker.

Den trygghet du kjente, var aldri i tvil.

I gleder og stunder som lider.

******

Håndtrykkets minne, aldri forsvinner. 

Om taket slipper når kroppen dør.

Kanskje vi glemte, når alt var så nære.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges av minner.

Holder seg varm, i lengselens glør.