Bli med på tur da vel…..

Lørdag 23 mai.

Tid for en liten tur.

Det trenger ikke være så langt for opplevelser.

“Se så flott hun står og poserer”, sa jeg.

“Hvordan vet du at der er en hun”, repliserte madammen.

Da ble jeg svar skyldig.

Jeg bare veivet ned bilvinduet og ba “den” stå stille.

Men det trenger absolutt ikke være en “hun” av den grunn.

Vi tenkte ta en titt på elva.

Det ligger ennå snø i lavlandet.

I fjellene har det bare såvidt begynt å tine.

Her har det tydeligvis vært tømmerhogst i området også.

Det kribler litt i sjela, for dette er nokså nær min arbeidsplass gjennom mange år.

Her er Saltdalselva mot sør.

Den begynner å vise muskler.

Kanskje du så et innslag på dagsrevyen om flomvarsel herfra ?

Her er mot nord.

Ikke så veldig langt igjen før elva møter fjorden.

Det er bare såvidt begynt å bli et grønnskjær i vegetasjonen.

 

Klikk i pila i bildet over.

Så får du se en videosnutt fra elva og området rundt.

I mine yngre år så var dette et yndet område St Hans aften.

Nå har det grodd mye over.

Kanskje de skulle ha skoget litt her også.

Selv om det er mest løvskog.

I dag går det en svært populær gang- og sykkelsti langs elva.

Rognan er kommunesentret i bygda mi.

Jeg har lagt ut noen blogginnlegg om bygda i det siste.

Du finner et par av de om du klikker HER.

Kanskje du tar turen forbi her i sommer ?

Da jeg var ung sto furuskogen tett helt ned mot sentrum.

Det var i den tiden båtbygging var hoved geskjeften i bygda. 

Båtbygger- og trebåt renovering foregår den dag i  dag.

Men ikke i den grad det en gang gjorde. 

Det betyr ikke at det er mangel på maritime aktiviteter.

Tvert i mot.

Men i en helt annen form.

Rognan Industrikai er en pryd for øyet!

I alle fall for øynene til en gammel Industrimann. 

Småbåt aktiviteten er stor også.

Her ligger det båter ute året rundt.

I bakgrunnen kan du skimte en rekke større fartøyer.

Det minner om tiden som en gang var.

Sånn skal det være. 

Det var her vi traff på “den” som jeg ikke visste var “hun” eller “han”.

Men hva spiller det for rolle. 

Hun var vakker og elegant uansett!

Ikke sant?

Tusen takk for turen!

Tur mot Saltfjellet….

En annerledes 17 mai er over.

Likevel så ble det en flott dag på alle måter.

Ikke minst været.

Vi ble fristet til å ta en tur oppover vår vakre bygd.

Har DU tenkt deg nordover i sommer?

Når du har passert Polarsirkelen, nærmer du deg min kommune.

På tur opp mot Saltfjellet. Vi måtte stoppe her, langs E6.

For å ta et overblikk på elva sine forventninger på vårløsning.

Klikker du i bildet over, så kan du gjøre det samme.

Elva ser puslete ut foreløpig.

Men det er sendt ut flomvarsel.

Vi kjørte videre opp til Lønsdal stasjon.

Den første av Nordlandsbanens tre stasjoner i bygda mi.

Lønsdal stasjon ligger ca 512 meter over havet.

Herfra bærer det nedover dalen.

Her er det endeløse områder å boltre seg i.

Både vinter og sommer.

I 2015 åpnet “Telegrafruta”.

Det kan du lese mer om.

Bare klikk HER

På tur ned fra stasjonen, fanget mine øyne denne furua.

Jeg har sikkert gått forbi mange ganger i mine unge dager.

Da var det i alle fall ikke et skilt der. 

 

Jeg håper du klarer å lese det som står her.

Jeg ville nemlig ikke forstørre bildet mer.

Samene brukte barken fra over 100 år gamle furutrær.

Både som mat og medisin. 

 https://www.frittfallfoto.no/offersteinene-pa-saltfjellet/

Vil du se og lese litt mer samisk historie fra Saltfjellet, så klikk på linken ovenfor.

Vi måtte ta et overblikk rundt oss i dette området.

Klikk i bildet over, så får du også se.

Rett nedenfor ligger Saltfjellet Hotell.

Klikk HER.

Vi stopper ikke på Hotellet, men svinger ut på E6 og hjemover.

Vi har ikke kjørt langt, før dette trekløveret passerer over veien.

Det tåles vel et par bilder til.

Det tåltes i alle fall en stopp midt på E6.

Det var liten trafikk på 17 mai.

Reinen har slitt med å finne mat i denne særdeles snørike vinteren.

Det så ikke akkurat så frodig ut der i veikanten heller.

Litt lenger ned langs E6, går veien over til en sidedal i bygda vår.

Der finner du også Graddis Fjellstue.

Du kan lese mer om den, om du klikker HER

Ny tunnelen gjennom Tjernfjellet har gjort forbindelsen mye tryggere.

Dette kan du se om du klikker HER

Bare noen hundre meter lenger nord på E6, kommer du til Storjord.

Her ligger Nordland Nasjonalparksenter.

Her er du bare nødt til å stoppe.

Saltdal kommune er på størrelse med Vestfold.

70% av dette arealet er vernet i en eller annen form.

Du kan lese mye mer om disse områdene i bygda mi om du klikker HER

Takk for denne turen og velkommen til Saltdal.

 

Det er håp…

Det er den 30 april 2020.

Trangen etter å kjenne “Våren” sige inn i kropp og sjel er så sterk.

Snøskavlene ligger ennå metervis rundt oss.

Sosiale media flyter over av bilder fra sør i landet.

Vakre landskaper som pirrer i vinterslitne nerver.

Da søker vi mot fjorden.

Mot vårt vakre fristed på Øyra.

Som ligger bare et par steinkast fra sentrum. 

Der vi vet at våren får sitt første fotfeste.

Vi sukker, stille og inderlig!

Det er håp.

Alt forteller oss at det er håp.

Elva åpner seg og gjør seg klar til vårens brusende kåtskap.

Måkene sitter parvis og ny forelsket.

Snart er det rugetid.

Snøkledde fjell og lier speiler seg i blanke vannflater.

Både ferske og salte.

Det ER vår!

 

Jakten etter vår, og litt Helene…

Jeg MÅ bare minne dere om å slå på NRK 1 på TV kl 20.45.

Da sjekker Helene inn her i bygda mi.

Les hva jeg har skrevet om dette, klikk HER.

Helene forteller denne historien til NRK i dag – du finner den HER

 

NÅ kan jeg ta dere med på “Jakten etter Vår”!

Dette må da være et sikkert vårtegn!

“Votten er kastet”!

 Dette “synet” møtte oss på vakre Øyra ut mot fjorden.

Det er forsåvidt også et vårtegn.

Selv om det ikke foregår på akkurat denne måten.

Tørka torskehoder er proteinrikt, som idag eksporteres og brukes som dyrefor.

De som har vært i Lofoten på våren, tidlig sommer, har nok sett klaser av torskehoder på hjell.

Jeg har alltid kalt det for “Guano”.

Men når jeg googler det, så får jeg opp noe helt annet enn torskehoder. 

Om du har vært her eller ikke, spiller ingen rolle.

Uansett så bør du klikke i  bildet over! 

Da får du bli med på omvisning i deler av dette området.

Dette er fra et helt annet område.

Rett under Storflåget, som jeg har skrevet om mange ganger.

Jeg måtte stoppe midt på innfartsveien til Rognan.

Her var det to Rådyr, som slukket tørsten ned mot Fiskvågvannet.

Det er ikke mange dagene siden jeg måtte stoppe omtrent på samme stedet.

Da var det rein som beitet på andre siden av veien.

Det kan du se/lese mer om, hvis du klikker HER.

Vi tok oss en tur innom kirkegården også.

Det var bare et fåtall gravstøtter som var delvis synlig.

Det er nok i tidligste laget å tenke på noen våronn her.

Imidlertid var himmelen håpefull.

Om man kan si det på den måten.

Det snødde i alle fall ikke!

Da er det håp!

Den herlige duft av sjø!

Her var det storflo, så vi fikk ikke vandre i fjæra.

Men det var deilig å kjenne duften.

Her er like ved utløpet av Saltdalselva.

Men det var ikke den som klukket og sildret rett i nærheten. 

Skal du høre og se det, så må du klikke i bildet over og se film!

Det er nok en miniatyr bekk som renner der.

Men det er et solid vårtegn!

Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på.

“Mange bekker små…… “

Vi bruker å plante noen stemorsblomster i denne tønna til 17 mai.

Kanskje er det håp ennå at det går i år også.

Jeg tror imidlertid ikke det blir snakk om plenklipping med det første!

Sjura er aktiv, og kråka også for den del!

De river og sliter i syrina og lønna for å finne akkurat den rette kvisten.

Her tar de et overblikk over verden før de fortsetter.

Kanskje de kikker etter våren de også…. 

Naturens kunstverk er mangfoldige.

Den gjør det helt gratis.

Men fant vi våren?

Det er nok å overdrive at det var den som var mest synlig!

Men det går i alle fall rette veien.

Det skal vi være glad for.

 

Takk for at du ble med på turen!

Ha en flott søndag. 

 

Jeg fant, jeg fant, faktisk masse Lofotnatur.

Nå gikk jeg gjennom arkivet, og fant et innlegg fra 2015 som hadde blitt liggende som kladd, og ikke lagt ut. Deler det nå, selv om jeg er litt usikker på hvor alle er tatt, så korriger meg gjerne om du er kjent. 

Dette er jeg ganske sikker på er tatt fra Leirvika i Lofoten og mot øst, Vestfjorden og fastlandet .

Dette, og de neste bildene er nok tatt på Unstad, i et litt mindre hyggelig sommervær. 

Naturens krefter polerer stein og fjell. Forandringen er ikke merkbare på kort tid, men de er der. 

Det særegne med Unstad er jo bølgene. De skal liksom være der, og stedet er jo kjent for det i surfer miljøet over hele verden. 

Jepp, dette er i alle fall tatt fra Einangen og ned mot Sennesvika. Ikke så verst vær på denne dagen 🙂 

Dette og det neste er nok tatt i samme området. Det kryr ikke akkurat av verken sauer eller lofotlam når jeg knipset disse bildene. Kan hende de stakk av når de så meg 😀

Men det er hus med folk i rundt om her også……

Dette bildet er tatt fra vinduet til han Nils på Ure, onkel til min kjære. Om du ikke har lest det innlegget jeg lagde om han i fjor, med hans tillatelse, så bør du gjøre det. Du finner det ved å klikke HER

Det ble noen tilfeldig sammensatte bilder. Men nå skal vi være her i trakten i en uke i sommer også, så jeg tenker det skal bli mer etter hvert. 🙂 Dette er tatt på Ure Camping, Bekkvollen der vi holder til. 

Copyright: Alle bilder Jan Håkonsen

Hvor du enn kommer fra, så ser du det.

Selv så er man så vant med det, at det er liksom en permanent del av underbevisstheten.

Men av og til så åpenbares det på en måte. Om her om dagen når jeg skulle kjøre på et møte oppe i bygda, og kaldt var det.

På veggen der møtet skulle være, så jeg dette bildet. Og jeg som ganske så nettopp hadde kjørt forbi uten å se oppover lia. Dette bildet/teksten er laget av en sambygding, Harry Nilsen. Til minne om tapre patrioter som malte det norske flagg over hakekorset som tyskerne hadde malt i fjellsida,

Du ser det uansett hvor du kommer i fra, ja kanskje bortsett fra med fly. Men både fra E6 og fra Nordlandsbanen. Både fra nord og fra sør ser du STORFLÅGETS særpreg. Idag er det heldigvis verken Hakekors eller det Norske flagg å se.

Her får du en liten tur rundt i bygda mi. Kjærlighet til stedet du bor, er viktig. Jeg har min til “Mitt sted”

Og om/når du kjører gjennom vår vakre dal, Saltdal – så kan du jo lytte på denne sangen som ble kjent i “Alt for Rognan” perioden

Nasjonalismen har sine sider, men denne hendelsen fra krigens dager er verd å huske. Og særlig de som kjempet for at landet vårt skulle bli fritt igjen. De har ikke vært hedret for mye, i alle fall ikke i den nordre landsdel.

De bar med seg lys og håp i mørke dager for alle de som levde i usikkerhet i de dagene. 

Dette lille flagget hang ved siden av på veggen der. Kanskje det ble viftet med når krigen endelig var over? Hvem vet ? Jeg vet ikke, men det er lov å tenke det beste om det meste.

#nordneskroa #nordnes #saltdal #rognan #67gradernord #nothernnorway #storflåget #krigenshelter #altforrognan

Kom is du skjønne kalde…

Når graderstokken har lyst å krype ned mot 20 tallet, da driv frostrøyken over fjorden. Men det skal mer til før det legger seg is. Det har jeg kun opplevd en gang da jeg var guttunge. Da var det et folkeliv uten like der nå frostrøyken ligg. Både med skøyter og spark.

Men “kommunen” vet råd. Da fyller de “vannvogna” og kjører ned i sentrum og sprøyter vann ut i den iskalde lufta. “La det bli is, og det ble det….”

Men vi aner sola i fjellene. Til høyre i bildet er det ei vik (Saksenvika), og der er det is. Jeg må vel driste meg ut dit en dag det er isfisking på gang “på Saksenvika”. Det er jo et “ordtak” her om at når den første Saksenvikingen sparka ut på isen, da turde måkene også å sette seg på isen.

Sola skinner ikke bare i fjellene i disse dager. Den er lav, men det er en fryd å få den inn gjennom speil og vinduer 😀

#saksenvika #isgleder #frostogkulde #værbilder #tv2

En stille morgenstund, med vonde minner..

Det er ikke naturen sin feil at jeg dukket opp her i seneste laget. Tåka henger såvidt igjen.

Men det er vakkert, her ved inngangen til Saksenvika. Både E6 og Nordlandsbanen har sin trasè i dette området. 

Her ser vi videre inn i Saksenvika og inn mot Botn. Her lå en av en av mange fangeleirer i bygda, under andre verdenskrig. Veien du ser til høyre har navnet Blodveien (en del av E6 før omlegginga).

Veistrekningen ble bygget av krigsfanger som fikk bøte med livet som takk. Èn klarte å tegne et kors på fjellveggen før livet ebbet ut. Dette har blitt malt opp på samme sted siden den gang. Et grusomt minne som aldri må glemmes.

Men nå dominerer det vakre…..

Men steinene i fjæra vet nok hva som skjedde den gang. Du kan lese mer ved å klikke HER

En stille og fredelig morgenstund går mot dag.

Snart forsvinner sola for i år, da får vi stole på månen!

#blodveien #saltdal #saltdalkommune #e6 #krigsfanger #botn #morgenstemning 

“På lingon røda tuvor och på villande mon…”

Ja nå skrøner jeg så det oser av meg.. For jeg har slett ikke vært på lingontuvor eller tyttebærtuer i det hele tatt ! Men i bilen kom de, rene og pene og vakre !

Når det er som det er, så må man jukse litt, som ærverdige Ingrid Espelid sa i sin tid. Fred være med henne! Så nå har vi både blåbær og tyttebær og bringebær i hus. Som dere skjønner så går det mye på syltetøy her i huset.

Vi fryser ned hele bær, så blir det tatt for å lage syltetøy på min kjæres måte, fylt på glass og frosset. Men det kan hende jeg må ha meg en tur i skauen likevel..  jeg elsker jo å plukke tyttebær 😀

Bare klikk HER – så får du se fra i fjor!

Man kan jo tenke på saken i alle fall, ikke sant 😀 

Du kom med stil og skjønnhet :)

I går kveld (tirsdag) tok vi turen til Eggum. Jeg skal skrive litt mer om stedet senere, siden Sønn&Co hadde en heftig luftetur i området. Vi har jo ikke sett sola på ukesvis her nord, så da er det jo helt naturlig å prøve å fange den rundt midnatt.

Jeg hadde kun med mobilen og knipset helt vilt, men noen bilder ble jo ikke så verst.

Det var nesten ikke fremkommelig med bil utover, og masse folk som nøt synet med romantiske blikk.

Jeg må jo innrømme at vi ble revet med vi også 🙂 Men det var ikke så lett å få til den “Trekanten” med sola i midten :

Men egentlig så er det ikke så nøye, bare sole ER her! Alltid herlig og spesielt å være på Eggum i midnattstimen.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#midnattsola #midnightsun #eggum #lofoten #romantikk #romantisk #utpåturaldrisur