Vi fødes til liv i en verden på en klode som bare blir mindre og mindre, gjennom den rivende utviklingen det har vært på alle områder innen kommunikasjon. 

Det er jo ikke så lenge siden telefonen så dagens lys. Jeg reiste jo selv til sjøs i ung alder, uten noen kontakt med de hjemme. Idag vet vi jo om alt som skjer i verden i samme øyeblikk som det skjer.

Man skulle jo tro dette resulterte i større åpenhet, mer rettferdighet og mindre hat og konflikter! Vi er jo alle mennesker under den samme himmel og på den samme klode.

Er denne vakrere enn…….

…. disse kaktusene? 

Hva med denne da?

Blomster kan jo se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er de jo veldig like på så mange måter. Jeg er ganske sikker på at om alle kaktuser ble borte, så ville de bli savnet! Jeg husker fra Militæret, at om det manglet en sort pålegg av de 10 som normalt var på bordet, så ble det bråk!

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi kan se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er det så utrolig mye som er likt. Er vi så redde for “nye smaker og nytt utseende”?

Kanskje vi burde se oss selv litt utenifra av og til? Kanskje det er “vi” som er forskjellige fra alle andre?

Vi trenger alle lys….

…. og vi trenger alle vann.

Verden i miniatyr, med små land i skjønn harmoni 🙂  Ser det ikke vakkert ut?

Er det ikke verd å tenke på, selv om det tydeligvis er vanskelig?

Tenk om vi klarte å begynne å si dette om og til hverandre? På alle verdens språk?

Selv til den minste lille gråspurv!

Kanskje det ville lyst opp og krydret tilværelsen for mange 🙂 

Tanker og bilder: Jan E, Håkonsen/Dedicat

#tanker #lysogvarme #likheter #ulikheter