Bare for å gi den ukjente litt “veianvisning”, så er skiltingen i dette krysset som vist ovenfor. Om du vil lese litt mer detaljer om tunellen så klikkHER
Veistrekningen som tunellen skal erstatte er vel mer beryktet enn berømt. Men området nedenfor den gamle veien er kanskje mer berømt enn beryktet. Statsskog betegner det som en “Botanisk Perle”. Det er vel verdt å ta en titt ved å klikke HER
Det er ikke noe lite apparat som settes i gang med sånne prosjekter. Og sikkerheten virker veldig tilfredsstillende.
Men jeg fikk da tatt noen bilder – til og med antydning til en liten “selfie”.
Så får vi håpe de enorme steinmassene blir brukt til utbedring av siste stykket av E6 opp mot Saltfjellet. Og aller helst før hele anleggsområdet rigges ned, og man må begynne helt på nytt.
Nå var det jo bare èn “Rusten Herre” med i den duetten der. Den andre mer engle-lik etter min mening.
Men uten sammenligning for øvrig, så er vi ikke snauere i kulturbygda vår enn at vi også har Havfruer i snøen.
Men hva i alle dager har så har “To rustne Herrer” med dette å gjøre? Ta en titt på denne linken og klikk HER
De kommer til Slipen Scene så klart 🙂 og i Stor salen til og med.
Vår vakre Engel speider utover fjorden, ber sine bønner – og venter med lengsel på ankomsten sammen med så mange andre. Ja jeg vil ikke påstå at jeg har oversikt over hvem som er “engler eller havfruer” i det ventende publikum, men det spiller ikke så stor rolle så lenge de møter opp!
Møt opp og la “De Rustne Herrer” få en ekte “Slipen feeling” som får de til å glemme Chat Noir for en stund, når de flyr tilbake mot sør!
Men OBS vær på vakt så de Rustne Herrene ikke kaprer en båt og kidnapper både Engel og Havfruer 😀 Vel møtt til nok en Kulturell herlighet på Slipen Scene,,
Men før det så kommer jo Blåfrosten! Vil du vite mer om programmet der så klikk HER
Vel møtt til en kulturell vandring frem mot en vakker vår i Kulturbygda Saltdal.
Vårt sentrum har vært i forandring siden storbrannen i 1979, både negativt og positivt. Du kan lese en artikkel om 30 års minnet om brannen – HER
Her er noen glimt fra deler av sentrum nå i sommer. 🙂 Etter den tid har det skjedd omfattende eierskifte i bygningsmassen. Det kan så absolutt være positivt. Men uten at det er noen direkte sammenheng så skjer det endringer..
Her har sportsbutikken flyttet inn i nye og midlertidige lokaler. Og i speilbilder kan dere skimte den gamle på andre siden av gata. Ja ikke han gamlingen som står til høyre, for det er meg 😛
I de gamle lokalene er det full oppussing. Det blir spennende å se hvordan det blir, og ikke minst om noe nytt dukker opp i de lokaler de leier midlertidig nå.
Det er jo flotte lokaler som har rommet litt av hvert opp gjennom årene.
Her har jo Apoteket holdt til i ganske mange år. Midt i sentrum så og si. Men nå er de i bevegelse…
Og er i skrivende stund allerede åpnet et stykke unna selve sentrum, i Drivhuset kjøpesenter.
Men da jeg var innom for noen få dager så det sånn ut. Men det går fort for seg når beslutninger er fattet.
Jeg tror ikke at det var naboskapet i kjøpesentret som fristet. Men i tillegg til denne naboen, finner vi Rema og Blomsterhuset. Så her er litt for ethvert behov.
Vi får satse på at dette er starten på en ny vår og blomstring for vårt intime og flotte sentrum.
Og vi, både du og jeg – bør huske at det er VI som har størst innflytelse på akkurat det! 😀
Det vil si, det er nå 101 år siden det første Landsmøtet. Dette innlegget ble skrevet i fjor, men jeg velger å dele det igen på denne dagen.
“ I går (2017) kjørte min kjære kone og jeg oss en tur oppover bygda. Vi hadde hørt at det var åpnet en ny kunstutstilling på Adde/Zetterquist kunstgalleri ved Nordland Nasjonalparksenter. Da vi kom opp så fant vi jo fort ut at kunstutstillingen var en del av markeringen av 100 års jubileet siden samenes først Landsmøte.
Om du har lyst så kan du Google både Nasjonalparksentret og Kunstgalleriet. Per Adde har jo i alle år vært en Samenes talsmann.
Men nå var det ikke Adde/Zetterquist eller Nasjonalparksentret jeg skulle skrive om i dag. Ei heller om Samenes Landsmøte – selv om det er Samenes Nasjonaldag i dag.
Det var jo kunstutstilling vi skulle se på, eller “Vernissage”. Nå må jeg bare innrømme at jeg er på langt nær noen kunstkjenner. Men jeg elsker vakre motiver. 😀
Jeg fikk heller ikke snakket med kunstneren – Ingunn Utsi, siden de var i full gang med å forberede Foredrag og Kåseri i kinosalen. Men jeg fikk googlet telefon nummer og sendte en sms for å få tillatelse til å lage dette blogginnlegget. Og det fikk jeg. Da fant jeg også dette på Wikipedia….
År 1987 började hon arbeta med skulptur i plexiglas och har blivit mest känd för skulptur med användning av upphittade föremål från naturen kombinerade med plast, målarfärg och annat.
Ingunn Utsi är dotter till Ivar Utsi och bor efter bland annat sju år som lärare i Hattfjelldal nu åter i barndomshemmet i Stranda.
Jeg var jo såpass lur at jeg ikke noterte nummer på kunstverkene sånn at jeg kunne påført navn på hvert enkelt. Men denne blyanttegningen heter “Menneskelig dårskap I/II. De øvrige kunstverkene er laget i ulike treslag med innfellinger av ulike slag.
Det var ikke de store og prangende tingene, men utrolig vakkert i sin talende enkelhet. Hvor naturen selv har hatt sin mektige hånd med i kunstverkene. Da takker jeg Ingunn Utsi for at jeg fikk lov til å lage dette innlegget. Og samtidig vil jeg gratulere med Samefolkets Nasjonaldag. Og nyter en kopp kaffe, selv om denne ikke er kokt på bål. 😀
Jeg har skrevet flere innlegg om min kjære arbeidsplass gjennom flere tiår. Nexans. Om du vil lese, så kan du klikke på disse linkene HER og HER
Jeg har ikke vært innom fabrikken på en stund. Men i et lite lokalsamfunn spres nyheter fort. Særlig når de kommer på trykk også.
At denne fabrikken så langt mot nord og i ytterkant av verden, stadig sprenger nye grenser – er til å ta av seg hatten for. Men som jeg har sagt i flere sammenhenger: “Hvor er midten av verden” ?
Det er jo mange som ikke vet hvor midten av Norge ligger en gang. Og langt mindre hvor grunnlaget skapes for de verdier og velferd vi har i dette landet. Mer sier jeg ikke om den saken. Men det er ingen tvil om at Nexans ikke blir mindre.
Det plopper opp det ene lagerteltet etter det andre. Og jeg kan ennå huske kampen for å få investere i det aller første.
For ikke å snakke om når Jernbaneverket/Cargo Net varslet at de ville avvikle transport av kabel på åpne tømmervogner. Da var gode råd dyre… Men det lyktes å få til et kreativt samspill mellom det offentlige og Nexans.
PS – dette bildet er tatt på en helt annen årstid——
Og nå går den delvis underjordiske banen for fullt døgnet rundt og transporterer kabel ned til det topp moderne utskipningsanlegget 4 km unna fabrikken.
Og det kommer stadig fornyelser på kaia. Nå vet jeg at det diskuteres utvidelse av lagringsplass. Veldig spennende….
Så her snakkes det ikke om “Lys i tunellen”. Her er det mer snakk om å lyse opp veien mot verden. Litt spinkelt illustrert da 😀 Men det fungerer 🙂
