Jeg er antagelig en av de minst aktive bloggerne her inne. Men sånn er det bare. Alt har sine perioder i livet, men noen perioder dukker smått opp igjen, jeg holdt nesten på å si – på godt og vondt! Sånn er det bare.
Men så har jeg en liten akilles, når det gjelder utfordringer på bloggen. Av og til så lyser de mot meg, med et irriterende, fristende blikk.
Denne gangen var det Utifriluft sin grønne utfordring. Og her grønnes det som bare det, ettersom våren eksploderte i noen “varmest i Norge” dager. Men det var ikke “det grønne” som ramlet inn i hodet på en gammel mann …
Ja kan du skjønne hvor denne tanken kom fra?
Av og til virker det som verden er blitt fullstendig gal!
Og ikke bare langt unna, men til og med i eget land!
Da tenkte jeg som så – kanskje vi synger alt for lite!
Jeg har faktisk til gode å høre om krig, vold og elendighet bli utført i et syngende modus!
Så har jeg vært i noen forsamlinger i det siste, hvor sang har vært med.
Og det gjør godt, i kropp og i sjel.
Selv om, eller kanskje derfor – jeg har sluttet i mannskoret.
Man kan jo begynne i det små.
Som når man blir skikkelig irritert og har lyst til å sette i noen kraftuttrykk …
Og da tar denne:
“Alle fugler små de er, kommer nå tilbake …”
GOD HELG!
PS – at bildet blir på skeiva, beskriver kanskje litt av verden i dag … Alle fugler … “synger …”!!
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat