Minner i ventetiden….

Dette innlegget er opprinnelig fra desember 2017.

Jeg har gjort en god del endringer av ulike grunner.

Advent er jo “ventetid”, men er også “minnetid”.

Det var tradisjon å lage ventetid hos vår kjære mamma/svigermor på denne tida.

Men nå er alt det minner.

Les om du har lyst. 

 

Det er jo helt fantastisk så enormt mye som finnes av advent- og jule pynt, både innvendig og utvendig.

Man blir jo “blind”,  nærmest som i det gamle ordtaket “Man ser ikke skogen for bare trær”.

Derfor prøvde jeg å ha øynene med meg i dag, da vi dro innom på vår daglige tur på Sykehjemmet, til vår kjære mamma/svigermor.

Det er like spennende hver dag å se hvilken form hun er i.

Nå prøvde jeg å se en sammenheng mellom virkeligheten og bildene, og uttrykke det i små rim.

På pyntehåndkle i stakk og i skaut,

er kjærringa klar med sin Nissegraut.

Så sikkert som nissen vil spise opp grøten,

er katta på vakt for å sikre seg fløten.

Her henger sikreste duftebukett.

Einer og gran brukte alle med vett.

Hvor passer den best denne friske odør?

Bare gjett, kjære du, på den rette dør.  

Du fødes til liv som stjerne på himmel.

En av de mange i tusentalls vrimmel. 

Den vakreste stjerna som speiler og skinner,

Er kanskje den rette som minnene finner.  

Naturens gladeste giverglede.

Formes og skapes og er tilstede.

Fra de minste som skotter mot livets vei.

Til den gamle og grå med pipa på snei. 

Den duftende bakst i en adventstid.

Pirrer de herligste sanser på glid.

Den sniker seg frem til lyster og minner.

Hos humrende gubber og ertende kvinner.  

 

Kjøkkengardiner, kan disse snakke?

Bare lytt, og legg hodet på skakke.

De hvisker så stille om ulike tider.

De smilende gleder, og gråten som lider. 

 

Vi ønsker alle en vakker Adventstid på alle måter, også med gode og kjære minner.

14 kommentarer

Siste innlegg