Det strømmer mot oss….

Beklager Solfrid, surr med navn er utilgivelig, men nå håper jeg at jeg har fått rettet opp alt 🙂 

 

Denne tiden har vært ganske spesiell her i huset. Men det har varmet. Det har strømmet mot oss av omtanke og varme fra så utrolig mange. Fra nære og kjære er det daglig varme tanker og hilsener. Sosiale medier gjør dette lettere og mulig, og ikke minst spesielt. Men siden jeg har valgt å være åpen, og siden jeg er en aktiv hobbyblogger så har  dette tatt uante veier. Jeg vet ikke om jeg klarer å få takket alle oppriktig og godt nok! Men jeg håper det av hele mitt hjerte. 

I dag dukket enda en helt uventa pakke opp i postkassa vår. Egentlig burde jeg ha tegnet en vakker figur over gateadressen, men det ble nå et slags bevis på mine tegnetalenter. 

På “gammelgubbevis”, så bærer det til med kniv mot tape. Jeg husker godt min kjære far sin evne til å få nervene til våre to sønner til å dirre, når han åpnet Julegavene – en for en – på dette viset!

Her var det jaggu en “ny pakke” inni, det hadde sikkert skapt suksess i hjemmet vårt i sin tid, enda mere tape som skulle kuttes med sirlige bevegelser!

ENDA mer, men denne gangen bare mykt og deilig ”silkepapir” som ikke  gav den helt store utfordringen for pakkeåpnemesteren! 

De som har fulgt mine blogginnlegg den siste måneden, har kunnet ane all de hjertevarme tanker og hilsner vi har fått. Du kan finne flere av de i arkivet, om du bare går inn på November 2019. Denne overraskelsen kom fra Solfrid og Kari, kanskje mere kjent som “Frodith” og “Karidansen”. To av de aller første bloggerne jeg ble kjent med. Det var de som også lagde i stand det bloggtreffet jeg fikk gleden av å delta på i 2017. Det kan du lese om du klikker HER. 

Hjertelig tusen takk fra oss begge! “Livet Illustrert” var bare kjempeflott, og jeg er nødt til å ta med noen illustrasjoner fra boka, for det er ikke tvil om at de traff på en nydelig måte. Klikk på navnene til Solfrid og Kari om du vil ta en titt inn til dem, FrodithKaridansen. 

Boken begynner jo i de spede spebarnsår, men jeg klipper meg inn til møtet med den som kanskje skal bli din hjertenskjære gjennom livet…. 

Og det blir det, men boka forteller også om mange andre veier det kunne gått. 

Men at det går denne veien, i rasende fart, er det ikke så mange alternativer for…. 

Og der er jo min kjære og jeg nå, plutselig så er det vi som er eldst, i alle fall nesten…. 

Men enda kan vi sitte i samme huske og gynge i takt!

 

Boken av Lisa Aisato er vakker og så beskrivende, selv nesten uten tekst!

Tusen hjertelig takk til Solfrid og Kari som fant på dette!

#lisaaisato #karidansen #frodith

14 kommentarer

Siste innlegg