Disse flotte Steinalder-damene under, tar oss i mot, og vinker farvel, på dette spennende og flotte stedet. Jeg har vært her mange ganger i forbindelse med det unike arrangementet mellom Sølvguttene og Saltdal Mannskor i 2019. Les gjerne et av mine blogginnlegg fra den gang, det er bare å klikke HER.
Besøk gjerne Tuvsjyen på Facebook, om du har lyst å vite mer.
Klikk HER.
Men hvem er det som tar turen tilbake til Steinalderen? – Joda, transportøren er vår kjære og lokale aktør, Albinussen Reiser. Bak i bussen sitter over 40 glade og engasjerte pensjonister, her på tur over fjellet på fv 812.
Dette var den første av to bussturer til Tuvsjyen, i regi av Samarbeidsgruppa, Saltdal Røde Kors Omsorg, Saltdal Sanitetsforening, Saltdal Pensjonistforening og Saltdal Eldreråd. Tur nummer to, går den 16. juni og begynner å bli fulltegnet. Denne samarbeidsgruppa er i ferd med å undertegne en Intensjonsavtale om å få til ulike arrangementer i fellesskap, som for eksempel dette.
Veien over fjellet, forteller at våren langt fra er ferdig med sitt arbeid. Vi har med oss en ypperlig guide, som forteller små og større historier knyttet til steder underveis.
Etter en halvannen time, er vi fremme. Vår eminente sjåfør har brakt oss trygt og godt frem, i et bedagelig og behagelig tempo.Det går veldig greit å “losse” både mennesker og hjelpemidler, som rullatorer. Området går helt greit å komme seg frem i på alle måter.
Vi får fort en følelse av “Vikingtida”. De store jordgammene, er knapt synlig fra veien. Rundt om på området er det plassert ut ting og tang som bidrar til denne følelsen.
Fra kaiområdet kan man komme seg ut i Saltstraumen. Men det er ikke for ukjente og amatører. Dersom du klikker inn på innlegget om Sølvguttene ovenfor, så får du et bedre inntrykk av det.
Inne i jordgammen knitrer det i bålet. Reinkjøttet til gryteretten er allerede ferdigkokt i kokegropa, med glødende steiner. Her holdes de eldgamle tradisjoner i hevd.
Maten smakte fortreffelig, både gryteretten og brødet med løpstikke i. Det ga mersmak for mange.
Underveis får vi levendegjorte fortellinger fra liv og levnet i steinalder-tida, både om fangstmetoder og fakta som at dette området var “kveite og torskens rike”, siden vannstanden var 70 meter høyere enn i dag. I dag skinte sola gjennom røyk hullet og ga oss en trolsk og flott opplevelse.
Intet vare evig, ei heller denne stunden. Snart var vi ute i lyset igjen, og klar for hjemtur, via Rv 80 og E6.
Tusen takk til Guide Knut Saksenvik og sjåfør Tore Oseng.
Takk til gjengen på Tuvsjyen
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat.
Så kjempespennende og morsomt da, og tipper det var moro å oppleve 😊 Kjempefine bilder 😊
Ønsker deg en kjempefin lørdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det så ut som et flott sted å besøke! Deilig å dra på slike turer – dere er heldige som har driftige arrangører! Maten ser også så god ut – skikkelig stemning! God klem <3
Tusen takk for kommentar. Nå var jo jeg en av de “driftige arrangørene”, og hadde ansvaret for denne turen 😀 Men ikke sikkert jeg blir med som arrangør på neste, men jeg har i hvert fall ordnet med forberedelsene 🙂 Klem 🙂
Flott. Jeg har fulgt med her, selv om det ikke har blitt kommentarer. Man rekker ikke alt når man selv er på tur. Men nå er jeg hjemme noen dager, før jeg stenger bloggen for ferie til august, som vanlig. Klemsiklem 🙂
Dette så utrolig trivelig ut, herlig at dere kom over dette da…når bilen var vrang mener jeg!
God mat, festlig underholdning…herlig sjåfør! Klem…
For en fin tur dette måtte være, historie og kultur. Det virker artig med disse pensjonist-turene, syns jeg :). Men nå skal jeg neste innlegget i den fantastiske fortsettelseserien jeg har kost meg riktig stort med.