Den er her, snikende iskald og våt.
Det nytter verken med hyl eller gråt.
Høstens fortærende, kraftfulle makt.
Fnyser i hovmod sin kalde forakt.
Intet kan gjemmes og skjules for den.
Gi deg i nåde og møt den som venn.
Naturens vennskap, unik i mangfold.
Søker seg sammen som levende skjold.
Holder ut gjennom nærhetens støtte.
Krefter tappes, de vakler så trøtte.
Sakte de siger sammen mot jorda.
Ned til det stedet de vokste i fra.
Men noen vennskap glitrer i glede.
Oppstår nesten som født i et rede.
Et lite frø fra et helt annet sted.
Finner en stemor, der slår det seg ned.
Midt mellom bjørkas hvitkledde stamme,
Vokser den frem som bilde i ramme.
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 30. 09.2018
12 kommentarer
Vakkert skrevet med flotte bilder som matcher 🙂 Fin kveld til deg 🙂
Nydelige ord og flotte bilder, Jan! Godt å lese……. 🙂
Vakkert dikt!
Kjempeflink er du😊
frodith: Tusen takk og takk det samme 😀
Margrethe: Tusen takk 😀
Ligaya: Tusen takk 😀
Nydelige bilder og flott dikt! Vakkert! Ha en god ny dag!
Så vakkert! Og med flotte bilder som demonstrerer diktet. Herlig å lese! 🙂
Fine ord og flotte bilder<3
Toini: Tusen takk og takk det samme 🙂 Selv om det ble en annen dag 😀
HeidiElise: Tusen takk 😀
julietalivstil: Tusen takk 😀