Det hender at det kommer noe inn i husene som man overhodet ikke hadde planlagt, og så blir det bare værende der. Vi har jo hatt husdyr jevnt og trutt over mange år, både katter og hunder.Ja vi hadde jo akvarium en periode til det kom en råtass av en fisk oppi der som spiste opp det som var mulig. Men når yngste gutten flyttet hjemmefra, da tenkte vi at nå kan det være greit uten husdyr.

Da hadde vi ikke kalkulert med at han og samboer skaffet seg en valp av beste blandingssort. Ikke lenge etter ble det ble slutt i samboerforholdet. Da “glemte” sønnen valpen igjen til oss, og der ble den værende i nesten 15 år. Den ble yndlingen og vice versa – til vårt eldste barnebarn og eneste jenta i flokken på fem.  Det er klart det er tungt når de blir så gamle, tunghørte og nesten blinde at de må forlate denne verden. Men sånn ble det også for gamle Ricco. Han var elsket av mange og savnet lenge etterpå.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

DA skulle vi i alle fall ikke ha noen flere husdyr. Vi brukte jo mer penger på kennel enn på oss selv til tider når hunden levde. Men en sommer, et par år etterpå, kom jeg ut på terrassen grytidlig som jeg som morgenfuggel brukte å gjøre. Dessuten røkte jeg på den tida.

Da stod denne lille gråfargede krabaten og ventet  på meg rett utenfor terrassedøra. En jeg aldri hadde sett i nabolaget før.

Den la seg ned forrann føttene mine for liksom å si: “Jeg har lyst til å være her litt sammen med deg….” 

Når jeg satte meg ved bordet så hoppet den opp og la seg på putekassen rett ved. Men ville liksom ikke gi inntrykk av at den  var helt fornøyd med tilværelsen der. Det gikk ikke lang tid før dette skjedde..

“Er det ikke en bitteliten mulighet til å få ligge i fanget ditt…vær så snill….”

Klarte jeg å motstå det da? Ikke i det hele tatt. Men jeg hadde jo lørvete og skitne arbeidsbukser på så det var en viss skepsis å spore. Men katta var rundt meg mer eller mindre hele dagen.

Omtrent hver morgen hele sommeren, fant jeg katta sovende i stolen inni teltet vårt. Så fredelig som bare det. Nå hadde vi funnet ut at katta hørte  til i et nabohus ikke langt unna. Uansett så var det ikke snakk om adopsjon, snarere en merkelig sommer forelskelse, men nå skal det legges til at katta viste seg å være en mons 😀

Når jeg kom ut i morgenstunden så hoppet katta opp på bordet og tok i mot meg så vennlig og kjærlig som bare mulig.

Da var ikke veien lang til fanget mitt. Det ble  ikke sagt så mange ord i de stundene. Men det var en merkelig kontakt som var oppstått.

En dag når katta skulle på sin runde hjem for mat og kos der den egentlig bodde, ble den sittende på rekkverket en god stund. Tankefull faktisk, men jeg var jo opptatt med å gjøre klar for å bære ved inn i vedlagret for vinteren. 

Someren var på hell og det var tid å tenke på høst og vinter….

Det hadde vært en spesiell sommer, med et slikt vakkert og kjærlig besøk omtrent hver eneste morgen. Når jeg rettet ryggen fra vedbæringa, og så opp, så hadde katta hoppet ned fra rekkverket og var borte. Det var siste gang jeg så den. Senere fikk vi høre at den var blitt påkjørt og drept samme dagen, i en vei ikke langt unna oss.

Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer for meg selv når jeg  hørte det. Takk for mange fine minner min venn 🙂