Det går vel ikke an å spørre om “du” ser mest opp til folk, eller ned på folk? Jeg for min del klarte aldri å nå høyden i mitt første pass som jeg fikk når jeg reiste til sjøs som 18 åring. “Du må jo vokse mer….”, sa de på politistasjonen i Stavanger. Men der tok de feil…

Så da har jeg for det aller meste sett “oppover”.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Av og til så får man jo sjansen til “så se ned på folk”. Nesten så jeg får lyst å vinke: “Juuhuu,, her oppe er jeg ..”. Men jeg er jo en gammel, noenlunde anstending mann så…

Men det er en viss befrielse å se utover, sånn ovenfra… 

Det er ikke like lett å feste blikket og fokusere når nakken skal brekkes bakover for å glane rett opp. Det ble noe helt annet når jeg ser bildet enn når jeg tok det rett oppover denne søyla.

Mobiltelefonen med kamera har jo skapt helt nye muligheter for å fange inn artige detaljer. Ikke bare ovenfra og ned, eller omvendt. Men rett frem. Dette ser jo de aller fleste bare som en blå dekorstripe av plast. Så det KAN være en fordel å være liten også.

Da ser man også sånne små detaljer nede ved gulvet, slik som dette også. Ha en herlig tirsdag hvor du enn er 🙂 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat