Tænk denne slask, har forsvunne igjæn.
Tårann de renn og snørre hæng.
Akkurat når det va DU som æ træng.
Kor e du, kor for du? Æ e jo din vænn!
Din sleipe jævel, æ e ikke sløv!
Du sklei neri sluken me rægnvann og løv!
Søkk neri jorda som sola i væst.
Bli borte vækk, når æ træng dæ som mæst.
Kanskje du for som blå-røyk i mot himmel.
Æ glana og ser, så æ blir svimmel.
Æ lyse mè blålys, mæn ser ikke en skitt!
No tænke du bærre på dæ å på ditt!
Å no skjønna æ koffør du stakk.
Snart sprætt det fræm, all slags pakk.
Hæksa, demona og daue i flæng.
Klart at du rømte fra denne gjæng!
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat.
20 kommentarer
Ha-ha, herlig dikt som passer godt 😀
Oj, moralen må ikke forsvinne fra oss.
Flotte bilder, og moralen er: Ikke glem feiekosten din! Og du er en kløpper på dikta dine.
Flott dikt!
Ha ha… Ingen tvil om hvorfor nei.:)
Så herlig dikt til innlegget 🙂
Ja hvor er moralen?
frodith: Tusen takk 😀 leke litt med ord og bilder, det er moro det 😀
solliv: Ler, ja ikke sant 😀 Tusen takk 🙂
Toini: Tusen takk 🙂
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Nei ikke sant 😀 Tusen takk 🙂
MJmettejosteinsdatter: Tusen takk 😀 Litt kveldskos med ord og bilder så varæn borte 😀 Det lille stykket stod forresten i russeavisa når jeg gikk ut av Realskola for hundre år sida 😀
hehehehehehe 😀
Hehe – så topp! Klem 🙂
Kjempeflott dikt, og mange ganger spør vi jo hvor moralen har blitt av.
Ønsker deg en kjempefin tirsdagskveld <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Haha, så klart! Herlig 😀
Knallbra – med et artig sluttpoeng! 😀
karidansen: Tusen takk 😀
Min matgale verden: Tusen takk 😀
Toril sin hverdag med musikken: Tusen takk 😀
Margrethe: Tussen takk 😀
MJmettejosteinsdatter: Tusen takk 😀