Da drister jeg meg til å legge ut et av mine dikt….

Her kommer noen tanker fra et av mine aller først blogg innlegg..  Jeg håper det kan komme noen nye etter hvert. Ha en god helg 🙂

 

 

Du får ikke kart og ferdige stier.

Uansett hva de andre sier.

 Veien er din og din så alene.

 Kan man på forhånd til livets vei trene?

 

 Livsmotets glødende glede og lengsel.

 Kan du den styre og sette i fengsel?

 Det hender og skjer, gang etter gang.

 Livsmotet pirrer den søkende trang.

 

 Drømmene flagrer så fristende mange.

 Du vil bare alt, og alle de fange.

 Men drømmer, min venn, er skjøre og vare.

 Hvor mye du prøver, du mister de bare.

 

 De vaklende skritt, dine aller første.

 Kan også som voksen, vakle og tørste.

 Lete med lengsel, med glede og smerte.

 Kjenne det suger helt innerst i hjertet.

 

 Din første bagasje, de første skritt.

 Førte deg inn i det liv som er ditt.

 Hva du der fant, får jeg aldri vite.

 Men ennå du går, det er slett ikke lite.

 

 Kanskje man søker og vil alt for mye?

 Kanskje man mister det lille og nye?

 Men ingen kan vandre det liv som er ditt.

 Du må vandre det selv, med dine egne skritt.

 

 Copyright: Dedicat.

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, og ha en riktig god helg 🙂

17 kommentarer

Siste innlegg