Det er terapi og glede for kropp og sjel og få være med på prosessen fra et lite frø og frem til noe sånt som dette, eller til de vakreste blomster. Kjenne duften av fuktig jord, se små spirer bli til babyer, stelle og gjødsle og vanne, og potte om,,, mens snøskavlene ligger utenfor det tempererte lille huset med så tynne vegger,,, Tro dere meg, da tenkes bare vakre tanker og da kribler det.

Det nærmer seg fjerde sesongen for meg med drivhus. Jeg har ikke noe fancy drivhus for jeg er tilhenger av det enkle så lenge det fungerer. Funksjonell og fleksibel hjemmelaget innredning koster heller ikke all verden.

Men her oppe i nord så kan det jo være livat når vinterstormene herjer. Det var i stormkastene for å berge drivhuset at tanken om en blogg kom fykende, og ikke aner jeg hvor den kom fra. Men hva er livet uten utfordringer. For hver eneste en man kommer gjennom, så er man styrket og har kanskje lært noe man kanskje husker til neste gang.

Men etter dramatisk bergingsoperasjon så fant jeg takplata igjen i mørket og med stormens herjinger. Jaha, dere lurte nå ja ? jeg hadde ikke tanker på fotografering i den stunda, så det ER et konstruert bilde i blikkstilla og sol.

Men de små og nusselige baby plantene blir jo så store. Her har visst kriblinga tatt overhånd fullstendig, men det er jo bare så artig.

Men lærer man? Dere kan godt forsøke på å få et svar om hvor mange frø det er til sammen her, men det nekter jeg å svare på. Og jeg forteller heller ikke om kjellerrommet som er fullt av geranium, fuchsia og hortensia.  Men det kribler, i år som i fjor, om ikke enda mer.

Gled eller gru dere, det kommer nok en god del blogginnlegg fremover våren. Fra såing til utplanting, det kribler hos meg i alle fall, det kan jeg garantere.

Takk for besøket og legg gjerne igjen en kommentar ? og ha en herlig dag.