Kjærlighetens by heter det så vakkert. Jeg og min kone har fått gleden av å tilbringe mange dager i Paris og til alle årstider. Og det er ingen tvil, det er noe spesielt med Paris. Når man ser Eiffeltårnet for første gang, og særlig på kveldstid, så skjer det noe i kroppen. Blodet strømmer raskere og gamle og slitne hormoner begynner å våkne til liv.

Ja nå bekrefter ikke akkurat dette spesielle bildet mitt av Eiffeltårnet min påstand ovenfor. Men uansett hva jeg prøver på så har tårnet bestemt seg for å innta en slags hvilestilling. Men nå har det jo aldri skadd å se ting fra nye sider. 🙂 Nå gjelder det også måten man besøker Paris på. Jeg kjenner mange som kommer tilbake derfra og nærmest har gått seg halvt i hjel for å få med seg mest mulig av arkitektur, museer og alt annet som er kjent fra mange sammenhenger.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg foretrekker å sitte på en av de mange fortausrestaurantene og se på folkelivet og suge inn atmosfæren. Da får man øye på kjærligheten. Kafeer og restauranter er jo bygd sånn at folk skal se og bli sett. Et av våre yndlingsområder er Montmartre og Sacre Coeur.

Montmartre er tettpakket med kunstnere i alle varianter og med masse små butikker og restauranter. Det er et yrende liv og en flora av tilbud om å bli foreviget av ivrige kunstnere. Men stedet har puls og sjarme som har eksistert i mange år.

Sacre Coeur, den vakreste kirken i Paris etter min mening. Å gå rundt der inne med et vell av levende lys gir en helt spesiell følelse, og ikke minst om man får anledning til å delta på en messe eller en vesper. Det er få par man kan observere der inne som ikke går hånd i hånd. 🙂

Og kanskje noen av de har blitt fristet til å markere sin kjærlighet på denne gamle og velkjente metoden. Det finnes mange sånne kjærlighets symboler rundt om i Paris om man bare har øyner for det.

Mat og vin er jo to ting som er sterkt knyttet til romantikk og kjærlighet. Og for de som har opplevd lunsj- eller middags cruise på Seinen, når mørket har senket seg og alle bygninger langs elva er opplyst, ja de har i alle fall fått bekreftet akkurat det.

Siste gang i Paris så oppdaget vi et merkelig fenomen på rekkverkene på et par av de mange bruene over Seinen. Og jeg spurte denne kunstneren om hva dette skulle bety. “Love” kom det kontant, og med en pust som kunne ført til lettere beruselse om samtalen hadde vart lengre. 🙂

Og ved nærmere øyensyn så er det ikke tvil om at den gamle kunstner hadde rett. Små hengelås med navn og hjertesymboler henger tett i tett på rekkverkene. Og kjærlighetsseansen skulle avsluttes med at nøkkelen ble kastet i Seinen som symbol på “Love forever”.

Jeg tenkte ikke tanken en gang på å telle hengelås. Men når man ser på mengden så er det kanskje ikke rart at dette ble forbudt etter hvert. Kjærligheten skal jo ikke være tung å bære, men for bruene i Paris så ble den det.

Men i hvilken by i verden kan det at et tilfeldig par fant på denne måten å vise sin kjærlighet til hverandre, ende det opp med noe så enormt som dette? Ja jeg bare spør, i Paris selvfølgelig – kjærlighetens by.