Om det er noe vi i nord er flinke til, så er det å snakke om været. Og det gjør vi hele året og i alle slags sammenhenger. Været har reddet mang en samtale som ellers ville ha blitt ganske så pinlig. Og så mye vi vet om været, det vrimler jo av hobby meteorologer i alle samfunnslag. Og de holder til i begge grupper, både som Pessimister og Optimister.
Men både Optimister og Pessimister ønsker jo egentlig at dager om våren og vinter og sommer skal være sånn som dette:
Vår i fjellet.
Sommer sola sier god natt 🙂
Vinteren på sitt beste.
Men Pessimisten er jo bare nødt til å ta sine forbehold, og ville kanskje sagt det på denne måten:
Snipp, snapp snute.
Våren, denne intense tid.
Noen få dager fylt av forandring!
Som tenner et gnistrende håp i natur og mennesker.
Et inderlig håp, som sakte slukner i våte sommerdager.
Og forsvinner under havskoddas kalde og klamme svøpe.
For å bli begravd i dunger av tung snø som kveler håpet om en ny vår.
Men blir det vår i år? ,, sikkert ikke…..
Hvor i alle dager forsvant sommeren…?
For en vinter, bare speilis og elendighet, sukk…
Men heldigvis så er det mange Optimister, som vet at før eller siden så blir det bra. Bare man venter lenge nok. Selv om det av og til kan røyne på selv for Optimistene.
Naturens herlighet.
Å, du herlige vår, så gryende fager du slår ut ditt hår.
Jeg nyter den solrike vår, ser at naturen vokser frem.
Fra det triste og grå, det skjer igjen og igjen!
År etter år, kommer på nytt denne herlige vår.
Men akk, blir det tørke og magrere kår?
Det blekner i li og fjell, bekker og elv er på hell.
Men se, den kommer, den varme sommerskur.
Busker og vekster, ja hele den vakre natur.
Suger til seg hver eneste dråpe. Dagene går.
La oss endelig håpe, at regnet snart er over.
Værmenn og værdamer lover og lover.
Men hva skjer? Det regner jo bare mer og mer!
Den våte natur den henger med hodet.
Den vakre bladpryd er tjafset og floket.
Og jeg, ja jeg er da slett ikke sur, bare litt lei.
Lei denne høstlige skur og sørpete vei!
Dette evige været, men skitt la det være.
Snart er jo vinteren nære.
Gleder meg stort til de hvite vidder.
Så ikke jeg gidder å tenke på det som er borte.
Nei, la oss heller forte oss frem mot turer i solrike fjell.
Kan hende jeg går der og lurer en kveld.
Om det snart er vår, den herlige vår som kommer hvert eneste år.
Men hvordan været blir vet man jo som kjent først i ettertid, så det er kanskje det beste å nyte det man har til enhver tid, og håpe at det blir omtrent som dette, både vinter og vår og sommer. Og Håpet gjelder jo både Pessimister og Optimister.
Fjellheimen i vinterskrud..
Vårsola titter frem.
Litt tidlig å sette seg på kaia og nyte utsiktten…
Vårbekkene klukker..
Dette får tale for seg selv..
Kan det bli bedre en varm sommerkveld…
Jeg ønsker alle, både Pessimister og Optimister det beste for året 2015, når det gjelder både vær og alt annet 🙂
Fine bilder og dikt, du er dyktig 🙂 Jeg gleder meg så visst over at vi endelig er i mars. Vinteren er en pine for meg, uansett hvor vakkert det er. Men nå går det fort mot vår og sommer – heldigvis.
Miss Imperfektum: Tusen takk skal du ha. 🙂 Det føles ikke ille at vi nå har det verste av vinteren bak oss 🙂
😉
RkA: Takk og takk, 🙂
Kjempefin blogg 🙂 Ha en fin mandag!
Natalie: Tusen takk, veldig hyggelig 🙂 Prøvde å se innom din blogg, men fikk feilmelding da jeg klikka på adressa 🙂
Vakre bilder og artige betraktninger og dikt! Det finnes vel litt av både Optimisten og Pessimisten i oss alle. Noen ganger er det Pessimisten som rår…. Da gjør vi det gjerne litt tungt for oss sjøl….Det er godt vite at vi har et VALG i forhold til hvem av de to typene vi lar få dominere oss i hverdagen.
karidansen: Du har så rett så, har vel mest av optimisten i meg 🙂 Takk for fin tilbakemelding 🙂