Jeg har i all år hatt et svært tvilsomt forhold til dette spillet. Men min mor har vært en særdeles aktiv spiller. Jeg kunne ikke for mitt bare liv skjønne poenget med å sitte dørge tause og høre på en uendelig rekke av tall bli lest opp. Inntil noen brøt stillheten med et hyyyl av glede: “Bingoooo”. Mens alle andre i salen knapt klarte å skjule misunnelsen i fjeset sitt, og mumle noe om at vant ikke den personen sist også.

Nå må jeg innrømme at jeg har bare hørt på rykter, jeg har jo aldri satt mine føtter i en bingosal noen gang. Men jeg holdt på å få varige mèn her en gang for mange år siden. Min mor som da bodde i generasjonsbolig i tilknytning til mitt barndomshjem som vi hadde overtatt, skulle spille radiobingo på kvelden. Men så ble hun overraskende invitert i en bursdag. Hun kjærba meg om å spille radiobingo for henne.

Tro meg, jeg prøvde på alle tenkelige og utenkelige måter å komme meg unna, men den gang ei. Det er noen av de verste timene jeg har hatt i mitt liv. Sitte der å høre på tall etter tall bli lest opp. Jeg var forbanna, drittsur og vanvittig nervøs. For tenk om jeg fikk bingo? Eller mamma da, jeg måtte jo bare ringe inn da, hvis ikke så ville hun finne det ut. Tenk å komme på direkten på lokalradioen, JEG ringe inn “Bingooo” – som antagelig har brukt enhver anledning til å rakke ned på det spillet.

Nå må beboerne på Sykehjemmet her ha meg unnskyldt som fremstiller de på denne måten. Men det er ikke enkelt å få tillatelser til å legge ut bilder av mennesker på nettet, så jeg måtte manipulere  litt ( – les: stjele noe på nettet). Men jeg håper ingen rapporterer om det til noen skumle instanser et sted.

Men man blir jo ikke yngre med årene, det vet jeg alt om som har rundet den såkalte “middagshøyden”, ja og sikkert både “ettermiddags kaffe og kveldshøyden” også. Så min Bingo frelste mor havnet på Sykehjemmet. Og der var det jo Bingo, inntil den kommunale sparekniven skar den tvert av budsjettet til Sykehjemmet.

Hoff, det bildet der ble vel i overkant av dramatisk. Men selv for meg, en innbarka Bingomotstander, og som slett ikke ble mindre etter den seansen med Radiobingoen, kjente en intens svie i hjertet. Bingoen var jo ukas høydepunkt for min gamle mor på snart 91 år. Nå må det legges til at bingoen på Sykehjemmet bar jo mye større preg av et sosialt aktivitets tilbud, enn den tradisjonelle og kommersielle greia. Ta nå bare en titt på bildene under.

Jada, jeg kan vise bilde av min mamma. Nå er det jo ikke sikkert hun husker at jeg spurte om lov, men for sikkerhets skyld så snudde hun seg i gjerningsøyeblikket. Men nå skal det vel godt gjøres at hun ser innom bloggen min.

Det gjelder jo å få dekket til alle tallene i vannrette rekker. Og da spiller man en-rekke, to-rekke, tre-rekke, fire-rekke og fullt brett til slutt.

Det er ganske fullt rundt bordet selv om det ikke vises så godt av sine naturlige grunner. Og kaffe og kaker hører med.

Og det er selvfølgelig premier også, ikke de store dyre men akkurat sånn at regnskapet går i null.

Så hva gjør man da? Når den kommunale sparekniven får det til å svi selv i en innbarka Bingomotstander? Joda, man takker ja når noen driftige herlige damer i godt voksen alder bestemmer seg for å ta “Bingoen” i sine egne hender, og spør om jeg har lyst til å bli med.

Så der er jeg, som medhjelper på Bingo på Sykehjemmet. Den innbarka Bingomotstander ender jaggu opp som Bingovert. Er ikke verden rar så er jeg det.

Moralen må vel da bli: “Tro ikke at det som er den evige sannhet i dag er den samme som den som vil være det i morgen”.

Takk for titten og god helg 🙂