Rettferdighetens urett.

De blir ikke enklere å forholde seg til ordet “Rettferdighet”, når man har levd en stund. Det er svært lite, om noe i det hele tatt, som er jevnt fordelt mellom oss mennesker. Takk og pris for at det ikke ble utdelt en sekk med kommende opplevelser ved fødselen. Da kan det jo hende at mange flotte mennesker hadde snudd før de begynte å gå på livsveien sin. Men vi som overlevde fødselen, og fikk livet i gave – vi fikk det på godt og vondt og uten noen form for reklamasjonsrett. Det er ikke mulig å balansere ut vektstanga mellom oss mennesker. Noen har fått sine liv med betydelig flere plager og bekymringer enn andre. Men det vi kan dele på i langt større grad enn vi kanskje gjør, er omsorgen og omtanken for hverandre. Det er ikke like lett å huske på allitd, derfor er det viktig å minne hverandre på det. 

Jeg har prøvd å sette noen ord på dette i en stille stund for noen år siden. Jeg deler gjerne mine dikt og rim med dere, når jeg føler at det passer. Men jeg minner forsiktig om at rim og dikt er en del av “sjela” til den som har skrevet det, så da gjelder ”Copyright i høyeste grad 🙂 

Rettferdighetens urett.

Rettferdighet, dette vakre ord. Som er som en salme for mange.

Hvor er det at denne er og bor? Som alle vil ha og omfavne?

 

Ikke er den blant nyfødte barn, og ikke blant de som fikk leve.    

Blant ungdommens lek og yre sjarm, der finnes jo de uten glede.

 

De voksne burde klare å gi, rettferdighets gave til alle.

Men det er vondt og så trist å si, rettferdighet skal visst forfalle!

 

Livet er ikke rettferdighet, det tar og det gir uten mening.

Noen sliter og snubler av sted, mens andre får alt uten trening.

 

Du kjenner det innerst i sjelen din. Du skjelver av frykt for det meste.

Fortvilet du søker deg bort og inn. Du er ikke trygg blant din neste.

 

Rettferdighet, et slag på ditt kinn. Når følte du den var tilstede?

Uroen sliter i kroppen din. I avmaktens sinne og vrede!

 

I depresjonens lammende hånd. Du er ikke her og til stede.

Du sitter fast som en hund i bånd. Når kjente du frihetens glede?

 

Rettferdighet, det håpløse ord! Kan hende du strever for mye?

Det er jo så mye som i deg bor! Som vil opp og frem ut i lyset!

 

 Det er ikke lett å finne svar! Når alt synes håpløst fortvilet.

Men det er noe du eier og har. Som bare er ditt her i livet.

 

Du har et hjerte som banker i deg. Som gjerne vil banke for andre!

Du har et smil som kan vise vei! Men neppe på alt å forandre.

 

Du har dine ben som kan ta et skritt, men ikke for store og lange.

Vær glad når du beveger deg litt, det er bedre enn skritt blir så mange.

 

Du har dine tanker, håp og drømmer. Hold fast på den ene du liker best!

Blir de for mange, de bare rømmer! Plei denne ene som din kjæreste gjest.

 

Du har en sti, kanskje gjengrodd i dag. Men du kjenner den sikkert igjen.

Stien til livet du burde ha. Det du vil få når du finner frem.

 

Rettferdighet, et ord blant mange. De er så enkle å skrive og si.

Jeg vet at dager er tunge og lange. Men disse ord, er det jeg kan gi.

 

Det finns bare èn av deg her i verden. La aldri den sannhet bli borte og gjemt.

Vær glad i deg selv på den tunge ferden. Omtanken for deg vil aldri bli glemt.


Takk for titten og lykke til på den veien du har fått og går i livet ditt. 

27 kommentarer
    1. Så vakkert! 🙂 Viktig å ta vare på seg selv, og tenke gode tanker om seg og livet sitt. Selv om ting ikke blir helt som man har tenkte alltid, så bretter man opp ermene og går videre. Og tar med seg erfaringene videre. Og gjemmer på det som er SEG midt oppi det hele 🙂 Jeg har også skrevet mye dikt i tidligere år. Og på bloggen har jeg skrevet noen “noveller”, hvis du får lyst å lese. Ha en fin dag 🙂

    2. frodith: Tusen takk både for morgenkaffen og for hyggelig kommentar på det innlegget som ble naturlig å skrive i dag 🙂 Jeg skal scrolle litt og lese litt mer i helga 🙂 Ha en fin dag 🙂

    3. Vakre ord og vakre bilder, tusen takk 🙂 Det hender veien vi fikk stopper, men da finnes det alltid et veiskille. “Å leve lykkelig til sine dagers ende kan man bare gjør fra dag til dag”. God helg 🙂

    4. Så fint og sant det var…du ordlegger deg på en flott måte :)..og det kan føles som ting er litt urettferdig av og til ja…men jeg er flink til å tenke…nå er det sånn det er for meg og mine..og ta det derfra :)…noen ting i livet kan man være med å påvirke …andre ting rår man ikke over ..
      Så det forrige innlegget ditt også…moro å lese litt om deg og ditt ..også så jeg deg på krakken inne hos Frodith…fine “gutter”…Ha en flott dag videre :))

    5. Mange kloke ord og et herlig dikt 🙂 Man putter så mange erfaringer i livsbagasjen sin, noen tunge og såre, andre lette og gode. Det viktigste en kan ta med seg er håpet, for mister man det, så mister man seg selv. Og putter man litt tro, og finner litt kjærlighet så vil det gjøre underverker på denne livsveien som vi skal gå. 🙂 Enten en har lange eller korte bein, så er det viktig å gå fremover.:)
      Ha en fin dag!

    6. annebe: Takk skal du ha, veldig hyggelig 🙂 Det gjelder å bevege seg fremover og ikke drasse med seg for mye i ryggsekken. Og ta vare på alle de små øyeblikk. de store kommer ikke så ofte så de får man ta som bonus når de er der 🙂 Ha en fin dag og god helg 🙂

    7. Pernille: Takk skal du ha, og du sier det så fint. Man må legge bak seg det som ikke er verdt å ta med seg videre og nyte så mange som mulig av skrittene fremover. Ha en fin dag og god helg til deg 🙂

    8. rundtomkringtrorjeg: Hjertelig takk 🙂 Hyggelig å hilse på, og jeg må jo si det ikke er hver dag jeg våkner og finner meg selv plassert mellom to topptrente karer med kaffekoppen i handa i en sofa, og til og med i en blogg-leilighet i Oslo. 😀 men moro var det ,, ha en fin helg 🙂

    9. Vakkert dikt. Det er en kunst å få fram dybde og mening sjøl om det går på rim. Rim kan fort “stjele ” litt av innholdet og gjøre at en tekst virker “oppkonstruert”. Det gjør de ikke her. De bidrar hellere til mer årvåkenhet hos den som leser. Sånn er man ikke i stand til å skrive om man ikke har gått noen motbakker i livet. (Tror jeg!) Du virker som en person som har evnen til å trekke fram det lyse – midt i det som fortoner seg som litt mørkt! Takk for at du deler dine visdomsord! 🙂

    10. Nei, livet er ikke rettferdig alltid, det er sikkert. Tror man bare må gjøre det beste ut av det livet man har fått, prøve å komme over, eller i hvertfall lære å leve med de tingene man ikke kan gjøre noe med, og glede seg over det som tross alt er bra.
      Godt dikt, som alltid og nydelige bilder.
      God helg 🙂

    11. karidansen: Tusen takk for en flott kommentar, jeg ble litt forlegen, for det høres ut som du har godt greie på dikt og rim. Men ble jo glad når ”dommen ble så bra. Takk igjen 🙂

    12. Miss Imperfektum: Tusen takk for fine og gode ord. 🙂 Og du har jo helt, det er jo det som føres oss opp og frem 🙂 Riktig god helg til deg 🙂

    13. Hei 🙂 Jeg så blogg anbefalingen til frodith i dag og sånn havnet jeg her hos deg. Jeg blogger ikke så ofte men jeg synes det er veldig koselig her 🙂
      For et nydelig dikt du har skrevet om et viktig tema 🙂 og jeg er helt enig med deg i at omsorg og neste kjærlighet kan utveie vektskåla for dem som har det vanskelig.
      Ha en riktig god helg 🙂

    14. Åse Helen: Hjertelig tusen takk 🙂 Ja jeg må innrømme at jeg ble en smule paff, overrasket men glad da jeg ”fant meg selv” i sofaen til Frodith 😀 Ha en herlig helg

    15. Min matgale verden: Hjertelig tusen takk 🙂 Som jeg har sagt til flere, jeg ante ikke at jeg skulle få en sånn overraskelse her inne, men jeg skjønner jo at det gror av kreativitet her,, 🙂

    16. Nei, jeg er nok langt fra noen “ekspert” på dikt og rim. Hvis man ikke får til gode rim uten at det går på bekostning av innhold og budskap, er det kanskje bedre å skrive uten rim. Du har mestret begge deler – både innhold med mening OG rim!

    17. Hva er urettferdighet? Når små barn blir rammet,ikke får det livet de fortjener, de som lider fordi tåpne voksne ikke kan slutte med krangling og krig ,det er urettferdig – de hadde fortjent et bedre liv. Jeg husker da jeg var llita, da syns jeg livet var urettferdig som ikke hadde noen pappa, han ble syk og døde. Men i ettertid er jeg bare takknemlig for den supre mammaen min, hun bretta opp armene,jobba natt og dag,vi manglet aldri mat på bordet 🙂 Som ung ble jeg en av de som du kan kalle plaget,kroppen funka ikke så godt. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri syns det var urettferdig, ikke tatt det på strak arm kanskje,men hadde ikke jeg fått plagene,så hadde vel en annen fått dem,og det ville jeg aldri ønske for noen. Vært heldig med en snill livsledsager som har hjulpet meg og stått meg bi, der er det mye dårlig samvittighet, det urettferdige er vel det,at han fikk dåtlige ods 😉 Vi får leve våre liv med de ods vi fikk, noen dårligere enn andre,men vi får gjøre det beste vi kan, mere kan ingen forlange. Når det rammer unger,da er det en fortvilelse, da er ordet urettfeerdig på sin plass. Så til alle mammaer med barn som er “plaget”, stå på ,tankene sendes til dere 🙂 God helg 😉 PS: Du skriver veldig godt 🙂

    18. anonym: Tusen takk for en utrolig fin kommentar hvor du deler så mye av deg selv og dine opplevelser. Det er tydelig at du har kjempet og gjort det ytterste ut av de ods du fikk. God helg til deg også og tusen takk igjen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg