Hvem er du? Hvem kan du være som løfter deg over andre menneskers rett til å leve? Nok en gang rystes verden av en helt ubegripelig tragedie. At noen kan føre så mange mennesker rett inn i døden gjennom en bevisst handling. Jeg fikk samme følelsen av vantro som jeg fikk den 11, september 2001 og den 22. juli 2011. Men jeg verken vil eller kan sette mer ord på det, ikke nå i alle fall. Men jeg skrev noe i samme øyeblikk som skremsel bildene fra Utøya gikk over TV skjermen i stua vår.
Utøya.
Jeg kjente et sinne og rennende tårer.
Mens blodet rant ut av de unge årer.
Mens galskapen slo med vanvittig hånd.
Rev så brutalt av familiers bånd.
Det var ikke sant, det kan ikke skje.
Brutalt som det verste øyet kan se.
Ubeskrivelig sakte den trengte seg inn.
Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn.
En mann kunne vandre så rolig omkring.
Blant paniske ungdom som løp i ring.
Se de i øyet og skyte de ned.
Kan de som fikk leve få sjelefred?
Ubeskrivelig grusomt og uten mening.
Selv for erfarne med mange års trening.
Fryktens fortærende svøpe er nære.
Det ville landets verdier fortære.
Hatets kraft ? vi har sett hvor det fører.
Hatet smuldrer – med åpne dører.
Jan ? i de grusomme øyeblikk, 22.07.11
Men vi vet jo at det skjuler seg tragedier og lidelser på så mange steder rundt om i verden. Noen får stor oppmerksomhet og andre er både gjemt og glemt. Kanskje vi blir blindet av all informasjon og ikke klarer å se selv det som kanskje er nærmest oss selv.
Skjulte lidelser.
Hva skjuler seg gjemt i sinn og i hjerte?
Som volder en annen slik grusom smerte?
Som avler slikt sinne og kynisk vrede.
Som dreper hvert smil og gnist av glede.
Det finnes slikt sinn, og det finnes hjerter.
Som lever og ånder av andres smerter.
Som betrakter sine med søkende blikk.
Som søker og ser etter angstens panikk.
Det er ikke lett å se hva som hender.
Som kanskje skjer mellom kjære og venner.
Skjuler seg sårt i et bankende hjerte.
Som så gjerne vil frem fra sitt skjul av smerte.
Det finnes en vei, med skremmende stier.
Som fører mot nye og andre tider.
Men neppe for evig, gir garantier.
Men være et fyrtårn for de som lider.
Se inn i de øyner hvor tårene er.
Rekk hånden mot de som har deg så kjær.
Bryt ut av det fengsel som holder deg der!
De venner som gråter, er alltid så nær.
Det er ikke du som skal være fange.
Det er ikke deg noen sjel kan klandre!
Stå opp på de ben som Vår Herre deg gav!
Så tørker vi tårer, og smiler i lag!
Livets klare sannhet er at det ikke er enkelt å velge den rette vei for noen av oss, for den eksisterer kanskje ikke i det hele tatt. Jeg ønsker alle en god helg med gode tanker og smil, selv om dette innlegget kanskje ikke var den beste input til det. Men avslutter med en liten påminnelse til meg selv og andre, at takler man de små kriser, så takler man kanskje de som er litt større. 😀
Copyright: Jan Håkonsen
Det var en sånn forferdelig dag,det diktet var,er og blir aktuelt så lenge mennesker er syk i hodet,eller bare regelrett ond. Det er et vakkert dikt som sier alt, tårene renner for de unge som ble drept,skadet, de som slapp unna kulene,men er merka for livet,grusomt. Det siste diktet er Just,kan tolkes forskjellig, den tar jeg muntlig <3
Jeg har ikke lest eller hørt så mye om det om har skjedd nå – og det er helt bevisst. Jeg beskyttet meg mye i forbindelse med det som skjedde på Utøya også. Nydelig dikt til ettertanke……. Ondskapen og galskapen finnes ett eller annet sted inne i oss alle tror jeg. Noen ganger kan det synes som om det er tilfeldigheter som får det fram. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å jobbe med oss sjøl og med våre nære omgivelser. Og som du sier – takler vi de små krisene sier det noe om hvordan vi takler de større….. 🙂
Vanskelig å sette ord på slike tragedier og triste ting som skjer i verden…Men du gjorde det på en fin måte i dikta her .
Er en del ting i verden man ikke rår over …Men vi får glede oss over det som er bra 🙂
Håper du får ei herlig helg også :)))
Ragnfrid: Takk for kommentar 🙂 Diktene er jo så langt fra nye, men dessverre så er de visst ikke uaktuelle
karidansen: Tusen takk for kommentar. Du har nok mye rett dessverre. Jeg får finne på et innlegg til i kveld som er litt mer humørfylt 🙂
annebe: Takk for kommentar 🙂 Vi må bare løfte hodet og leve videre.. det nytter ikke å gi seg over
Du skriver alltid så nydelige dikt, selv om innholdet er vondt, er det godt når noen setter fine ord på det. Glad du deler finne dikt med oss. Ha en fin helg du også 🙂
Har fulgt meg på den siste saken, en stor tragedie fra ende til annen, men ‘klikker’ det der og da så er det ikke mye en kan få gjort. Diktet ditt var fint å lese. GOD PÅSKE!
frodith: Takk skal du ha og takk det samme. Ble litt vel alvorlig på en fredag ,, men det kan man gjøre noe med 🙂
Lillemor: Takk skal du ha 🙂 God påske til deg også 🙂
Nydelige dikt, og veldig til ettertanke. Dem som har sin krise, og vurderer sånne halsbrekkende aktiviteter, de burde absolutt lese dine dikt.
Vi har alle svarte øyeblikk, hvor livet kan være tungt og vanskelig. Noen mer enn andre. Og jeg skal si, at jeg ikke alltid har hatt så veldig lyst til å leve videre, når ting har vært som tyngst. Men likevel kunne det aldri falle meg inn, å bringe andre med meg i min egen ulykke.
Og derfor er jeg fortsatt her. Fordi om jeg virkelig skulle gjøre ende på meg selv, vet jeg at mange, og mest av alt mine barn, ville få det veldig vondt og vanskelig. Og det er en tanke som er helt uholdbar for meg.
Det er alltid noen som elsker oss. Og det er utrolig egoistisk å velge en sånn utvei. Da tenker man i alle fall ikke på dem som har en kjær.
Lett å si kanskje. Men jeg har hatt mine stunder. Og tanken på dem jeg vet er glad i meg, har gjort at jeg har revurdert mine planer.
Akkurat nå sitter det utrolig mange mennesker i krise ikke så langt fra oss. Mennesker som har blitt rammet av en persons egoistiske handling.
Jeg tenker på dem alle sammen, og føler med dem i sorgen. De skulle fått lese dine dikt. Det var veldig vakkert. Takk for at du delte 🙂
Eva: Tusen takk for kommentar med så mange gode og fine tanker. Livet er ikke det enkleste å leve, men det er bare sånn det det er. 🙂 Lett på hodet og smil., nå går det mor vår 🙂