Mennesker har vandret til alle tider og av ulike grunner. Det kan være flukt, eventyrlyst eller som en konsekvens av en verden i forandring. Vi som har levd en stund og vokst opp på små plasser, mer eller mindre bare ante den store verden der ute ett eller annet sted.
Ja vi tenkte vel egentlig ikke verden så fjernt en gang. Da Nordlandsbanen ble bygget var det jo fast aktivitet å sykle til Jernbanestasjonen for å se på toget. Og det var en happening som varte i to minutter, men det måtte jo ha vært spennende siden vi gjorde det nesten hver kveld.
Men så var det jo noe mektig over togene på den tiden. Min far jobbet jo på anlegg i NSB. Og da Nordlandsbanen var ferdig bygd så ble han pendler til Oslo. Og jeg huser at jeg reiste sammen med min yngre bror til Oslo for å besøke han. Jeg var vel 8 år og hadde ansvaret for min bror på 6 år. DET var spennende det, og med togbytte i Trondheim. Det var på den turen vi fikk se på TV for aller første gang. Jeg har sett gullfisker så mye inn i øynene noen gang etterpå.
Det fantes jo ikke noe system for å ta vare på unger som reiste alene på den tiden. Men det gjør det vel ikke på NSB enda, såvidt som jeg vet. Men på fly gjør det det, og vi som er så heldige å ha blitt besteforeldre vet det aller meste om akkurat det der. Vi hentet jo vårt eldste barnebarn og gulljenta vår opp hit fra Trøndelag så ofte som det bare var mulig. Til hun begynte å reise alene med fly. Vi ble mektig imponert over hvor fort hun vente seg til akkurat det. Det var vel vi som var mest nervøse både for turen og returen.
Det føltes nesten sånn for oss, at ungene tok kommandoen fullstendig. Men det var i en sånn situasjon at jeg fikk en åpenbaring som jeg satte noen ord på. Det er ikke et dikt eller poesi på noen som helst måte. Bare noen tanker en farfar gjorde seg på en flyplass for ca 15 år siden. Da var det sommerferie, men det samme fenomenet foregår i enda mer omfattende former i dag, og i forbindelse med alle former for ferie.
Ny folkevandring.
En sommerdag på flyplassen. En merkelig opplevelse, fylt av mange inntrykk og syn. Det er feriegjester, proppfulle av forventninger ? turister med lengselsfulle blikk etter nye og ukjente mål. Men det er de andre som vekker mine følelser. Alle de små med skilter om halsen. Skilter som sier hvem de skal til og hvem de kommer fra. Skilter som skriker ut at her er kjærlighet og omtanke spredt over det ganske land, splittet og delt av mange grunner. De fleste bærer sine skilt med stolthet og gleder seg til reisen fra og til. Men ikke alle, slettes ikke alle. Men der kommer ?vårt fly? ? det vi har ventet på. Hun stråler mot oss ? der hun kommer ? så voksen og så lita på samme tid. Skiltet henger ennå om halsen. Vi fjerner det raskt, koser gulljenta vår. Nå er det endelig sommer.
Men all erfaring er verdifull bagasje å ta med seg, ikke minst det å klare ting på egen hånd. Nå er det bare snakk om dager før Gulljenta kommer på påskebesøk – og til og med med toget. Og hun har med seg sin egen lille gutt, vårt første oldebarn som kommer på sitt første besøk til oss.
Så da kan man vel si at “Ringen er sluttet” .
Verden er ikke så stor lenger, og enda mindre ble den da internett kom. Og godt at det finnes gode ordninger når barn skal reise alene
Kos deg masse med barnebarn og oldebarn og alle de andre også
Eva: Takk skal du ha og ha en strålende påske du også
Så koselig å få slikt besøk
Husker godt da jeg som barn begynte å ta buss og tog alene, litt skummelt i starten , men spennende også 
Barnebarn har vi ikke enda…og da heller ikke oldebarn..hehe..Kos dere :))
Vi har familien så nær vi , men når gutta kommer med buss eller tog og jeg henter dem nede i Mjøndalen ,får jeg alltid en god følelse når jeg ser dem
jo menneskene har reist til alle tider.Men i dag tar det jo ikke mange timene fra ene enden av Norge til den andre enden
Go påske! Kos dere med barnebarn og oldebarn
Så koselig med sånne treff, før da hun var yngre, og nå da hun kommer med eget barn
Ja, nå er ting mye mer organisert om det skal forflyttes, spesielt med barn så klart 
Og tenk at DU reiste med ansvar for en på 6 år. Koselig med besøk i påsken for dere da 
Kos dere masse med det 
annebe: Takk for kommentar
Ja unger er unger uansett hvor gamle de blir 
Sånn er det bare.. og gled deg til barnebarna kommer.. det er noe helt spesielt 
aldelesheltvanlig: Takk for kommentar
Ja avstander er ikke som de var selv i vårt langstrakte lad. God påske til deg også.. kos deg masse 
frodith: Ja tida går fort,, er jo et under at man henger med
Ha en herlig påske du også,, og ikke stress med det bildet. Jeg får jo eldste sønnen med sin familie opp her fra Skedsmokorset på onsdag.. så jeg kan stable de ute i snøen her 
De har jo slått rot der i sør 
En kjempekoselig historie….. Det er vel ikke mange åtteåringer som hadde blitt sendt av garde på en slik reise med ansvaret for en seksåring i dag. Høres ut som dere har et skikkelig “Bæssmor og Bæssfar-hem”. Her har unga bare opplevd a’ Bæstemor , altså min mor. Begge foreldrene til eksen min og min far var døde flere år før han og jeg fikk vårt første barn. Det er litt sårt når det blir slik, men ikke noe en kan få gjort noe med….Unga har hatt #og har# mye kontakt med min mor, som fortsatt er sprek i en alder av 84! Hun har tre oldebarn, og to av dem er naboer med henne!
karidansen: Takk for kommentar
Er jo bare herlig å få besøk av alle sammen, 
Blir jo tur på sykehjemmet til min gamle mor som ble 91 her om dagen, da blir vi 5 generasjoner samlet 
Viktig med godt forhold innen familien. Det er ingen selvfølge! Det blir sikkert stas for 91-åringen – som faktisk da er tipp-oldemor!
Så hyggelig med besøk av barnebarn og oldebarn
Det blir nok stas 
karidansen: Helt sant
Og hun er faktisk tippoldemor til flere 
Den Blå Steinbukk: Gleder oss masse