Nå aner jeg ikke om stabukker og steinbukker er i slekt med hverandre. Og i alle fall tenkte jeg aldri på det da jeg var ung. Men steinbukk må jeg jo ha vært hele livet mitt for jeg er nå født i det stjernetegnet, i følge all tilgjengelig informasjon.

Og så står det jo og lese på nettet at den typiske Steinbukk er målbevisst og utholdende. Da må han vel se ut omtrent som dette…

Nå er det jo en viss fare for at når en blogger på min alder begynner å blogge om gamle dager, da ”blinker” et blålys og jeg aner et ”aha,, nå er gubben kommet i det moduset. Men hvordan i alle dager skal jeg få fortalt hvordan jeg virkelig oppdaget at jeg ikke bare måtte være Steinbukk men Stabukk også, uten å ta dere med bakover i historia? Så jeg tar sjansen…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fotball ja. Men på langt nær så velpolert som disse spillere er og på langt nær med sånne baneforhold. Nei her må dere forestille dere en guttegjeng, antagelig på slutten av 1950 tallet som spiller fotball på en gressgrodd flystripe fra krigens dager. Kampen går lenge greit som det som regel gjør, helt til undertegnede mener at det skulle vært frispark og hele hans lag er jo enig. Men det er ikke motparten….

Så det ender i en slåsskamp, men nå skjer det interessante. Hele “mitt” lag går en etter en over til motparten, og slåsskampen blir ikke mindre heftig av den grunn. Jeg er jo i dag glad for at den foregikk med bare never, så sånn sett så fulgte den fotballens prinsipper om… “Fair Play”.

Men du allmektige så mye juling jeg fikk. Jeg kan faktisk ennå i dag, kanskje 55 år etterpå, huske hvordan jeg tok ut den siste rest av energi for å karre meg hjem, liste meg inn på soverommet og inn under dyna. 

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang var mørkredd, men jeg tror nok jeg følte meg rimelig ensom der jeg lå. Inntil min mammas intuisjon gjorde så hun fant meg i senga, rimelig sliten og rundjult. Min far viste sjelden så store følelser, men den gangen sa han ikke et ord, han kledde på seg og strauk på dør. Jeg hørte jo senere at han hadde vært rundt å snakket med alle foreldre til de han mente kunne vært involvert.

Jeg kan faktisk ikke huske at denne episoden noen gang var tema mer, verken hjemme til meg eller blant gjengen som var i kamp på den flystripa som faktisk ennå eksisterer her i bygda. Men jeg husker en annen episode med fotball som tema. Da syklet en gjeng kompiser hele bygda oppover for å spille fotball. Og jeg glemte jo å si fra hvor vi skulle, så jeg var jo borte til sene kvelden.

Jeg var jo klar over at jeg lå tynt ann, og husk nå på at vi knapt nok ante hva en telefon var for noe på den tida. Det ble rimelig ståhei og som både far, farfar og oldefar i dag – så har man jo forståelse for det.. Så jeg ble sendt rett til sengs uten mat.

Men så våknet jeg av at min kjærlige mor kom listende inn med et matfat og sa ikke et ord. Og jeg var knapt halvferdig med å spise, før døra gikk opp og min far kom listende inn med et nytt matfat og ga meg det uten et ord. Den natta sovna jeg stapp mett og sikkert med et lurt smil om munnen. Og jeg fortalte aldri min mor eller min far om “dobbelt serveringen.”

Ha en fin kveld, og psst….jeg har hentet alle bilder fra nettet.. hadde liksom ikke med meg fotoapparatet da disse historier hendte 🙂