I følge min mor så sa jeg aldri nei når jeg ble spurt om noe, men at det kunne gå litt tid før det ble gjort 🙂 Men nå er jo vår hjerne konstruert på det viset at den husker mest de positive ting, og fortrenger det som kanskje ikke  er like hyggelig. Derfor er kan det fort ble et forvrengt bilde når man blogger om gamle dager. Det kan nok hende at virkeligheten var mer likt dette enn jeg kommer til å fortelle nå.

Men nå har jeg jo ikke noen andre å støtte meg til enn meg selv når man leter etter små hendelser ganske så mange år bak i tida. Og jeg husker spesielt en gang min mor ba meg røre i grøten for hun måtte en snartur på butikken.  Jeg var vel en åtte, ni år og sa selvfølgelig ja til å gjøre det. Og husker jeg stod på en krakk ved ovnen og rørte.

Nå fant jeg ikke noe mer passende bilde på  nettet enn det i farta. Og tro dere meg, et bilde av meg tatt nå – på en krakk rørende i grøten, blir liksom noe helt annet enn det var den gang. Men nå skjedde jo det som ofte skjer når damer skal en snartur på butikken. Jada, det kan hende noen fristes å kommentere akkurat det, for jeg tror faktisk det samme skjer den dag i dag. Det varte og det rakk.. og jeg rørte og rørte.. og rørte ennå mer. Ingen hadde fortalt meg at det gikk ann å ta kasserollen bort fra plata. SÅ jeg rørte så svetten rant og grøten ble rarere og rarere.

Jeg var antagelig himmel fjernt fra et sånt “Nissemodus”, når min mamma endelig kom hjem fra butikken. Hun trengte ikke lang tid for å skjønne at jeg hadde gjort en heroisk innsats for å berge grøten. Jeg kan ikke huske hva slags honnør jeg fikk for det. Men når jeg påtok meg noe gjorde jeg i alle fall så godt jeg kunne. Min pappa var jo mye borte i lange perioder på anlegg, så jeg var jo liksom mannen i huset. Jeg hadde to eldre søstre og en yngre bror. Og etter mat så blir det alltid…

Nå er den ene søsteren min død, og den andre er ikke så veldig flink på data, så jeg tar sjansen på at hun ikke leser dette. Men jeg mener bestemt å huske at det var en evig krangel mellom de to om hvem som skulle ta oppvasken. Så jeg sa bare ”gå vekk” så skal jeg vaske opp.  Og det hender jo at jeg gjør den dag i dag.. når vi har større middager og det ikke bare er å dytte hvert vårt i oppvaskmaskina. Så den kroken som krøkes tidlig.. holder seg en stund…..

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli, dvs. den må tidlig i lære som skal bli dyktig i sitt fag, gammelt ordspråk. Eldste kjente kilde dansk ordspråksamling fra 1506.

Men om ikke søstra mi leser bloggen så gjør kona det.. så jeg tar noen sjanser her, men skitt au – den som intet våger intet vinner. Men tilbake til grøten…

Jeg skal ikke påstå at den episoden ved komfyren førte til at det å koke grøt faktisk ble en hyppig beskjeftigelse for meg og en av mine beste kompiser på den tiden. Rett som det var så spurte vi hans eller min mamma om vi fikk koke oss grøt. Og da var det snakk om smørgrøt, eller som det også heter Fløyelsgrøt. Og jeg kan forsikre om at vi ble spesialister på det. Jeg får jaggu meg lyst på den grøten bare jeg skriver det i bloggen her. Så jeg måtte google oppskrifter og fant i alle fall en som minnet om om den måten vi lagde smørgrøt…

Smørgrøt

1. Smelt litt smør i en kasserolle på lav varme.

2. Ha i mel mens du rører.

3. Spe med melk litt etter litt til grøten blir passe tykk. Rør hele tiden til alt er glatt.

4. Ha i litt salt mot slutten.

2 ss smør

2 ss hvetemel

Mengden melk tar jeg på feelingen.

Mens jeg googlet etter en oppskrift som lignet mest mulig på måten vi lagde grøten på, så fant jeg denne påstanden i en reklame av nyere dato:

“Nordmenn har laget grøt i flere hundre år, men for mange er det fortsatt et stort problem at grøten brenner seg i gryten. Hvorfor skal en så lettvint rett være så vanskelig å tilberede?”

Men det er jo bare tull og vas.. det det handler om,,  er jo bare “Å røre i grøten” 

Ha en fortreffelig dag og kveld 🙂