Stillheten, denne vidunderlige tiden i døgnet der naturen har kontroll på alle lyder og “eier” alt. Jeg våkner som vanlig tidlig. I dag skal jeg å trene. Men jeg må nyte stillheten først. Klokka er bare halv seks. Det blåser litt, men ikke mer enn vi må tåle. Vi ligger jo godt i ly her mellom fjellene.Sola har begynt å vise sine sølvfargede stråler over fjellet, men det er ennå en god stund til den kommer frem. Det er ikke mange fuglelyder å høre ennå, men et og annet kvitter blander seg helt naturlig inn i stillheten.
Jeg gleder meg til de morgenstunder når jeg kan gå nærmest rett fra senga og ut på terrassen. Kjenne sommerens dufter og varme omfavne som den herligste venneklem. Men det er ennå lenge til. Jeg ser meg litt rundt og svelger siste biten av brødskiva. Mors hjemmebakte grove brød. Det er tid for å rive meg selv ut av drømmene og komme i treningstøyet.
Det er jo ikke lange biten å gå ned på treningssentret. Jeg ser det har blåst ganske bra i natt. Det ligger kvister og små greiner langs etter veiene. Men det er jo bra tenker jeg, og ser mot en flokk skjærer som akkurat da letter fra et tre et stykke unna. Det er jo tid for å bygge reder, eller pusse opp de gamle fra i fjor.
Jeg kommer frem til Stamina og ser at det er mørkt i lokalene. Ja mørkt er vel å overdrive, for det er jo helt lyst ute. Det er jo ikke lenge til det er yst hele natta. Jeg drar kortet og går inn. Ikke en sjel der annet enn meg, så jeg gjør meg klar og varmer opp med litt spinning sykkel….
Så godt å være alene her. Da kan jeg leke meg litt med vekter også, og ikke bare de faste apparatene. Jeg er jo ikke akkurat noen muskelbunt. Og ikke har jeg tenkt å bli det heller. Nei, gudbedre – jeg har bært på en liten skrott i 67 år og ikke har jeg tenkt å endre dramatisk på det.
Men jeg fikk jo en overraskende kompliment her om dagen, fra min kjære kone. Hun så på meg og sa, jeg tror jaggu du begynner å få rumpe. Jeg må innrømme at jeg prøvde å bråsnu meg fremfor speilene på sentret i dag, for å få øye på den. Men det lyktes ikke helt. Jeg har jo ennå den tattoo’en på rumpa tilgode, som jeg erta med på 60 års dagen.
Jeg får tenke på det i stille morgenstunder og smiler litt for meg selv, og kjenner gleden av å nyte sånne små øyeblikk. 😀
Herlig skrevet og sikkert en finfin morgen. Vi liker også å stå opp tidlig. I dag lå vi i senga helt til ti på halv sju. Det er jo søndag! 🙂 så da sov vi litt lenger. Vanligvis ringer klokka kvart på seks her i huset på hverdagene. I dag blir det en skogstur med hunden til den ene sønnen vår, så det får være trim godt nok. Viktig å holde kroppen i form. Det gjør at man lever bedre sies det. Nyt dagen!
Herlig morgenstemning 🙂 Det er godt med sånn tid på døgnet. Og sånne øyeblikk er de små øyeblikkene vi skal ta vare på, for det er jo DE som er selve livet 🙂 Godt å være ferdig trent til tidlig på dagen også 🙂 Når går turen ut her også, og knipse litt bilder 🙂 Ha en fin dag 🙂
Sånne små stunder for seg selv, som du beskriver her, er gull verdt. Selv om du ikke fikk øye på rumpen din 😉 Og sånne små kommentarer, som fruen ga deg, er også gull verdt 🙂 Det viser jo at hun faktisk ser deg. Det er ikke alle som kan skryte av det 😉
Ønsker dere en superfin søndag 🙂
Eva: Smiler, nei du har helt rett. Det er ikke de store øyeblikk som er viktig, de kommer når de kommer Ha en nydelig søndag 🙂
natheless: Takk skal du ha 🙂 Jeg har sånn innebygd klokke tror jeg,, var sjelden klokka fikk ringe da jeg jobbet 🙂 Ha en fin tur og god søndag 🙂
frodith: God tur ut på landet og nyt freden og stillheten. 🙂
Lyrisk og fin beskrivelse av en tidlig morgenstund :)) …og naturen på bildet var fantastisk :))
Hyggelig med komplimenter..og siden du som du selv sier ikke er så store karen..har du vel trent på deg ei fin “snerten”rompe da :)))) Hygg deg videre i dag :))
annebe: Tusen takk 🙂 Ja hvem vet hva det ene kan føre med seg. Men så har jeg jo sluttet å røyke for snart et halvt år siden, så det kan jo være en sammenheng. Men skitt au,, den følger etter meg uansett 😛 Ha en vakker dag 🙂
Lover å lese blogg innlegget ditt i kveld, da har roen senket seg i hjemme her)
Du skriver bra og jeg liker det jeg leser, du formulerer deg kjempe bra!
Kommer innom bloggen din i kveld!😊
spira: Takk skal du ha 🙂 Du er velkommen når du vil skjønner du 🙂
Det skal jeg,roen senker seg her om kvelden og da sparer jeg på sånne gode lese sakervsom du presentere.
God dag videre!
Flott at kona di digger rumpa di!! 😉 Jeg aner at det er en litt røff tone dere i mellom, men også mye respekt, humor og varme! Ja, en rolig morgenstund helt alene er godt. Jeg er ikke så flink til å komme meg opp grytidlig hvis jeg ikke må. I dag var jeg oppe før seks, men det var fordi jeg skulle på jobb……. Jeg liker godt å kjøre tog. Får jeg plass ved vinduet i ei stillevogn en sen kveld – og får ha vogna for meg sjøl……. da koser jeg meg…. 😉
karidansen: Jada,hun er utrolig flink til å kommentere det jeg holder på med og også skriver her inne. Jeg kjørte jo tog ganske så ofte de to årene jeg studerte på universitetet i Bodø, og enkelte tog var det mulig å finne seg en stille krok 🙂 men nå er det snart et år siden jeg tok siste faget… 🙂
Ha en fin Søndag! : )
Jegskriveromhverdag: Takk det samme 🙂
Syns ikke vi har en røff tone, en spøkefull tone går jeg med på,med mye kjærlighet i. Ei røff dame har jeg vel aldri vært,eller ?
Ragnfrid: Neida kjære du, men sunn og god ironi er det og skal det være. Det går godt sammen med både spøk og kjærlighet 🙂
Utrolig flott beskrivelse av en stille grytidlig morgenstund.
Dette var en fin senkvelds kos å lese..
Tusen takk for at du deler!
Natta klem fra meg til dere!
spira: Takk skal du ha 🙂
Stille, rolige morgenstunder er den beste tiden på døgnet, synes jeg. Være vitne til naturen og verden rundt våkner sakte, men sikkert 🙂
Hyggelig med komplimenter – det viser at treningen virker 🙂
Den Blå Steinbukk: Jeg er så enig, når naturen våkner om morgenen, det er spesielt å ta del i 🙂