Nå er det vel ingen tvil om at det er lettere å huske de fine og gode dager, enn de dager med mange plager. Sånn kommer det heldigvis til å bli. I alle fall føler jeg det sånn, at det litt mindre hyggelige blir fortrengt. Men uansett så er det ikke tvil om at det er en vesentlig forskjell på å vokse opp i disse dager enn det var da jeg gjorde det. Og det fine med å bli gammel er at man blir unnskyldt om man tråkker i salaten, og til og med om man gjør det uten sko på  Men store i kjeften kan vi være til tider,, sånn er det bare…

Så da skrev jeg noen ord i en liten tankestund om de såkalte gode gamle dager….

Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men minner er minner, for menn og for kvinner. Fra tida da ikke alt gikk på skinner!

Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag til de gamles behag.

Men hender det frister, med hender vi vifter og si vi også var unge en gang.

Det var jo en tid, der det bare var vi, som ante en mangel på tvang.

Det var ikke klubber og organisering. Jo, kanskje litt idrett med felles trening.

Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.

Vi klatra i fjellet så steilt og bratt, bygde hytter i trær og kratt.

Vi lå langflat på kaia og fisket mort, eller i elva uten kort.

Vi bodde i fjæra med båter og flåter, svømmekunst var bare gåter.

Vi kasta på stikka, og øksa og spikka, det hendte vi blødde, men ingen klikka.

Vi klatra i trærne, skrubba opp knærne. Men mamma og pappa var rimelig trygg.

Blå flekk og skrubbsår de trivdes så bra, midt i blant rødkanta stikk av mygg.

Men ikke vet jeg og ikke vet du, hva som er best av hest eller ku.

Men en ting vi vet både jeg og du, ingen kan klare på tida å snu.

Ha en nydelig pinse