Ja nå skal ikke jeg påstå hva som egner seg best som “vakthund” i et hus på et relativt lite sted. Men det hender jo at naturen finner det best ut av seg selv. Som noen allerede vet så er vi i Lofoten nå, madammens barndoms rike. Og hun har enda noen tanter og onkler som vi må innom når vi er her. Og nå gikk det ganske fort rundt på besøk i husene her,, siden vi bare hadde et par dager. Den ene tanta hennes ble enke for noen få år siden, men hvem dukket opp når vi var der, og markerte tydelig autoritet.. men jeg så den først når vi var på tur derfra.
Sånn dukket karen opp første gang vi var innom til madammens tante og gudmor. Rett utenfor stuevinduet hennes. Men vi kom jo innom dagen etterpå og skulle ta henne med til sentrum, det er jo ikke butikk på stedet her. Og når vi kom tilbake og satt rundt kjøkkenbordet..
Jeg måtte se nærmere på karen,, men da lurte den på hva i alle dager jeg så etter…
Men så skjønte den at den ble fotografert,, og ikke vet jeg.. men KAN det være et hunnkjønn som titta inn på meg?..
Det er nå den herlige tanta til madammen forteller at denne måsen passer på henne. “Å.. sier jeg.. “hvordan da..”? Joda, svarer hun som den naturligste ting i denne verden.. “Når den ikke ser meg på en stund, så flyr den rundt huset og setter seg på trappa og kakker på ytterdøra.” Herligheta,, sier jeg bare,, trodde det var vanlig å ringe på ringeapparatet. 
Men jeg måtte ut og ta “vaktmesteren” i nærmere øyensyn.. og sniker meg innpå.. bak en busk..
Jeg måtte bare gå litt nærmere, og tvilen på kjønn minker.. jaggu driver ikke krabaten og speiler seg i vinduet…
Men så får måsen øye på meg.. og blir veldig skeptisk..
Da skjer følgende,, måsen letter.. tar en runde rundt huset og…. ikke alt som er like tydelig på bildene.. for dette gikk fort..
Og etter noen få sekunders flukt rundt huset.. så går vaktmesteren inn for landing i en påle rett ved huset,,,
Ja det er mer i naturen enn vi mennesker makter å forstå. Og da vi senere på ettermiddagen var til en annen tante av madammen, noen hundre meter unna – hva annet fant jeg når vi var klare til å dra og gikk ut…
Og jeg som trodde jeg kunne ta vare på min egen bil, og i alle fall IKKE trengte noen vaktmester til det…
Og i dag skulle vi hjem, men nå blåser det så vi har funnet ut at vi roer oss ned til i mårra.. så ha en vakker dag alle sammen 
Copyright alle bilder: Jan Håkonsen
Haha… utrolig historie! Det er mer mellom himmel og jord enn vi aner… .
Margrethe: Ler,, ja det er i alle fall sikkert
og den er faktisk sann også 
De følger med, og jeg tror de er en del klokere enn hva vi gir de kreditt for::)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Det har jeg erfart mange ganger,, dyr er ikke å kimse av på noen som helst måte
Jeg forbinder måker med sjø , skrik og skrål. Dette eksemplaret var vakkert.Tror tanta har rett jeg, at fuglen passer på! Forresten, hvorfor er du så sikker på at det er en hunnfugl bare fordi den speiler seg..?
Finnes da mannfolk som står foran speilet også! 
Humoristisk og artig innlegg! 
Så flotte bilder, spesielt likte jeg nærbildene av måka der hun titter gjennom vinduet.
karidansen: Ja jeg vet jo at enkelte menn også gjør det, og i omfattende grad også. Men var nå mest måten måka titta på meg gjennom vinduet.. haha
Liv: Takk.. ja den var ikke mye sky gjennom vinduet
Hehe…så artig
En sånn vaktmåke kunne jeg egentlig også ønsket meg. Ikke at jeg synes måker er så vakre, men det er jo så spesielt å ha en sånn venn 
Men, jeg har jo Pus. Det får vel holde det tenker jeg
Flotte bilder også. Er ikke hver dag man får muligheten til å ta nærbilder av fugler generelt sett
Eva: Takk skal du ha
Nei det var litt spesielt 
Så morsomt med en måke som “vakthund”
Morsom historie, og flotte bilder
Den Blå Steinbukk: Takk skal du ha.. og historia er faktisk sann også