Man måtte være tilstede og midt opp i det for å skjønne det. Det var nesten utrolige opplevelser som vakte oppsikt langt utenfor de indre kretser. Ut fra ingenting, vokste det frem en uforklarlig entusiasme og engasjement rundt håndball i ei lita bygd UTEN noen idrettshall og med elendige treningsmuligheter.
Jeg kommer til å klippe litt fra aviser og kommentarer fra perioden 1977 – 1985.
Sesongen 1977/78 tok Rognan kretsmesterskapet i klassene 13 år, 15 år, 17 år og dameklassen. For damelaget sin del betydde dette kvalifiseringsspill til nordnorsk 2. divisjon. Laget reiste til Sørreisa og slo Tromsdalen IL 8 -9!! I avisen Nordlys kunne en lese 28. mars 1977: «Egentlig er Rognans prestasjon langt større enn 2. divisjonsbilletten tilsier. Rognan er et lite sted uten idrettshall. Rognan-damene trener i et samfunnshus som egentlig er stedets kinosal. Hva størrelsen angår er det om lag en tredjedel av en håndballbane. Å få fram et håndballmiljø i bygda og i tillegg et damelag i landsdelen toppdivisjon er en prestasjon det står respekt av.»
Dette er en del av de jentene og trenerne som klarte å realisere visjoner og drømmer frem til et fantastisk miljø og resultater. Det var helt sikkert andre med på ferden i denne perioden, men det er ikke det som er det viktige, men hva de klarte å få til sammen! De var faktisk NESTEN på tur til å rykke opp i eliteserien/1. divisjon i Norge.
Kvalifisering til norsk 1. divisjon 28. og 29. mars 1981 mot Lisleby og Fjellhammer, begge lag fra Osloområdet. Det ble tap mot Lisleby 17 – 12, men seier over Fjellhammer 15 – 16. Helgen etter var det klart for returoppgjør i Bodø. Berit Hansen hadde fått rødt kort i kampen mot Fjellhammer, og måtte derfor stå over denne kampen i Bodø. Rognan tapte begge kampene; 11 – 19 mot Lisleby og 11 – 18 mot Fjellhammer. Likevel – lærerikt for Rognanspillerne og god reklame for bygda.
Et minne som står som spikret i granitt, er den stemningen som var i den gamle “Oppblåsbare Idrettshallen”. Ja du leste riktig. Det ble innkjøpt en plasthall til kr 50.000,- som ble fraktet opp fra STK Skien på ca 10 lastebiler, og som ble montert over en asfaltert håndballbane. Hallen ble holdt oppe av luftrykket fra to vifter på 1,1 kw.
Det kunne vært skrevet, og burde sikkert vært det også – mye om denne perioden i Håndballmiljøet i Saltdal. Men alt har en ende, og i damelaget ble lagt ned rundt 1998.
Men NÅ har en gjeng med engasjerte jenter og stab rundt, mobilisert store visjoner og drømmer, og ønsker å gjøre det umulige mulig enda en gang. Så følg med,, dette kan bli utrolig spennende..
Her får du LINKEN til hjemmesiden til Rognan Idrettslag på Facebook. Det kommer en nærmere presentasjon av planer og laget etter hvert 🙂
Jeg gleder meg i alle fall 🙂
Flott historie som lever ennå! Heia 🙂
Oi, her fikk jeg vite mye historie på kort tid. Takk for infoen!:)
Margrethe: Takk og takk,, blir alt for mye tekst.. men ikke så enkelt å gjøre noe med det i et sånt innlegg 🙂
Silje Lien: Takk og takk,, ble vel mye tekst,, men ikke så lett å få det redusert 🙂
He-he, herlig å høre om jenter som spiller i plasthall 😀 Jeg har sett noen sånne i senere tid også, men moro at det blir noen flere som begynner igjen, men NÅ har dere en slags hall? Eller må de spille i oppblåstbar de også? 😉
Ja, det var litt av en prestasjon. Trening i et samfunnshus som er adskillig mindre i grunnflate enn ei håndballbane! Det beviser at man kan komme langt når bare motivasjonen er sterk nok: Spennende å se hva som skjer nå – om det “Umulige blir Mulig” – igjen! 😀
frodith: Hei og tusen takk 🙂 Jada,, vi har hatt Idrettshall ganske lenge nå.. så det er ikke det det skal stå på 🙂
karidansen: Hei og takk.. ja jeg er veldig spent jeg også.. jeg skal jo bidra med å skaffe sponsormidler til denne sesongen 🙂
Fantastisk å se at man ikke alltid behøver topp lokaliteter for å bli dyktige i sport. Men heller et slående engasjement, som virkelig liker det de holder på med, og yter sitt ytterste 🙂 Om hallen er en kinosal, plasthall eller en moderne idrettshall, det betyr jo faktisk lite. Synd de ble lagt ned, men kjekt at noen tar opp tråden igjen, og setter i gang på nytt 😀
Eva: Nei du sier noe.. det er jo ikke det fancye som er det viktige. men motivasjonen 🙂 Så vi får se hva som skjer 🙂