Når regnet trakk pusten..

Ja nå har vi kjørt rundt 1400 km i det siste, og vi skal vel ikke klage. Men det har vært en tendens til at vi har hatt en sånn her kar over hodet når vi har stoppet og skulle se oss om litt..


Jada, han, eller er det en hun? – Ja det var nå ikke det viktige. Men den ser en smule måpende ut over å bli fotografert midt i “vannlatinga”. Så plutselig så var det faktisk mulig å ta seg en spasertur rundt i boligområdet der vi er nå. Mens gutten sparket fotball, så jeg tok et spionfoto av en arbeidsledig målmann…

Vi har jo vært her hos sønnen vår på Skedsmokorset mange ganger. Men det er vel første gang jeg har hatt “foto øyner” på når vi har tusla rundt en liten runde.. Det er tett mellom husene, men ganske så skjermet og inndelt i små “tun” mellom hvert område.


Men nå føler jeg meg jo sånn passe “snikete” å luske rundt i sånne tettbygde områder å knipse bilder, men jeg fikk tatt meg et knippe med blomsterbilder fra de små felles områdene der..


Men det er jo ingen tvil om at hele området er fokusert på unge familier med barn, så det er flust med godt vedlikeholdte lekeområder..



Og med mange fine detaljer på når man studerer litt nærmere.. og også områder for ball aktiviteter og mulighet for akebakke om vinteren…



 

Ja selv for en som er oppvokst og vant med enebolig og store tomter, så føles det som det går an å trives her 🙂 Og det er jo sikkert romantisk å gå tur i høstmørket på de smale stiene og under forseggjorte små gatelys 🙂

Ha en fortreffelig fredags kveld alle sammen 🙂

11 kommentarer

Siste innlegg