Saltdal var i tidligere tider kjent som bygda der nesten alle bygde båter, enten på Rognan eller på gårdene langt fra fjorden. Det ble produsert nordlandsbåter som ble benyttet over hele Nord-Norge. Båtene ble på begynnelsen av 1900-tallet gradvis motorisert og båtbyggerne på Rognan fulgte med i denne utviklingen. Med nye båttyper som var større og tyngre ble båtbyggingen stadig mer konsentrert på Rognan. I dag er båtbyggingen ikke lenger noen stor beskjeftigelse.

Teksten ovenfor står å lese på Wikipedia. Og stemmer ganske så bra. Spesielt interesserte kan gå inn og lese via denne linken HER

Og i mange år var det ganske så dødt i fjæra. Ærverdige Verftslokaler ble sakte men sikkert samlingssted for kultur. Og mye stod tomt. Men så skjedde det noe… Dørene var plutselig åpne og jeg kunne ane aktivitet innenfor.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg har jo vokst opp med et sydende liv i fjæra. Og som tillitsvalgt innen gamle Jern og Metall og senere Fellesforbundet, i mine unge dager, var jeg opptatt av aktiviteten. Og jeg er fremdeles særdeles opptatt av næringsutvikling. Jeg ble møtt av sveiserøyk og en utrolig hyggelig ung mann. For han så var det den naturligste sak i verden å reise fra Sortland til Rognan for å hjelpe en kompis med å realisere en drøm og en ambisjon. Det var jo aluminiums båter som sist ble bygd i disse lokalene, så sjekk gjerne firmaet til denne karen.. HER

Men hva ser jeg bakom sveiserøyken…

Jeg spurte selvsagt om jeg kunne ta meg en tur inn i selve båthallen å se. Og det var ikke problem i det hele tatt. Men først tok jeg noen bilder av det denne greie karen holdt på med. De skal nemlig bygge om den gamle slipen sånn at de kan ta inn båter sidelengs.

Det er nesten sånn at man blir beruset av blandingen av duften av metallarbeider og trearbeider. Duften fra mine barndoms opplevelser i fjæra blir plutselig så utrolig levende. Og jeg blir overveldet. Her er jo fullt av gamle og prektige båter..

Og det er vel denne de var kommet lengst i restaureringen av. Se det håndverket og de linjene. Er det ikke vakkert og en fryd for øyet?

Man kan jo nesten bli “religiøs” av så det gamle håndverk leve i beste velgående. Men jeg banner inni meg for at Nordland Fylke la ned den eminente båtbyggerlinja på videregående skole her. DET var en tragedie jeg neppe kommer over… Når dette bordet kommer på plass..

Så blir det seende sånn ut,, Det er bare SÅ vakkert…

Og det er ikke måte på hva de klarer å tette av råtten elendighet…

Jeg er så langt fra inne på trebåt bygger kunsten.. men jeg aner en viss sammenheng når jeg fant denne på gulvet–

Ja det var med bankende hjerte jeg vandret rundt der og titta og snuste inn den herlige duften. Og jeg må si jeg beundrer de som har guts og ståpåvilje til å sette i gang med dette, Og utenfor ligger jo fjorden, og det har sjelden vært så mange båter ved kai her som nå. Ja bortsett fra under de nylig avvikla Trebåtdagene…

Nå glemte jeg dessverre å få rede på hvilket navn firmaet vil få. Men det kommer jeg helt sikkert tilbake til. Og om noen lesere vet det, så si gjerne fra. Det står stor respekt for de som vil bidra med kompetanse og visjoner for at kystkulturen skal leve.

For de som har lyst å se video av bygging av slike trebåter, så legger jeg ut samme linken jeg har brukt i et annet innlegg. Det er fra byggingen av Jekta Brødrene, og den ble bygget i de samme lokalene som jeg har bilder fra i dette innlegget.  Klikke HER

Jeg takker for at jeg fikk ta en titt og ta bilder fra lokalet, og ønsker eiere og ansatte lykke til med å realisere dette.

Alle bilder: Jan Håkonsen