En stille morgenstund..

Det glitrer av sol i speilblank sjø.

Høsten velsigner alt som vil dø.

Brer sine farger over hvert blad.

Hvert strå og hver blomst som sommeren gav.

 


Hva fant du i sommer, der du satte spor.

Er det på sjøen at gleden din bor?

Når vinden rusker i hår og på kinn.

Kjenner du livsgleden trenge seg inn?


Eller ble sommeren fattig og tung.

Druknet ditt håp i et fattig sekund.

Fylte ditt øye med tårer og smerter.

Gjemte minner i knuste hjerter.


Jeg håper så visst at gleden ble din.

At du lyktes med å slippe den inn.

At du stiene fant som du kunne gå.

Mot fremtiden som du så gjerne vil nå.


Livet er som naturens prakt.

Røtter kan rives opp med makt.

Men det kan gro med sugende kraft.

Du har bare ett, la det ikke gå tapt.


Som sildrende vann i bekker og elv.

Livet må leves av deg selv.

Som årstider flagrer og kommer og går.

Det er dagen i dag som du vet at du får.

 

Bilder og tekst: Jan Håkonsen, fotografert og rimet 02.09.15

 

 

 

 

 

 

 

24 kommentarer

Siste innlegg