Når det blir sånn at man må vandre i korridorer på sykehuset. Da blir både tanker og steder preget. Alt flyter over i hverandre.. Men så kan det skje ting som vekker deg opp. Som når vi gikk en tur.. fant et par med noe vakkert på armen. Når vi traff et par i heisen.. med en vakker mage…

Det fikk meg til å tenke noen tanker, prøve å sette ting i et perspektiv. Og da kom disse ordene ned på papiret.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

Midt i blant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Teksten er min og bildene lånt 🙂