Hat…

Det skjer mye i vår verden, tragiske og vonde ting.. og grobunnen for hat ser ut til å vokse ut av kontroll…

 

Det skjærer en kniv inn i mitt hjerte.

Så blodig og farget av år med smerte.

Vårt herlige land med dets overflod.

Her lever det folk som ønsker seg blod.


Vi rømte fra krig i vårt eget land.

Vi eldes med glede på Spanias strand.

Frihet og fred og ressurser som få.

Men hat og forakt vil du dele på.


Hovmodets ansikt og grusomme blikk.

Det slukker mitt smil og den gleden jeg fikk.

Fra liv i raushet fra folk og natur.

Nå skapes det hat som på allting snur.


Hvor henter du hatet, hvor kom det fra?

Hvem sådde det i deg og næring det ga?

Ser du hånden du nekter å klemme?

Enser du sårheten i en stemme?

 

Det brenner som ild på min nakne hud.

Min sorg og fortvilelse strømmer ut.

Måtte en dag dette hatet bli slukket.

Hovmodets dør for alltid bli lukket.

 

Dette er skrevet de siste dager, ut fra mine tanker og mitt ståsted. For de som ønsker og vil og føler for det så kan det deles ut fra eget ønske.

12 kommentarer

Siste innlegg