Når man må være på sykehus over lang tid, så ser man mange skjebner. Og noen mennesker får man et spesielt forhold til. Kommer ganske så nært i de sykdommer som herjer. Og ikke så rent sjelden får vi bare et kort og intenst bekjentskap før de er borte.

Slik gikk det for flere vi fikk et forhold til, og jeg klarte bare ikke å la være å skrive noen ord. Jeg vet jo det er mange som føler og har følt det slik, så jeg velger å dele det på denne måten.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Til Herøy og Værøy.

Tanker er mange i sorgen. Når enden den ble så stutt.

Det ble så intimt og så herlig på rommet som deltes til slutt.

Der lå to vakre kvinner, med humor så ekte som gull

De smilte og lo og ertet, med herlig og kjærlig tull.

Nå sitter vi her i kvelden, og tenker tanker så sår

Når venner vi knapt har fått kjenne, forsvinner og fra oss går.

Og rundt oss i dager vi gikk der, var skjebner så åpne og god.

Men enda så ebbet ut livet, og bort i fra oss de dro.

Venner vi aldri fikk kjenne, og klemme som venner må.

Med håpet og tanker vi delte, så fattig det høres ut nå.

Takk alle som er der og deler på tanker og ord,

Vi kan ikke sorgen dempe, men aner hva i den bor.

Tekst og bilder  Jan E. Håkonsen