I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.

Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.

Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover.

På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel

Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter