Jeg har tatt Planteskola, eller er vel rettere å si at “den tok meg”. Og jeg var ikke alene i bygda. I mange år så var dette den desidert største arbeidsplassen i sesongen, både for husmødre og ikke minst skoleungdom.
Selv om veiskiltet ennå er synlig, i likhet med små “klatter” med granskog i fjellsida, så er Rognan Planteskole nedlagt. Men om du har lyst så kan du lese litt Historikk ved å klikke – HER
Men selv om Planteskola er nedlagt, så eksisterer alle bygninger ennå, og som man ser så gjør grana det også.
Jeg begynte jo å jobbe der før jeg begynte på skolen omtrent. Jeg skulle jo bare besøke min storesøster som jobba der. Men formannen syntes jeg gjorde så god jobb at jeg fikk min første Lønning 😀
Dessverre så finner jeg ikke så mange bilder fra den tiden. Da foregikk alt på friland, både såing og prikling av småplanter til høsting og bunting og klart for planting i fjell og skog. På det meste så var omtrent alt av ledige arealer i bygda tatt i bruk.
De siste årene så foregikk alt i Drivhus av ulike typer. Men som man kan se på avstand så har tiden satt sine spor…
Og kommer man på nært hold så er dette enda mer tydelig. Det samme er jo de store snømengder om har tynget byggverket.
Men ennå er det en viss bruk av det største drivhuset. Så vidt jeg har klart å finne ut, så er det lagring av for til rein. Om jeg tar feil så beklager jeg det. Men uansett så er det god plass, og godt med utlufting 🙂
Flere sentrale steder nært sentrum, kan man enda se rester fra denne tiden. Her rundt kirka og campingplassen. Om du vil lese litt om Skogplantingens historie, så klikk HER.
Det var etter min mening et eksempel på feilslått politikk, i alle fall mange av de steder her i nord hvor gran ble plantet. Men selv om Norge “gror over” i li og fjell, så plantes det skog som det ikke er gjort på mange år. Bare ta en titt på statistikken HER.
Men de plantene er ikke produsert på Rognan, det er sikkert. Her er det bare minner igjen. Det tragiske er jo at hele dette området ble for noen hundre år siden gitt av private grunneiere til Prestegården – for å få prest til bygda.
Den eneste bygningen som er bebodd i området, er bestyrerboligen. I dag ønsker småbrukere å kjøpe området til dyrking. Men Statsskog/Opplysningsvesnets Fond skal jo ha en formue for arealene. Jeg tar forbehold om dette stemmer, men les mer om dette HER.
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen (med unntak av de minste som er googlet)
#rognanplanteskole #statsskog #skogplanting #gran #Saltdalkommune
Dette syns jeg de absolutt burde få til igjen. Hvor viktig er det ikke med slik kunnskap? Jeg har selv lyst å starte å plante alt fra urter til trær og aner ikke hvor jeg skal begynne. Skulle gjerne lært fra jeg var liten 🙂
Ja, det er ikke alt som varer evig. Men skog er jo fint da, selv om det jo ikke trenger å bli overgrodd 🙂
Koselig med litt historikk 🙂
Eva: Nei det er sant 🙂 Og mye av historia ”henger” jo igjen.. som sorte flekker på så mange steder i naturen, Gran hører jo egentlig ikke hjemme i naturen her i nord. Den voks jo ikke vilt nor om Polarcirkelen før skogplantinga startet
Henriette: Du får lese mine Drivhus innlegg 🙂 Det er bare å begynne å så og plante,, og finnes masse info på nettet 😀
Dette var morsom og spennende lesing! Midt i blinken for en skau-jente som meg… hehe 🙂
Ja, sånn kan det gå. Planteskole for gran i nord? Det visste jeg slett ikke. Det fikk fram minner fra barndommen da pappa hadde bestilt planter. Så var det ut i skogen for å få dem på plass fortest mulig. Kjempeartig var det å se hvor fint de vokste til og i dag har de trærne blitt store.
natheless: Ja det dukker opp minner i sånne sammenhenger. Det var en stor Planteskole faktisk.. før den ble lagt ned for ikke så veldig mange år siden 🙂
Margrethe: Smiler. joda jeg tenkte da litt på deg når jeg vandret litt rundt der 😀
Så artig lesning. Kanskje også fordi min far plantet skog i sin tid. All skogen uti havgapet i Øygarden var det stort sett han og en liten gruppe som tok seg av. Han var utdannet agronom og veldig opptatt av skogplanting. Husker etter at han hadde fått Alzheimer og satt og sløvet så tøyset vi med han og sa at der for tømmerbilen på veien. Da kviknet han til gitt…:)
maiken: Smiler,, er nok mange som din far rundt om i landet 🙂 Som har vært med på det 🙂 Og kjenner jo litt til hvordan det må ha vært for dere 🙂 Vi har jo vandret i sykehjems korridorer i veldig mange år nå, både med svigermor og min far – og nå min mamma som blir 93 år neste uke. 🙂 Enkelte ting glemmes aldri 🙂