Iskaldt, bitende kulde som intet kan stoppe.
Naturens klukkende glede stivner i fallet.
Alt liv er som borte.
Selv sukkende håp forsvinner i kallet.
Så nakent, så sårbare livene våre er.
Vi tror de er våre til evige tider.
Livet og døden er nær.
Vi ser ikke skillet før smertene lider.
En Engel, som lyser den mørkeste natt.
Er det symbolet om håp i all kulde og is?
Eller farvel til de som er dratt?
En engel og is, kontraster som stormer og bris.
Tanker, som vandrer som bølger på urolig hav.
Som strekker sitt håp mot himmel som nakne trær.
De tanker du fikk og gav.
Tankenes kraft kan varme, hvor kaldt det enn er.
#is #ice “frozenwater #angel #engel #engelisnø #tankeneskraft #hope #håp #livetsmysterier
12 kommentarer
Veldig fint…ja en gang tenkte man at livet varte “evig”..men når man har mistet flere av sine nærmeste skjønner man hvor viktig det er å ta vare på livet mens man har det.. Gode ønsker til deg og dine <3
Herlige ord og bilder <3
annebe: Tusen takk snille du 🙂 Og veldig sant 🙂
Etdiktomdagen: Tusen takk 🙂
Vakkert og kaldt. Ja, livet er skjørt og man må ta vare på det når det er her <3
Iskaldt og vakkert!
frodith: Veldig sant 🙂 Tusen takk 🙂
Min matgale verden: Tusen takk 🙂
Så nydelig dikt! Og flotte bilder! Når du skriver sånn til ettertanke… liker det! Klem 🙂
Veldig vakkert, både tekst og bilder.
Margrethe: Tusen takk snille du 🙂
maiken: Tusen takk 🙂