Bare en tørrpinne

Rett opp nakken og slå ut med armen.

No’ lætna han litt og peisa på varmen.

Men næsa ble lang, også denne gang.

Men jaggu vi prøvde med sjarmen.

Skjælven i kneann når skyggen è først.

Når noen vil være den første og størst.

Når nye røtter, omkransa føtter.

Trængs ikke tanken en gang på en trøst.

På rekke og rad, i sorg og glede.

Vi vandrer forbi, men var vi tilstede?

Forskjellig og like, fattig og rike.

Når rota dør, kan ingen den frede.

Man er kanskje lik denne “Gubben i Kvisten”.

Som gjerne blir med på å leke “Sisten”.

Med stavrende føtter, og halen som støtter.

Glemmer at livet også har “fristen”. 

Jeg ser i mot sky, mot sola med smil.

Nå er det jo ikke den minste tvil. 

Skrotten er gammel, med rammel og skrammel.

Strammer seg opp, med et forsøk på stil.

 

#nårdetskranter #løfter #væretilstede #gubber #kvister #tørrpinne

Siste innlegg