Det ska bo folk i husann..

Det var lys i vindu og blonder som hang.

Der bodde det folk en gang.

Det var lyder og latter i ekkoets klang.

Om du lyttet du hørte en sang.

Nå renner tomhetens tårer mot jord.

Stillheten gjemmer hvert ord.

Det står så mange sånne minner om et liv som var, rundt om i vårt vakre land. Disse bildene har jeg tatt på Storjord, Tverråmoen og Ljøsenhammeren. Om du har en liten historie knyttet til bygningene, så vær så god.

For oss som har levd en stund, så kommer unektelig ordene “Av jord er du kommet, til jord skal du bli….” Men intet bilde klarer å gjenskape det som har vært.

Man kan sitte og spekulere og filosofere over det. På en rar måte så er ikke slike forfall stygge, men gir en sår og vemodig følelse av ydmykhet og respekt. Da kan man samtidig nynne sammen med Kari Bremnes – klikk HER.

Denne rosen står i vår hage, og vi kaller den for Prestegårdsrose. Den skal visstnok være veldig gammel også. Med den ønsker vi alle en riktig flott sommerkveld.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

10 kommentarer

Siste innlegg