Det var lys i vindu og blonder som hang.
Der bodde det folk en gang.
Det var lyder og latter i ekkoets klang.
Om du lyttet du hørte en sang.
Nå renner tomhetens tårer mot jord.
Stillheten gjemmer hvert ord.
Det står så mange sånne minner om et liv som var, rundt om i vårt vakre land. Disse bildene har jeg tatt på Storjord, Tverråmoen og Ljøsenhammeren. Om du har en liten historie knyttet til bygningene, så vær så god.
For oss som har levd en stund, så kommer unektelig ordene “Av jord er du kommet, til jord skal du bli….” Men intet bilde klarer å gjenskape det som har vært.
Man kan sitte og spekulere og filosofere over det. På en rar måte så er ikke slike forfall stygge, men gir en sår og vemodig følelse av ydmykhet og respekt. Da kan man samtidig nynne sammen med Kari Bremnes – klikk HER.
Denne rosen står i vår hage, og vi kaller den for Prestegårdsrose. Den skal visstnok være veldig gammel også. Med den ønsker vi alle en riktig flott sommerkveld.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen
Ikke mye igjen av det huset nei…tenker ofte over hvordan folk som levde før hadde det ! Rørende ord om det som en gang var :)) Nydelig rose dere har i hagen..ligna på en peon syns jeg 🙂 God natt :))
annebe: Veldig sant 😀 Ligner sikkert fordi jeg forstørra den litt 🙂 Natta og sov godte 🙂
Åååå…. så trist og nostalgisk og rørende… tårer her…. Trist med slikt forfall, men det ga mulighet for vakre ord og bilder! Tusen takk 🙂
Margrethe: Klem 🙂
Flott lesning, og så fine bilder. De gir mange tanker om hva og hvem som har bodd der.
Jeg synes det er så spennende med fraflytta hus og bruk. Vemodig og fascinerende på samme tid.
Nydelig rose! 🙂
Gamle ting har sin sjarm.
Fin rose:)
HeidiElise: Tusen takk skal du ha 🙂
Ligaya: Tusen takk 🙂
Har vært fasinert av gamle ting så lenge jeg kan huske. Det har sin sjarm. 😊
naturoghund: Veldig sant 🙂